Vurderer om samtaler på DPS bare gjør meg verre

[AnonymBruker]

Har aldri fått noe bra ut av DPS, aldri gått til faktisk behandling, kun mange runder med ustrukturerte samtaler og utredninger. Sitter nå på to tentative diagnoser, etter tre år, og er igjen i en eller annen utredningsfase!!! Har igjen fått henvisning og beskjed om at jeg er med i pakkeforløp og har rett på ditten og datten. Men igjen er det jo bare helt tilfeldige samtaler om hvordan nåværende humør er f.eks. - får ingen råd eller verktøy! Eneste rådet jeg har fått er å jobbe mindre (= dårligere økonomi, og egentlig overhodet ikke kilde til min problematikk som er depresjon og humørsvingninger. Fucking geniuses...). 

Hatt dårlig kjemi med behandlere i to tilfeller. Hos en privat psykolog var det bare blabla i nesten et år. Helt uten mål og meining. Gikk gjennom krise etter krise på den tiden, og hun bare: "jaha..." Den jeg har nå virker sympatisk, men prater om at dette er en utredningsfase og blabla. Føler ikke at jeg har troa på at hun egentlig kan hjelpe meg med noe. Vi har vurdert å kontakte lege for vurdering av medisiner, men egentlig vil jeg jo ikke det. Er redd for å legge på meg og redd for å bli flat og frakoblet. Så hva gjenstår egentlig da? Å dra til timene der er jo også nok en stressfaktor i hverdagen. JA, jeg er redd, lei meg, nervøs og føler at undergangen er nær hver eneste morgen. Jeg sliter med å holde ut kontakten med alle jeg forholder meg til ila dagen og jeg føler nesten at jeg får meltdown når jeg forventes å komme opp med ting som ligger helt utenfor mitt kompetanseområde osv. Akkurat nå er nettopp det helt krise, men herregud. Dagen går over og jeg har kommet gjennom. Verden er helt for jævlig meningsløs og uskjønn, til dels ond. Men jeg er såkalt fungerende. Jeg har det bare veldig lite bra, og så lenge jeg ikke får diverse utbrudd på jobben og andre steder, ikke handler på destruktive tanker eller kobler helt fra, noe jeg kanskje frykter å gjøre men håper ikke gjør igjen, så er jo alle egentlig helt fuckings happy... 

Tror dere at det å gå på dps kan opprettholde negative tanker om at noe er i veien? Får jo hele tiden bekreftelse på at jeg har dysfunksjonelle sider ved meg som bør endres, men det hjwlpes jo ikke til endring. Det er kun jeh g som styrer skipet her, og ingen kan gjøre en dritt med at det er jævlig. Man ønsker kun resignasjon fra jobb, sykemelding, naving?! og så videre, så blir det lettere å tilby noe som helst? 

Noen ganger tenker jeg at jeg bare skal dritebi dette behandlingstilbudet som kommer månedsvis etter inntrewff av forrige litt verre depresjon og slik sett er helt useless... Men så tar det lang tid å få plass igjen nå om jeh skulle slutte og bli verre igjen. Så jeg vet da søren. Egentlig vet jeg jo at utfordringene kommer tilbake selv om jeh prøver ignorere dem en stund. Synes for øvrig absolutt alle på min jobb er slitne og hater jobben sin, men tror de ser frem til ting på fritida og diverse, så er kanskje er forskjell allikevel. 

 

Anonymkode: 21fd0...297

[Everybody]

Psykiatri er mye medisiner. Er du deprimert må man ha medisiner for å bli bedre. Man legger ikke på seg eller blir flat av alle AD, man må bare finne en med effekt og minst mulig bivirkninger.

[AnonymBruker]

Det er jo samtaler som er behandling så du går jo i behandling og har gjort det i 3år (!!). Du må selv ta ansvar for å styre samtalen til det du har behov for hjelp med. Om du vil snakke om traumer så må du jo selv komme i gang å snakke om det. 

Dersom du er så misfornøyd så skjønner jeg ikke hvorfor du fortsatt går der? Er det pga nav? Du kan jo bare gå privat da. 

Anonymkode: 81b6f...85c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er jo samtaler som er behandling så du går jo i behandling og har gjort det i 3år (!!). Du må selv ta ansvar for å styre samtalen til det du har behov for hjelp med. Om du vil snakke om traumer så må du jo selv komme i gang å snakke om det. 

Dersom du er så misfornøyd så skjønner jeg ikke hvorfor du fortsatt går der? Er det pga nav? Du kan jo bare gå privat da. 

Anonymkode: 81b6f...85c

Ehhh nei. Jeg gikk 9 måneder til samtaleterapi. Jeg sluttet fordi jeg ikke fikk noe ut av at en dame satt og nikket til alt jeg sa. Hadde flere kriser gjennom tida der, og det var null reaksjon, tilbakemelding eller råd på noe som helst. Det var privat. 

