Å savne overgriperen sin

[AnonymBruker]

Hvor er logikken her? Føler noe er riv ruskende galt med hodet mitt. Han var jo ikke noe bra. Han gjorde gale ting. Jeg ble syk av det han gjorde mot meg (innlagt i over et halvt år). Men jeg savner han og skulle ønske jeg kunne være med han igjen. Jeg har selvsagt vett nok til å ikke kontakte han. Men dette plager meg skikkelig. Føler på mye skam og skyld. 

Anonymkode: b642c...7cb

[Everybody]

Du savner kanskje de positive siden med han? De fleste ufyselige mennesker har også noen positive sider med seg som man savner når man kutter kontakt. Men det positive veier som regel ikke opp for det negative.

[Kashmir-]

Hva savner du helt konkret? 

Er det han eller det dere hadde i gode stunder? For det er jo en forskjell.

En annen ting er at når noen behandler deg stygt, så virker det de gjør godt så mye sterkere. At man får en oppmerksomhet fra kjæresten er altid hyggelig, men hvis den kjæresten vanligvis behandler deg dårlig, så blir den oppmetksomheten så mye mer betydningsfull.

En tredje ting er at i et dysfunksjonelt forhold så kommuniserer man dårlig. Da kan sex bli måten man kommuniserer på, og sexlivet kan oppleves mye bedre og viktigere.

Så det er ikke rart å savne de som gjør en vondt. Det er nemlig ikke bare vonde ting i forholdet. Ofte er mennesker som mishandler andre også gode på å gi deg viktige opplevelser- nettopp for å kunne beholde deg som offer. 

[AnonymBruker]

Jeg kan jo selvfølgelig ikke sammenligne min erfaring med din siden jeg ikke kjenner til den, men kan kjenne meg litt igjen i følelsen du beskriver. Jeg hadde en veldig god venn, og vi lå sammen en gang i blant. Det ble et litt turbulent forhold siden vi begge har bipolar lidelse. Siste gangen jeg var med han var han maniskpsykotisk og paranoid og forgrep seg på meg. 10 minutter etterpå stormer en horde med politifolk inn i oppgangen hans med skjold og bataljoner. Jeg sto på gangen (hadde heldigvis rukket å kle på meg) mens han forskansa seg inne i leiligheten sin. Politiet fortalte meg at han hadde kastet et glass fra da 7. etasje og nesten truffet en mann i hodet. Han hadde tydeligvis også ligget på glattcelle den natten pga opptøyer og i besittelse av kniv. Denne personen var egentlig en skikkelig god og snill fyr, han ble bare veldig veldig syk. Jeg kan aldri tilgi det han gjorde og hele den dagen er en stor traume. Men jeg savner ham fortsatt og alt vi hadde.

Anonymkode: 5b50f...e44

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (3 minutter siden):

Hva savner du helt konkret? 

Er det han eller det dere hadde i gode stunder? For det er jo en forskjell.

En annen ting er at når noen behandler deg stygt, så virker det de gjør godt så mye sterkere. At man får en oppmerksomhet fra kjæresten er altid hyggelig, men hvis den kjæresten vanligvis behandler deg dårlig, så blir den oppmetksomheten så mye mer betydningsfull.

En tredje ting er at i et dysfunksjonelt forhold så kommuniserer man dårlig. Da kan sex bli måten man kommuniserer på, og sexlivet kan oppleves mye bedre og viktigere.

Så det er ikke rart å savne de som gjør en vondt. Det er nemlig ikke bare vonde ting i forholdet. Ofte er mennesker som mishandler andre også gode på å gi deg viktige opplevelser- nettopp for å kunne beholde deg som offer. 

Jeg tror jeg mest savner å snakke med han. Vi var ikke i et forhold, men han var i en autoritetsposisjon, det var et overmaktsforhold. Det synes jeg var spennende i begynnelsen. Kanskje jeg savner den spenningen også?

Anonymkode: b642c...7cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kan jo selvfølgelig ikke sammenligne min erfaring med din siden jeg ikke kjenner til den, men kan kjenne meg litt igjen i følelsen du beskriver. Jeg hadde en veldig god venn, og vi lå sammen en gang i blant. Det ble et litt turbulent forhold siden vi begge har bipolar lidelse. Siste gangen jeg var med han var han maniskpsykotisk og paranoid og forgrep seg på meg. 10 minutter etterpå stormer en horde med politifolk inn i oppgangen hans med skjold og bataljoner. Jeg sto på gangen (hadde heldigvis rukket å kle på meg) mens han forskansa seg inne i leiligheten sin. Politiet fortalte meg at han hadde kastet et glass fra da 7. etasje og nesten truffet en mann i hodet. Han hadde tydeligvis også ligget på glattcelle den natten pga opptøyer og i besittelse av kniv. Denne personen var egentlig en skikkelig god og snill fyr, han ble bare veldig veldig syk. Jeg kan aldri tilgi det han gjorde og hele den dagen er en stor traume. Men jeg savner ham fortsatt og alt vi hadde.

