Jeg føler meg tvunget til å bli med på ting jeg ikke har lyst til på jobb

[Gjest Hurja]

Vendi skrev (2 minutter siden):

Hun prøver jo ikke å lage det til et stort problem? Det ER et stort problem. Selv hadde jeg blitt ganske oppgitt om jeg var i i en sånn situasjon hvor folk veldig ofte maste om, og omtrent krevde, at jeg skulle/burde/måtte bli med på alt mulig rart. 

Takk  

[Nicklusheletida]

Vendi skrev (26 minutter siden):

Hun prøver jo ikke å lage det til et stort problem? Det ER et stort problem. Selv hadde jeg blitt ganske oppgitt om jeg var i i en sånn situasjon hvor folk veldig ofte maste om, og omtrent krevde, at jeg skulle/burde/måtte bli med på alt mulig rart. 

Jeg er ikke enig. Dette er en fillesak som man selv kan bestemme om skal være et problem eller ikke. Ingen kan kreve og det vet Hurja. 

[Nicklusheletida]

Vendi skrev (4 minutter siden):

Hva som oppleves som et et reelt problem og hva som oppleves som et filleproblem vet vel bare den det gjelder. Hun sier selv at det er et problem, og da synes jeg det er litt respektløst av andre å kalle det et filleproblem. 

Det gjelder ganske mye her i livet. Hva f.eks du opplever som et problem kan i andres øyne være et filleproblem, og motsatt. Så det er ganske individuelt hvordan man opplever ting. 

Ok, jeg prøver egentlig å få frem at dette et en sak hun ikke behøver å gjøre til sitt eget problem. La det heller være masekoppens problem. 

[AnonymBruker]

Vendi skrev (4 minutter siden):

Hva som oppleves som et et reelt problem og hva som oppleves som et filleproblem vet vel bare den det gjelder. Hun sier selv at det er et problem, og da synes jeg det er litt respektløst av andre å kalle det et filleproblem. 

Det gjelder ganske mye her i livet. Hva f.eks du opplever som et problem kan i andres øyne være et filleproblem, og motsatt. Så det er ganske individuelt hvordan man opplever ting. 

Mye kan man velge også. Man kan oppleve at nesten alt er et problem eller man kan velge å se de fleste ting som ikke-problemer sånn at man har kapasitet til å møte problemer når de oppstår på ekte. Å lage en lang tråd om at man blir invitert med på sosiale arrangement av kolleger og at dette er et stort problem - vel, da er det vanskelig for oss som leser tråden å ikke peke på at dette er et valgt problem som kan velges vekk. For hennes eget beste. Om Hurja syns det er vanskelig å si fra så forstår jeg det, alltid ekkelt å gå på akkord med andres forventninger. Men at det er et problem å bli invitert, det er for dumt å blåse opp og lage styr av. 

Anonymkode: 4a60b...df6

[Kashmir-]

Vendi skrev (23 minutter siden):

Hva som oppleves som et et reelt problem og hva som oppleves som et filleproblem vet vel bare den det gjelder. Hun sier selv at det er et problem, og da synes jeg det er litt respektløst av andre å kalle det et filleproblem. 

Det gjelder ganske mye her i livet. Hva f.eks du opplever som et problem kan i andres øyne være et filleproblem, og motsatt. Så det er ganske individuelt hvordan man opplever ting. 

Det kan diskuteres om noe bør bli betegnet som filleproblem, men en ting er jo helt klart: noen problemer er det helt enkle og logiske løsninger på! 

Vil man ikke bli med, så sier man nei. Det er ingen annen løsning. Så skriver Hurja at hun får dårlig samvittighet, men det er reelt ingenting hun ødelegger det minste for- hverken de andre eller seg selv. Ikke blir kvelden ødelagt og ikke blir de sure. Så da må hun innse at den dårlige samvittigheten kan legges helt bort den også.

Så hva er igjen av problemet? 

Jeg syns man skal ta folks problem på alvor, men å forstå seg ihjel gjør mer skade enn nytte. Hvorfor skal noen få fortsette å tro.at noe er et problem når løsningen er så enkel? 

Mer alvorlige problemer har ikke så enkle løsninger. Å gjøre ubehagelige ting må vi jo  alle sammen. Å si nei til en tullete invitasjon som koster 500 bør ikke by på problemer for noen. Det må være lov til å mene det. 

Endret 6. september 2023 av Kashmir

[Gjest Hurja]

Vendi skrev (58 minutter siden):

Selvfølgelig

Men jeg har erfaring med at det i uttalte kvinneyrker er en del baksnakking og drama. I en slik situasjon som ts beskriver kan man fort få ord på seg som "hun som aldri blir med på noe",  at hun er kjip, gjerrig, asosial, osv. 