Et halv år senere gikk jeg noen måneder på dps, men det skulle egentlig vært behandlingstilbud pga akutt depressiv episode. Nada. Endte med ny utredning istedenfor. Byttet behandler underveis fordi hun første meldte meg til barnevernet fordi jeg var deprimert. Noe behandling fikk jeg ikke da, men masse prat om eupf fordi hun møtte meg i en krise som var full av negativitet og destruktiv atferd i månedsvis. Kollegaen som tok over jattet bare etter papirene hun forrige hadde fremprodusert og fortalte utredning på eupf som tydeligvis tok veldig veldig lang tid. Til sammen et halvt år, og diagnosen er fortsatt tentativ... Jeg sluttet der fordi hun var helt ubrukelig også. 

Holdt meg unna videre "behandling" det neste halvannet året, inntil i vinter da jeg ble sykemeldt en kort stund igjen pga depresjon. Nærmere sommeren fikk jeg omsider time og her er vi nå igjen: velkommen til ny utredning... 

Jeg vil ha slutt på humørsvingninger, angsten, depresjoner og alt som følger med, men det er visst veldig vanskelig å utrede. Det eneste rådet de har gitt meg er å gradvis eller helt sykemelde meg. Og sorry. Jeg gidder ikke gå helt pp trynet med vilje. De er tydeligvis bare fornøyde om man er nav klient og allerede har tapt. Jeg har mye å miste og en del utfordringer... Men de kam kun hjelpe dem som allerede har kjørt alt helt i grøfta... 

Anonymkode: 21fd0...297

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ehhh nei. Jeg gikk 9 måneder til samtaleterapi. Jeg sluttet fordi jeg ikke fikk noe ut av at en dame satt og nikket til alt jeg sa. Hadde flere kriser gjennom tida der, og det var null reaksjon, tilbakemelding eller råd på noe som helst. Det var privat. 

Et halv år senere gikk jeg noen måneder på dps, men det skulle egentlig vært behandlingstilbud pga akutt depressiv episode. Nada. Endte med ny utredning istedenfor. Byttet behandler underveis fordi hun første meldte meg til barnevernet fordi jeg var deprimert. Noe behandling fikk jeg ikke da, men masse prat om eupf fordi hun møtte meg i en krise som var full av negativitet og destruktiv atferd i månedsvis. Kollegaen som tok over jattet bare etter papirene hun forrige hadde fremprodusert og fortalte utredning på eupf som tydeligvis tok veldig veldig lang tid. Til sammen et halvt år, og diagnosen er fortsatt tentativ... Jeg sluttet der fordi hun var helt ubrukelig også. 

Holdt meg unna videre "behandling" det neste halvannet året, inntil i vinter da jeg ble sykemeldt en kort stund igjen pga depresjon. Nærmere sommeren fikk jeg omsider time og her er vi nå igjen: velkommen til ny utredning... 

Jeg vil ha slutt på humørsvingninger, angsten, depresjoner og alt som følger med, men det er visst veldig vanskelig å utrede. Det eneste rådet de har gitt meg er å gradvis eller helt sykemelde meg. Og sorry. Jeg gidder ikke gå helt pp trynet med vilje. De er tydeligvis bare fornøyde om man er nav klient og allerede har tapt. Jeg har mye å miste og en del utfordringer... Men de kam kun hjelpe dem som allerede har kjørt alt helt i grøfta... 

Anonymkode: 21fd0...297

Kanskje spørre fastlegen om antidepressiva eller annen medisin? 

Anonymkode: 81b6f...85c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje spørre fastlegen om antidepressiva eller annen medisin? 

Anonymkode: 81b6f...85c

Fastlegen har en vikar som jeg ikke kjenner noe særlig. Og han har uansett "pleid" å henvise til dps for slikt. Det er aktuelt å starte med medisin nå, men jeg vet ikke om jeg vil ta kostnaden med bivirkninger - stoler ikke på at det er riktig avgjørelse. Har hatt opplevelser med å være likegyldig og flat i følelseslivet, ganske apatisk... så det er jeg ikke så ivrig til å oppleve igjen. Jeg har også opplevd å gjøre ufornuftige og farlige ting på AP og Lamictal. Føler det blir farlig å være uten følelser... i tillegg er det det med å legge på seg, men innrømmer at det er en bagatell i forhold. En lege på dps skulle kalle inn til samtale angående dette, men vet ikke når det blir eller hva jeh selv vil ennå. 

I dag flyttet dps på en time jeg har - bare endret dag uten å oppgi grunn. Jeg ordnet perm fra jobb den aktuelle dagen og slike ting. Og jeg kan kun den ene dagen, så nå føler jeg at de gir helt f. Jeg kan ikke bar endre på sånt. Føler at de tenker at det ikke er så viktig med meg fordi jeg jobber. Men hvis jeg blir borte fra jobb får jeg mange som blir sinte på meg, det går rett ned mentalt og alt går til helv. 