Anonymkode: 5b50f...e44

Huff, det må ha vært en forferdelig opplevelse!

Anonymkode: b642c...7cb

[AnonymBruker]

Everybody skrev (11 minutter siden):

Du savner kanskje de positive siden med han? De fleste ufyselige mennesker har også noen positive sider med seg som man savner når man kutter kontakt. Men det positive veier som regel ikke opp for det negative.

Ja han var veldig flink til å snakke meg opp. Ga meg selvtillit og en følelse av at jeg var spesiell. Men han visste om mine psykiske plager og at jeg lenge hadde vært isolert, så det kan jo være at han bare manipulerte meg.

Anonymkode: b642c...7cb

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror jeg mest savner å snakke med han. Vi var ikke i et forhold, men han var i en autoritetsposisjon, det var et overmaktsforhold. Det synes jeg var spennende i begynnelsen. Kanskje jeg savner den spenningen også?

Anonymkode: b642c...7cb

Ja. Da vet du hva du savner. 

Det er vanskelig med skammen. Han ga deg noe du satte pris på for å utnytte deg og bruke deg. Er det noe du klarer å innse? 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Ja. Da vet du hva du savner. 

Det er vanskelig med skammen. Han ga deg noe du satte pris på for å utnytte deg og bruke deg. Er det noe du klarer å innse? 

Jeg har begynt å tenke mer og mer at det var min skyld fordi jeg var dum nok til å la meg lure. Og da unnskylder jeg liksom han. Det er litt vanskelig ja.

Anonymkode: b642c...7cb

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har begynt å tenke mer og mer at det var min skyld fordi jeg var dum nok til å la meg lure. Og da unnskylder jeg liksom han. Det er litt vanskelig ja.

Anonymkode: b642c...7cb

Det er jo ganske typisk å påta seg skyld når noen misbruker en. Men du var i en sårbar situsjon som gjorde at han så på deg som et lett offer. Det er han som var manipulerende og som misbrukte posisjonen sin. 

Tror du det var flere offer? 

[AnonymBruker]

16 minutes ago, AnonymBruker said:

Jeg har begynt å tenke mer og mer at det var min skyld fordi jeg var dum nok til å la meg lure. Og da unnskylder jeg liksom han. Det er litt vanskelig ja.

Anonymkode: b642c...7cb

Ja, jeg påtar meg også mye skyld for det som skjedde. Hvorfor søkte jeg ikke hjelp til han tidligere? Hvorfor løp jeg omtrent ikke fra han da jeg merket at ting ble skummelt? Hvorfor gjorde jeg ikke mer motstand? Hvorfor sto jeg helt dumt på gangen og fortalte ikke politiet om det som nettopp hadde skjedd?

Anonymkode: 5b50f...e44

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (4 minutter siden):

Det er jo ganske typisk å påta seg skyld når noen misbruker en. Men du var i en sårbar situsjon som gjorde at han så på deg som et lett offer. Det er han som var manipulerende og som misbrukte posisjonen sin. 

Tror du det var flere offer? 

Ja, jeg tror (egentlig VET jeg, i hvert fall om én annen hendelse) at det var flere offer. Av den grunn ble det en anmeldelse. Jeg ville ikke at han skulle kunne fortsette. Men det ble henleggelse etter henleggelse. En del av meg er lettet fordi jeg vil at han skal ha det bra. Jeg bryr meg liksom om han. Huff:(

Anonymkode: b642c...7cb

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg tror (egentlig VET jeg, i hvert fall om én annen hendelse) at det var flere offer. Av den grunn ble det en anmeldelse. Jeg ville ikke at han skulle kunne fortsette. Men det ble henleggelse etter henleggelse. En del av meg er lettet fordi jeg vil at han skal ha det bra. Jeg bryr meg liksom om han. Huff:(

Anonymkode: b642c...7cb

Skjønner. Ja, det er som regel flere ofre når mennesker utnytter posisjonen sin til å misbruke andre. Da skjønner man som regel at man ikke betød spesielt mye, og at vedkommende også snakket opp andre pga samme motiv. Men noen mennesker får så mye makt, og så er det lojaliteten en føler for den som har misbrukt. Den er farlig sterk noen ganger. Takknemlighet gjør ofte folk ekstremt lojale. Det kan ta lang tid å innse at de ikke forjener den lojaliteten. Noen ganger innser man det ikke.