Nå vet ikke jeg om det er det som er problemet her, men det var i alle fall en tanke om hva som kan være vanskelig rundt dette med å stadig måtte takke nei til invitasjoner av ulike slag som koster penger. 

Takk for forståelse 😄 

I tillegg er det slik at selv om det ikke er et problem for noen, så kan det vær det for andre 😄

[Nicklusheletida]

Hurja skrev (6 timer siden):

Takk for forståelse 😄 

I tillegg er det slik at selv om det ikke er et problem for noen, så kan det vær det for andre 😄

Siden jeg er så dårlig til å formulere meg skriftlig og kan virke skarpere enn jeg mener å være, så føler jeg for en liten oppklaring. Jeg mente ikke å kristisere deg. Jeg mente å støtte deg og fortelle deg at du  med god samvittighet kan være litt tøffere neste gang du opplever noe lignende. Du har gode grunner til å si nei. Ingen trenger å vite årsaken til at du ikke kan. Det holder å si at du ikke kan. 

Når det er sagt, så har jeg erfaring i fra min arbeidsplass at når noen er åpen om dårlig økonomi, så blir det møtt med stor forståelse og det blir slutt på mas.  En gang skulle vi kjøpe blomster og vin til sjefen. 100 kroner på hver.  En av de unge jentene sa : - Jeg vet at 100 kroner ikke er mye, men jeg har så dårlig råd . 100 kroner er 2 middager for meg. Det er ingen som ville kreve noe etter dette. Bare føre opp navnet hennes på kortet uansett.  Men det skal egentlig ikke være nødvendig å utbrodere slik hun følte hun måtte gjøre. 

[Gjest Hurja]

Nicklusheletida skrev (9 timer siden):

Siden jeg er så dårlig til å formulere meg skriftlig og kan virke skarpere enn jeg mener å være, så føler jeg for en liten oppklaring. Jeg mente ikke å kristisere deg. Jeg mente å støtte deg og fortelle deg at du  med god samvittighet kan være litt tøffere neste gang du opplever noe lignende. Du har gode grunner til å si nei. Ingen trenger å vite årsaken til at du ikke kan. Det holder å si at du ikke kan. 

Når det er sagt, så har jeg erfaring i fra min arbeidsplass at når noen er åpen om dårlig økonomi, så blir det møtt med stor forståelse og det blir slutt på mas.  En gang skulle vi kjøpe blomster og vin til sjefen. 100 kroner på hver.  En av de unge jentene sa : - Jeg vet at 100 kroner ikke er mye, men jeg har så dårlig råd . 100 kroner er 2 middager for meg. Det er ingen som ville kreve noe etter dette. Bare føre opp navnet hennes på kortet uansett.  Men det skal egentlig ikke være nødvendig å utbrodere slik hun følte hun måtte gjøre. 

Det jeg reagerer på er at folk kaller dette en fillesak. Det er ikke et problem bare for meg, det er flere som føler seg tvunget av dette og flere ting. 

Jeg søkte råd fordi jeg ønkset å jobbe med å endre noe som generelt er vanskelig for MEG (selv om det er en filleting/et ikke-problem for andre som kanskje er tøffere enn meg eller ikke sliter med det samme som meg så er det ikke det en fillesak for meg). Jeg hadde ikke søkt råd om det var så enkelt.

Jeg har for øvrig råd til å være med, men det er ikke det det handlet om. 

[AnonymBruker]

Vendi skrev (På 6.9.2023 den 18.38):

Hva som oppleves som et et reelt problem og hva som oppleves som et filleproblem vet vel bare den det gjelder. Hun sier selv at det er et problem, og da synes jeg det er litt respektløst av andre å kalle det et filleproblem. 

Det gjelder ganske mye her i livet. Hva f.eks du opplever som et problem kan i andres øyne være et filleproblem, og motsatt. Så det er ganske individuelt hvordan man opplever ting. 

Så hvorfor hvis dette er et filleproblem bagatelliserer du andres sine små problemer foruten av de brukerene du liker sine? Jeg er enig med Nicklus dette går det helt fint an å løse med og avslå invitasjon. Så enkelt er det! 

Anonymkode: 985b4...c5b

[Gjest Hurja]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Så hvorfor hvis dette er et filleproblem bagatelliserer du andres sine små problemer foruten av de brukerene du liker sine? Jeg er enig med Nicklus dette går det helt fint an å løse med og avslå invitasjon. Så enkelt er det! 

Anonymkode: 985b4...c5b

Jeg sa nei bestemt og avslo to ganger; men det ble ikke respektert. Og sånn er det ofte. Før jeg bestemte meg for å søke råd på dol, tenkte jeg at løsningen var å bruke en sykedag den dagen. Jeg snakket med mannen min om det også (jeg har brukt bare 11 egenmeldingsdager på 6 år, så jeg pleier ikke å skulke - men det sier bare noe om hvor vanskelig dette er for meg).