Anonymkode: 21fd0...297

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fastlegen har en vikar som jeg ikke kjenner noe særlig. Og han har uansett "pleid" å henvise til dps for slikt. Det er aktuelt å starte med medisin nå, men jeg vet ikke om jeg vil ta kostnaden med bivirkninger - stoler ikke på at det er riktig avgjørelse. Har hatt opplevelser med å være likegyldig og flat i følelseslivet, ganske apatisk... så det er jeg ikke så ivrig til å oppleve igjen. Jeg har også opplevd å gjøre ufornuftige og farlige ting på AP og Lamictal. Føler det blir farlig å være uten følelser... i tillegg er det det med å legge på seg, men innrømmer at det er en bagatell i forhold. En lege på dps skulle kalle inn til samtale angående dette, men vet ikke når det blir eller hva jeh selv vil ennå. 

I dag flyttet dps på en time jeg har - bare endret dag uten å oppgi grunn. Jeg ordnet perm fra jobb den aktuelle dagen og slike ting. Og jeg kan kun den ene dagen, så nå føler jeg at de gir helt f. Jeg kan ikke bar endre på sånt. Føler at de tenker at det ikke er så viktig med meg fordi jeg jobber. Men hvis jeg blir borte fra jobb får jeg mange som blir sinte på meg, det går rett ned mentalt og alt går til helv. 

Anonymkode: 21fd0...297

At DPS en sjelden gang  må flytte på timen hat jo ikke å gjøre med at de gir f i deg. Behandler kan ha vært syk for eksempel. Jeg fikk to avlysninger på rad, men det hadde jo ikke med meg å gjøre. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (9 minutter siden):

At DPS en sjelden gang  må flytte på timen hat jo ikke å gjøre med at de gir f i deg. Behandler kan ha vært syk for eksempel. Jeg fikk to avlysninger på rad, men det hadde jo ikke med meg å gjøre. 

Joda. Skjønner det. Men de flyttet timen nærmere, ikke lenger bort, så kan jo ikke være sykdom. Jeg kan bare den ene dagen annenhver uke. Ikke rett før, rett etter osv. Nå har jeg time om tre uker og der er litt dritt fordi det er en dårlig periode. Men regner ikk3 med at noen her har noen løsning. Måtte bare ventilere litt. Nå gir jeg f igjen. 

Anonymkode: 21fd0...297

[Everybody]

I psykiatrien så er behandlingen medisiner og samtaler for å høre hvordan det går. Du er deprimert og har angst men har aldri prøvd medisiner for dette? Ingen SSRI eller SNRI? Medisiner må man prøve, ellers blir man ikke bedre.

[Gjest Krøll47]

Everybody skrev (30 minutter siden):

 

 

Endret 31. august 2023 av Krøll47
Feil tråd

[AnonymBruker]

Everybody skrev (31 minutter siden):

I psykiatrien så er behandlingen medisiner og samtaler for å høre hvordan det går. Du er deprimert og har angst men har aldri prøvd medisiner for dette? Ingen SSRI eller SNRI? Medisiner må man prøve, ellers blir man ikke bedre.

Jo. Jeg har prøvd ssri før, og da var ikke virkningen bare god. Innleggelse for første gang i litt liv et par uker etter oppstart på ssri.  Over noen uker eller måneder, litt uklart minne der, har jeg også prøvd abilify og noen andre ting jeg ikke husker. Men kuttet ut dette etter t par uker autskriving fra sykehus. Hadde konstant uvirkelighetsfølelse og flere momenter jeg ikke vil utbrodere her, så er ikke uten grunn at jeg er skeptisk. 

Anonymkode: 21fd0...297

[Everybody]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jo. Jeg har prøvd ssri før, og da var ikke virkningen bare god. Innleggelse for første gang i litt liv et par uker etter oppstart på ssri.  Over noen uker eller måneder, litt uklart minne der, har jeg også prøvd abilify og noen andre ting jeg ikke husker. Men kuttet ut dette etter t par uker autskriving fra sykehus. Hadde konstant uvirkelighetsfølelse og flere momenter jeg ikke vil utbrodere her, så er ikke uten grunn at jeg er skeptisk. 

Anonymkode: 21fd0...297

Be om å prøve Effexor, den er mest potent.

[Everybody]

De fleste behandlere bør lære seg mer kunnskap om medisiner. De bør kunne mer om hvilken medisin man bør ta slik at det ikke bare er psykiatere som har kunnskap om medisiner. Det virker som om de har veldig lav til ingen kunnskap om hvordan medisiner fungerer og om virkestoffene, særlig sykepleiere og behandlere.