Er ikke "jeg vet ikke hvor mye mer jeg klarer" tydelig nok for å beskrive hvor mye jeg sliter?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for gode spørsmål, jeg skal ta å skrive litt i kveld om hvordan jeg har det. Kanskje kunne jeg vist det frem og? Kanskje lettere å forstå meg da... jeg vet ikke.

Anonymkode: d7cc3...02e

Tror det er lettere å forstå skrift eller utfyllende ord. Dette går over, det er drit å ha det sånn. Du trenger noe som tar tankekjør mer. Det er slitsomt. 

Anonymkode: 85f08...38b

[AnonymBruker]

Glitter skrev (14 minutter siden):

Det er jo vanskelig for meg å vurdere. Når jeg har vært så dårlig som deg så har jeg blitt innlagt. Men som oftest har jeg da bedt om det selv. 

Kommunen har aldri fått meg innlagt feks. 

Meningen har vært at jeg tar ansvar og ber om det selv. 

Før ble jeg stadig vekk tvangsinnlagt av politiet og legevakten. Så det har vært en prosess med å lære seg å be selv om hjelp. 

Nå klarer jeg det fint. 

Hvis du tenker økt hjelp hjemme vil funke så må du be tydelig om det. Det er nå åpenbart at du vil ikke få hjelpen tilbudt du må be om den selv. 

Jeg blir litt frustrert på dine vegne. For du hinter svært mye også får du ikke responsen du vil ha. Men da MÅ du bli mer tydelig. 

Skjønner. Takk for at du deler meningen din. Kanskje jeg skulle vurdert innleggelse sånn egentlig... Kan kanskje diskutere det med hjelpeapparatet hva de tenker? Du har rett i at jeg må bli mer tydelig. Jeg skal forsøke bare si det rett ut: "Jeg sliter veldig og tenkte det ville være fint med ekstra hjelp hjemme om det er mulig? Jeg tror det ville hjulpet meg".

Anonymkode: d7cc3...02e

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Skjønner. Takk for at du deler meningen din. Kanskje jeg skulle vurdert innleggelse sånn egentlig... Kan kanskje diskutere det med hjelpeapparatet hva de tenker? Du har rett i at jeg må bli mer tydelig. Jeg skal forsøke bare si det rett ut: "Jeg sliter veldig og tenkte det ville være fint med ekstra hjelp hjemme om det er mulig? Jeg tror det ville hjulpet meg".

Anonymkode: d7cc3...02e

Det kan være en start. Så kan du evt spørre om de tenker innleggelse er på tide eller om dere skal prøve med økt hjelp hjemme. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for gode spørsmål, jeg skal ta å skrive litt i kveld om hvordan jeg har det. Kanskje kunne jeg vist det frem og? Kanskje lettere å forstå meg da... jeg vet ikke.

Anonymkode: d7cc3...02e

Kjempegod ide!

Anonymkode: f5fd1...80d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er riktig. Innleggelse er ikke nødvendigvis hverken nødvendig eller nyttig selv om man er suicidal. Spiser du, sover du, har du venner, dusjer du litt? 
 

Jeg har BP1 og vært innlagt bare én gang på 25 år med sykdom. Jeg har ikke ønske om innleggelse og er jeg suicidal så sier jeg det ikke til noen mens det står på. Vi er ulike alle sammen. 

Anonymkode: 85f08...38b

Jeg spiser stort sett i alle fall ett måltid om dagen, sover veldig mye, har ingen venner, forsøker dusje når jeg må.

Jeg er så redd for å dø at jeg tør ikke annet enn å være ærlig om selvmordstankene nå. Høres kanskje rart ut å være redd samtidig som å ha ett ønske om å ta livet mitt? Men det er litt sånn det er for meg... 

Anonymkode: d7cc3...02e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tror det er lettere å forstå skrift eller utfyllende ord. Dette går over, det er drit å ha det sånn. Du trenger noe som tar tankekjør mer. Det er slitsomt. 

Anonymkode: 85f08...38b

Ja, jeg håper det. Det har du rett i, tankekjøret er virkelig slitsomt. Men vet ikke om der finnes noe som kan ta det bedre?

Anonymkode: d7cc3...02e

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Det kan være en start. Så kan du evt spørre om de tenker innleggelse er på tide eller om dere skal prøve med økt hjelp hjemme. 

Ja, det høres ut som en god plan. Det skal jeg gjøre.

Anonymkode: d7cc3...02e

[AnonymBruker]

Stakkars deg ❤️ husk at du er hovedpersonen og du er i fokus. Si det akkurat som det er, de har hørt det meste før. 
Skriv ned. Du føler deg slik og slik, og det gjør at du får tanker som at du ikke ser vitsen med å leve.. ja du må være helt direkte så de oppfatter hva du sier. Ikke kamufler ordenene dine, og tro at de skjønner. De er ikke tankelesere og du må fortelle de hvor stort lidelsestrykk du har. 
bruk tall. Fra en skala fra 0-10 der 10 er helt på det verste så skriv hvor på skalaen du føler deg. Bare ved å få dette ut og snakke om det kan lette situasjonen din. Det å snakke med en psykolog og gå derfra uten å få sagt det innerste og ikke følt deg forstått er ikke en god følelse. 
bare vær helt ærlig. Ikke skam deg over det du føler og tenker. Husk at alle mennesker kan komme dit at en får slike tanker, og du er viktig ❤️ ta deg selv på alvor å kjemp for deg selv 

Anonymkode: 90366...3be

[snusmumeriken96]

Du er ikke alene, tror jeg er på mitt siste selv. Men fortsetter å leve av en eller annen merkelig grunn. Sånn er livet for mange tror jeg.