Kupton og andre

[AnonymBruker]

Jeg har trengt psykologisk hjelp siden ca år 2000. 
 

Mye har endret seg siden den tiden. Heldigvis. Fra å bli nærmest tvangsinnlagt ved et lite kutt eller lite søvn én natt til slik psykiatrien er nå. 
 

Det trengte en endring. Men jeg synes endringen har gått for lang. Jeg føler selv (og blir fortalt) at selv om jeg er psykisk syk er jeg oppegående, klok, varm, osv. Jeg har aldri vært dramatisk av meg eller utnyttet systemet. Men jeg har slitt mye i perioder. Jeg ble i starten feilbehandlet for når jeg ble syk var bipolar en populær diagnose å sette. Jeg var stille og rolig, klarte ikke fortelle om traumene og var dopet ned i mange år. Innlagt over 1 år feks som ung pga depresjon. 
 

Mye av dette som jeg ser på som veldig feil vurdering og håndtering av psykisk syke på 2000 tallet ble gradvis bedre. 
 

Men nå føler jeg psykiatrien er på farlig grunn. Er det bare mitt inntrykk? 
 

Det er tilnærmet umulig å få innleggelser. Og hvis en får er de svært korte, og sjeldne. Det gjøres ikke forskjell og individuelle vurderinger. Jeg har vært såpass lenge i gamet at jeg har også lagt merke til frustrasjonen og fortvilelsen til både behandlere (psykologer og psykiatere) samt sykepleiere/vernepleiere. 
Retningslinjene de må jobbe etter gjør de fortvilet, syke og svært mange bytter jobb. Ofte over i det private. Og mitt inntrykk og erfaring er at dwet er de som er skikkelig dyktig i jobben sin som rømmer det offentlige. Psykologer som slutter i det offentlige og sier det er terapi de vil drive med. God terapi. Som de føler det ikke er rom for å gi i det offentlige lenger. Sykepleierne med mest erfaring, kunnskap og dyktighet rømmer og. Igjen står avdelinger med nyutdannede som ofte har svært lite kunnskap og tilnærmet ingen erfaring, og nærmest skal drive fulle avdelinger. Jeg har mest erfaring med dps og regional hjelp, ikke akuttposter. 
 

Er dette tilfelle kun i mitt område eller er det faktisk slik over hele Norge? Hvorfor ropes det ikke enda høyere? 
 

Det offentlige mister de mest erfarne eller de dyktigste i faget sitt pga måten det offentlige driver psykiatribehandling nå. 

 

Dette gjelder ikke bare en eller to i mitt område. Men jeg vil si en hel haug. Og ikke er det begrenset til kun ett dps heller. Det virker nesten regionalt. 
 

Hva er andres oppfatning? 

Anonymkode: d9079...0a9

[Fru2020]

Jeg deler din oppfatning helt og holdent. Jeg er tillitsvalgt i en organisasjon innen helse og jeg sitter i flere brukerutvalg blandt annet på psykiatrisk ved sykehuset her. Der pekes det på akkurat det problemet. Bare innenfor sykehuset vårt og dpsene som hører til mangler det nærmere tretti psykiatere. I tillegg kommer mangelen på psykologer og sykepleiere. Det er et enormt problem. De får ikke søkere på stillingene, selv om det utdannes flere. Som du skriver så for de erfarne fagfolkene ut av systemet og inn i det private. Undersøkelser viser at dette ikke bare handler om økonomi, men om frihet til å kunne utøve yrket sitt slik de selv mener er best.

Leder for et av de store DPSene her i området uttalte i avisen at pasientene skal ikke bli friske på DPS. De skrives ut lenge før de blir friske. Det må gjøre noe med behandlere å aldri få følge folk til de blir friske.

Regjering etter regjering sier at vi skal bygge ut psykiateren og at psykiatrien skal vernes om når det må gjøres kutt. Likevel sier sjef for psykiatrien her i byen at psykiatrien må bli mindre. Han la i sommer ned en sengepost og jeg venter bare på den neste.

Etter at jeg ble brukerrepresentant for sykehuset her og jevnlig får presentasjoner fra alle avdelingene, ikke bare psyk, så har jeg mistet litt troen på det offentlige helsevesenet. Jeg tror ikke de klarer å holde på og rekruttere nok fagfolk så jeg har tegnet meg privat forsikring.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (40 minutter siden):

 

Leder for et av de store DPSene her i området uttalte i avisen at pasientene skal ikke bli friske på DPS. De skrives ut lenge før de blir friske. Det må gjøre noe med behandlere å aldri få følge folk til de blir friske.

 

Slik som det er nå så er faktisk DPS for det meste kun utredning og kort behandling på 5-10 timer eventuelt om man er så heldig å ha "rett" diagnose, som oftest er det de med borderline så får man komme i gruppebehandling med varighet på 1 til 3år og opptil 3 timer pr uke. De som trenger videre hjelp blir ikke overlatt til seg selv, men blir overført til kommunepsykiatrien. 

Anonymkode: c94d6...6c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Slik som det er nå så er faktisk DPS for det meste kun utredning og kort behandling på 5-10 timer eventuelt om man er så heldig å ha "rett" diagnose, som oftest er det de med borderline så får man komme i gruppebehandling med varighet på 1 til 3år og opptil 3 timer pr uke. De som trenger videre hjelp blir ikke overlatt til seg selv, men blir overført til kommunepsykiatrien. 

