Pasienter i psykiatrien

[GammelLurker]

Hvorfor synes noen psykiatriske pasienter det er greit å være ugreie mot personale på avdelingen. Tror de at siden personale ikke kan være som folk ute i samfunnet, at det blir tryggere å skjelle dem ut? Hvorfor denne respektløstheten fremtredende for det første? Psykisk sykdom har ingenting å gjøre med frekkhet. Det er da snakk om å være frekk, og ja, veldig umoden.

[Glitter]

Aner ikke hvorfor. Jeg har aldri sagt et skjevt ord til de ansatte. De er det for å hjelpe. 

[Everybody]

Man kan bli frekk og sint hvis man er veldig syk. De ansatte kan også være provoserende og oppføre seg på måter så man blir sint.

[Glitter]

Everybody skrev (2 minutter siden):

Man kan bli frekk og sint hvis man er veldig syk. De ansatte kan også være provoserende og oppføre seg på måter så man blir sint.

Man kan bli sint uten å være frekk. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Man kan bli sint uten å være frekk. 

Er hold kjeft frekt sagt i sinne? 

Anonymkode: b622e...bbb

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er hold kjeft frekt sagt i sinne? 

Anonymkode: b622e...bbb

Ja det synes jeg. Men sånt kan skje at det glipper ut. 

Endret 23. august 2023 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Ja det synes jeg. Men sånt kan skje at det glipper ut. 

Jeg sa en gang at en som jobbet der var så evne veik at det var utrolig at hun kunne gå på to bein. 

Anonymkode: b622e...bbb

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg sa en gang at en som jobbet der var så evne veik at det var utrolig at hun kunne gå på to bein. 

Anonymkode: b622e...bbb

Har sagt ting jeg også, men til folk i mitt private nettverk. Ikke til de. 

[Everybody]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg sa en gang at en som jobbet der var så evne veik at det var utrolig at hun kunne gå på to bein. 

Anonymkode: b622e...bbb

Hvorfor ble du provosert?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (15 minutter siden):

Hvorfor ble du provosert?

Det var i forbindelse med en kortvarig tvangsinnleggelse. Jeg fikk et brødhue som kontakt og hu var kun i veien. Men hun måtte visst være der uten logisk forklaring så da sa jeg det for å såre sånnn at hu skulle gå, men hu gikk ikke. Så det var vinning i spinning. 

Anonymkode: b622e...bbb

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det var i forbindelse med en kortvarig tvangsinnleggelse. Jeg fikk et brødhue som kontakt og hu var kun i veien. Men hun måtte visst være der uten logisk forklaring så da sa jeg det for å såre sånnn at hu skulle gå, men hu gikk ikke. Så det var vinning i spinning. 

Anonymkode: b622e...bbb

Åja, hun måtte fotfølge deg?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 minutt siden):

Åja, hun måtte fotfølge deg?

Ja hu måtte se på at jeg dusjet til og med. Hadde personalet 24-7 til og med mens jeg sov. 

Anonymkode: b622e...bbb

[AnonymBruker]

Er blitt kalt både det ene og det andre av akuttinnlagte psyke. Det handler om å ikke ta seg nær av det. Det er jo syke folk. 

Anonymkode: 5895b...bd9

[AnonymBruker]

de fleste er der jo for å hjelpe, men for mange syke så ser de kanskje ikke helt det. og når du blir strippet for alt av kontroll og verdighet så kan man få mange følelser.

Anonymkode: d8fe8...e59

[AnonymBruker]

Vil nok tro at det er sykdommen som gjør folk sinte. 
 

Anonymkode: b4c29...aa1

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil nok tro at det er sykdommen som gjør folk sinte. 
 

Anonymkode: b4c29...aa1

Absolutt. Jeg har selv en tendens til å bli skikkelig lett sint på mine foreldre når jeg er dårlig. Hvert minste spørsmål kjenner jeg irritasjon over og jeg klarer ikke la være å svare med en dårlig tone. Det blir så problematisk at jeg trekker meg unna de. Men så blir jeg bedre og plutselig kan jeg samtale normalt med de igjen. Det er kun mine foreldre jeg får aggresjon rettet mot. Kanskje fordi de står meg nærmest. Det faller meg ikke naturlig å bli sint på andre mennesker. De trigger meg ikke. Heldigvis er det stadig sjeldnere jeg blir sånn type agitert depresjon eller emosjonelt ustabile svigninger i form av plutselig sinne. 

Man er ikke et dårlig menneske av å slite med agitasjon ved depresjon eller andre lidelser. Men akkurat hva man sier til mennesker rundt seg det kan man i høy grad styre. Man bør selvfølgelig jobbe med å ikke svare med sur og høy tone slik jeg i dårlige faser kan gjøre med mine foreldre, men man har jo de følelsene man har. Så får man heller trekke seg litt tilbake hvis det er veldig ille. 

Og snakk om det med de en har rundt seg. Da i fredstid. Jeg har snakket med mine foreldre om det at jeg får sånn et sinne. Da skjønner de også bedre hva som skjer når jeg reduserer kontakten til skriftlig kommunikasjon. 

Og snakk med behandler og miljøkontakt om det. For å lufte temaet og for å snakke om hvordan håndtere det. For å komme med masse stygge ord så sant man ikke er psykotisk eller manisk uten kontroll på hva en sier og gjør, er ikke okei. Jeg synes ikke helsepersonell skal måtte tåle det. At noen blir sint ja. Men ikke masse drittslenging. Hvis jeg jobbet på akuttavdeling og pasienten klikket verbalt på meg så hadde jeg sagt at" jeg tenker vi kan prøve på en ny samtale litt senere da jeg ikke setter pris på alle ukvemsordene" også hadde jeg gått ut av rommet. Men da selvsagt fulgt opp det nye forsøket på samtale en halvtimes tid senere. Man kan ikke si og gjøre hva man vil fordi man er syk. Jeg har omtrent aldri vært i konflikt med helsepersonell selv om jeg har hatt agitert depresjon og borderline. Kun ei dame, men hun var direkte respektløs og ble tatt ut av teamet mitt. Jeg var verken sint eller frekk møt henne, men jeg reagerte på ting hun sa. Noe psykiateren min gjorde også. 

Endret 23. august 2023 av Glitter

[FjellOgDalar]

Når man ser verden med sykdoms- eller rusbriller vil man ofte få lavere terskel for å utagere. Mange opplever det å bli utsatt for utstrakt tvang svært vanskelig, og sånn sett er det forståelig. Å tåle det er en del av personalets jobb. Klarer de ikke det, ville også de slite skikkelig etter hvert. Personlig er jeg ikke slik at jeg skjeller og smeller eller sier stygge ting til hvem som helst. Det er gjerne forbeholdt de som jobber i psykiatrien fordi de har en mer profesjonell måte å forholde seg til det på. Egentlig hater jeg konflikter, så det gjør jeg hva jeg kan for å unngå i hverdagen. Det var spydighetene mine som var verst. F.eks. var det en psykiater jeg syntes gikk svært uelegant kledd. Da sa jeg noe sånt som "En psykiater som går med sånn og sånn kan man jo vente seg å få en seriøs kommunikasjon med."

[Cesium]

En må huske på at mange er paranoide. Hvis du ikke tror at en person vil deg noe godt, i verste fall vil skade deg, så er terskelen for å bli sint og frekk mye lavere. Sinne er tross alt ofte et uttrykk for frykt.