Kjenner du at lever eller overlever?

[AnonymBruker]

Jeg er mest på å holde ut time for time, men kan kjenne at jeg lever midt i en treningstime.

Anonymkode: 39477...52f

[lavender]

Akkurat nå føler jeg at jeg bare overlever. I gode perioder så er jeg ett sted imellom.

[AnonymBruker]

Hvilket innhold har dagene dine i dårlige perioder?

Anonymkode: 39477...52f

[AnonymBruker]

lavender skrev (43 minutter siden):

Akkurat nå føler jeg at jeg bare overlever. I gode perioder så er jeg ett sted imellom.

Samme her

Anonymkode: e4164...14b

[Den forsvunne diamanten]

Akkurat nå overlever jeg bare.

[AnonymBruker]

Den forsvunne diamanten skrev (4 timer siden):

Akkurat nå overlever jeg bare.

Du drar aldri ut å gjør morsomme ting med venner en gang? Sitter bare inne? 

Anonymkode: f5ac6...9ac

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du drar aldri ut å gjør morsomme ting med venner en gang? Sitter bare inne? 

Anonymkode: f5ac6...9ac

Hvorfor kommer du med en påstand om mitt liv som du ikke vet noen ting om?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du drar aldri ut å gjør morsomme ting med venner en gang? Sitter bare inne? 

Anonymkode: f5ac6...9ac

Mange gjør ikke det. Jeg har ingen venner.

Anonymkode: f4789...0f7

[AnonymBruker]

Tenker det er viktig å selv ta tak i vanskene en sliter med. For å få et godt liv der man lever må man selv gjøre endringer. Endringer er ofte skumle og vanskelige. Derfor er det tryggere å bli i det vanskelige. Men å komme seg ut blant folk, finne en arena en kan treffe folk og knytte vennskap er viktig for helsa. 
sette seg små mål. 
Problemet er at vi lever i fortiden og grubler på hva som har skjedd og det negative, og ser håpløst på framtiden.. så går dagene og ukene uten at en faktisk er tilstede i nuet. Her og nå. Det er i dag vi lever, og vi vet ingen hva morgendagen bringer. 
Det som har vært er bare et minne.. noe man husker. 
selv om det selvfølgelig påvirker oss, må vi ta et oppgjør med det som har vært og prøve legge det bak seg og se fremover. 
 

Anonymkode: aad82...505

[Glitter]

Jeg vet ikke helt. Av og til føler jeg at jeg lever. Som da jeg var i Trondheim hos min venninne eller da vi gikk min første fjelltur etter at jeg fikk endel skader for to år siden. Eller når jeg synger og danser. Men store deler av tiden eksisterer jeg bare. Kjenner på mye kjedsomhet og ensomhet. Er vel derfor jeg drikker. Likevel har jeg det jevnt over bedre nå enn hva jeg har hatt siste årene. Det tror jeg handler hovedsakelig om medisiner. Når rusingen er en slutt på så skal jeg jobbe med noe. Da vil jeg kanskje føle litt mer at jeg lever. Ha et formål, treffe kolleger osv.