Hvordan er der for deg å lese i journalen din?

[AnonymBruker]

Jeg skammer meg selv om jeg ikke har hatt noe avvikende oppførsel (suicidalitet/depresjon).

Anonymkode: dde38...bcd

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg skammer meg selv om jeg ikke har hatt noe avvikende oppførsel (suicidalitet/depresjon).

Anonymkode: dde38...bcd

Hva er det du skammer deg over i journalen? Kanskje du burde stoppe hvis det vekker dårlige følelser❤️

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (8 minutter siden):

Hva er det du skammer deg over i journalen? Kanskje du burde stoppe hvis det vekker dårlige følelser❤️

Jeg skammer meg over å ha trengt hjelp/at jeg trenger hjelp. I mitt hode burde jeg ha klart meg selv. Ja, kanskje jeg ikke burde lese mer. Takk❤️

Anonymkode: dde38...bcd

[Everybody]

Det er ingenting å skamme seg over. I somatikken skrives det også journaler, bare kanskje ikke så beskrivende som ved psykiatrien. Jeg leser ikke mine journaler.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (31 minutter siden):

Det er ingenting å skamme seg over. I somatikken skrives det også journaler, bare kanskje ikke så beskrivende som ved psykiatrien. Jeg leser ikke mine journaler.

Skammen er der uansett, men takk❤️

Anonymkode: dde38...bcd

[AnonymBruker]

Har alltid blitt provosert, lei meg og oppskaket av å lese journal, allikevel har jeg gjort det i de årene jeg har hatt noe med dps å gjøre. Grunnen er at jeg aldri har hatt en behandler som har tolket ting riktig, etter min mening da. Det har vært provoserende beskrivelser og antagelser i journal, og det som har vært viktig for meg har gjerne blitt helt utelatt. Kjemien mellom meg og behandler har vært bånn i bøtta og lite tillitsfull. Har måttet holde meg selv tilbake fra å lese journal på kvelden osv., fordi jeg vet at jeg ikke kommer til å sove om jeg blir frustrert og sint, opprørt over flere timer. 

Et vidunder: jeg har ny behandler og har hittil lest notater fra alle tre timene hittil. Jeg finner ingen feil, grunnløse antagelser, og jeg ser at vedkommende har oppfattet humøret og stemningen min helt riktig, til og med mer nøyaktig enn jeg klarer å tilordne det selv. 

Hun skriver også mer nøytralt og ikke preget av sensasjonsmomenter. F.eks. skjønner hun at det ikke er viktig å skrive at jeg kjørte 130 kmh av ingen grunn, eller at jeg ut av det blå prøvde narkotiske stoffer en helg i fjor... Grunnen til at jeg forteller det er jo nettopp at det er utypisk meg, noe som kjennetegnes ved at jeg føler på å ha mistet kontroll i ettertid osv. Altså: en mulig hypoman episode f.eks. De andre ville ved slike skildringer skrive om at de antar at jeg har et rusproblem (selv om poenget mitt var at jeg ALDRI ruser meg. Jeg er overrasket selv og gir eksempler på hvorfor), tenke at jeg generelt ikke respekterer loven o.l. - kort sagt misse på hovedpoenget helt, og skrive ned alt jeg har sagt på en mest mulig forvrengt og misforstått måte... En slik journal får en opprørt!

En journal som er mindre avslørende, mer objektiv og ikke full av tolkninger som ikke har vært etterspurt eller uttalt i samtalen, kun i behandlers hode og deretter skriftliggjort som om det var eneste rette slutning, det er opprørende! 

 

 

Anonymkode: 8f533...e07

[Everybody]

 

Sånn gjør jeg når jeg blir sint for noe de har skrevet feil.

[AnonymBruker]

Før leste jeg ikke så vet ikke hva som står. Nå hos dps er jeg fornøyd, han er kort og enkel. Ikke noe feil 

Anonymkode: 54eb2...564