Anonymkode: c94d6...6c0

Hvilke DPSer tilbyr 1-3 år med gruppe for de med borderline?

Anonymkode: b1d4d...e19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Slik som det er nå så er faktisk DPS for det meste kun utredning og kort behandling på 5-10 timer eventuelt om man er så heldig å ha "rett" diagnose, som oftest er det de med borderline så får man komme i gruppebehandling med varighet på 1 til 3år og opptil 3 timer pr uke. De som trenger videre hjelp blir ikke overlatt til seg selv, men blir overført til kommunepsykiatrien. 

Anonymkode: c94d6...6c0

Nå måtte jeg søke litt for å se om det er hold i påstandene dine, og det eneste jeg finner er at Personlighetspoliklinikken er det eneste behandlingstilbudet for de med borderline:

https://www.dagsavisen.no/debatt/2023/06/09/en-varslet-samfunnsmessig-og-personlig-krise/

Så hvorfor lyver du? 

Anonymkode: b1d4d...e19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå måtte jeg søke litt for å se om det er hold i påstandene dine, og det eneste jeg finner er at Personlighetspoliklinikken er det eneste behandlingstilbudet for de med borderline:

https://www.dagsavisen.no/debatt/2023/06/09/en-varslet-samfunnsmessig-og-personlig-krise/

Så hvorfor lyver du? 

Anonymkode: b1d4d...e19

Er da ikke sånt som står på nettet. Alle dps'ene lister da ikke opp tilbudene og gruppene de har på nett. 

 

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvilke DPSer tilbyr 1-3 år med gruppe for de med borderline?

Anonymkode: b1d4d...e19

Veldig mange. Har du ikke fått så lang tid med hjelp selv? Bare søk på dbt eller mbt så har de varig på 1 til 3år.men nå husker jeg ikke alle gruppene i hodet, men du får Google i vei du om du har interesse. 

Anonymkode: c94d6...6c0

[AnonymBruker]

Alt var ikke rosenrødt før heller. I det området jeg bodde var det mye oppbevaring på sykehjem uten engang en psykiatrisk sykepleier. Psykiatrien har hatt mange kriser og mangler. Feks ble jeg lagt inn på sykehjem 18 år gammel. Det var bare oppbevaring.

Anonymkode: 003dd...cae

[frosken]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hvilke DPSer tilbyr 1-3 år med gruppe for de med borderline?

Anonymkode: b1d4d...e19

Et eksempel kan du lese om her: Borderline - emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, ved Gruppebehandling - Lovisenberg Diakonale Sykehus (lovisenbergsykehus.no)

Tilsvarende tilbud gis mange steder. 

[anonymogforvirret]

Jeg skjønner ikke, folk maser så om at de med borderline får så mye bedre hjelp enn ALLE andre pasientgrupper. Helt enig at mange får for dårlig hjelp, men det er da flere pasientgrupper som får gode tilbud. Jeg har bipolar 1 og jeg kan ikke akkurat klage på at de i hvert fall ikke forsøker å hjelpe meg. Har hatt kontinuerlig oppfølging siden 2017.

[Glitter]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Slik som det er nå så er faktisk DPS for det meste kun utredning og kort behandling på 5-10 timer eventuelt om man er så heldig å ha "rett" diagnose, som oftest er det de med borderline så får man komme i gruppebehandling med varighet på 1 til 3år og opptil 3 timer pr uke. De som trenger videre hjelp blir ikke overlatt til seg selv, men blir overført til kommunepsykiatrien. 

Anonymkode: c94d6...6c0

Ja man er virkelig heldig hvis man får borderline. 

Jeg har for øvrig ikke vært i gruppebehandling fordi jeg var så heldig å ha asperger i tillegg noe som ekskluderte meg fra gruppebehandling. 

Uansett har jeg blitt tilnærmet frisk fra borderline-diagnosen og ja jeg har fått mye hjelp, men så alvorlig som min PF var så var det nødvendig. Dog har ikke så mye av hjelpen vært på DPS. Har vært mest i akuttpsykiatrien. 

Men heldig var jeg ikke. Kunne jeg valgt hadde jeg ikke hatt like mye hjelp og ikke borderline, mrn kul bipolar og asperger. Eller helst inngen diagnoser da. Men fikk jeg tatt vekk én diagnose så hadde det vært borderline. 

Endret 1. september 2023 av Glitter

[Eva Sofie]

anonymogforvirret skrev (16 timer siden):

Jeg skjønner ikke, folk maser så om at de med borderline får så mye bedre hjelp enn ALLE andre pasientgrupper. Helt enig at mange får for dårlig hjelp, men det er da flere pasientgrupper som får gode tilbud. Jeg har bipolar 1 og jeg kan ikke akkurat klage på at de i hvert fall ikke forsøker å hjelpe meg. Har hatt kontinuerlig oppfølging siden 2017.

Jeg tenkte samme tanke selv - men jeg tror dette handler om passiv aggresjon som enkelte på forumet tar ut på en gruppe fordi en selv føler seg sviktet av hjelpeapparatet. Ukonstruktivt, men det er passiv aggresjon generelt. Om en misunner hvilken hjelp noen mottar, ser en ikke lidelsen og behovet for hjelpen som ligger bak.