Nå avslutter jeg denne diskusjonen for min del. Jeg stilte bare et spørsmål som andre laget en annen diskusjon av og fikk det til å handle om at dette er en fillesak. Ja, en fillesak for dere, men ikke for meg. 

[Nicklusheletida]

Hurja skrev (2 timer siden):

Det jeg reagerer på er at folk kaller dette en fillesak. Det er ikke et problem bare for meg, det er flere som føler seg tvunget av dette og flere ting. 

Jeg søkte råd fordi jeg ønkset å jobbe med å endre noe som generelt er vanskelig for MEG (selv om det er en filleting/et ikke-problem for andre som kanskje er tøffere enn meg eller ikke sliter med det samme som meg så er det ikke det en fillesak for meg). Jeg hadde ikke søkt råd om det var så enkelt.

Jeg har for øvrig råd til å være med, men det er ikke det det handlet om. 

Jeg skjønte at det ikke var en fillesak for DEG, selv om de fleste andre ikke ville ha tenkt på dette som et problem. Det er ikke sikkert du får endret kollegaen din, så tror du heller må endre hvordan du skal velge å forholde deg til det. 

[Gjest Hurja]

Tusen takk for til dere som ikke bagatelliserte spørsmålet mitt. Jeg satte stor pris på det. Jeg håper at jeg blir så sterk en gang at dette ikke er et problem for meg lenger. Jeg skal jobbe for det. 

Endret 8. september 2023 av Hurja

[Glitter]

Gjest Hurja skrev (1 time siden):

Tusen takk for til dere som ikke bagatelliserte spørsmålet mitt. Jeg satte stor pris på det. Jeg håper at jeg blir så sterk en gang at dette ikke er et problem for meg lenger. Jeg skal jobbe for det. 

Har du slettet deg? Det står gjest foran brukernavnet.. 

[AnonymBruker]

Gjest Hurja skrev (14 timer siden):

Det jeg reagerer på er at folk kaller dette en fillesak. Det er ikke et problem bare for meg, det er flere som føler seg tvunget av dette og flere ting. 

Jeg søkte råd fordi jeg ønkset å jobbe med å endre noe som generelt er vanskelig for MEG (selv om det er en filleting/et ikke-problem for andre som kanskje er tøffere enn meg eller ikke sliter med det samme som meg så er det ikke det en fillesak for meg). Jeg hadde ikke søkt råd om det var så enkelt.

Jeg har for øvrig råd til å være med, men det er ikke det det handlet om. 

Tvunget faktisk, til å delta sosialt etter jobb. Er umulig å ikke tenke at du overdramatiserer voldsomt. Du blir spurt. Det er kanskje slitsomt. Men ingen tvinger deg, det er å dra det alt for langt.

Anonymkode: 4a60b...df6

[frosken]

Gjest Hurja skrev (14 timer siden):

Jeg sa nei bestemt og avslo to ganger; men det ble ikke respektert. Og sånn er det ofte. Før jeg bestemte meg for å søke råd på dol, tenkte jeg at løsningen var å bruke en sykedag den dagen. Jeg snakket med mannen min om det også (jeg har brukt bare 11 egenmeldingsdager på 6 år, så jeg pleier ikke å skulke - men det sier bare noe om hvor vanskelig dette er for meg).

Nå avslutter jeg denne diskusjonen for min del. Jeg stilte bare et spørsmål som andre laget en annen diskusjon av og fikk det til å handle om at dette er en fillesak. Ja, en fillesak for dere, men ikke for meg. 

Jeg tenker at dette er et problem som du i hovedsak "eier selv" - dvs. at det er du som eier problemet med at du synes det er vanskelig å tåle ubehaget som følger med å si nei til tross for at andre ønsker at du skal si ja. Kan godt hende at noen på jobben din maser litt mye, men å tolke det som manglende respekt eller noe annet negativt, synes jeg er lite hensiktsmessig. Det er tross alt mye verre om folk ikke forsøker å få med alle på slike ting, dvs. om de ikke forsøker å inkludere alle som vil. 

Selv om jeg tenker at dette ikke er et "arbeidsmiljøproblem", så skjønner jeg at du får det vanskelig i slike situasjoner. Tror du bare må avveie hva som totalt sett blir best, enten det er å strekke seg litt langt og bli med på fellesprosjektene eller om du velger å si nei og kjenner på et ubehag knyttet til andres reaksjon på det. 

Jeg skulle ønske at du ikke slettet brukeren din akkurat når det foregår en diskusjon som du blir opprørt i. Kunne du ikke heller bare ha tatt en pause i stedet. Hvorfor velger du å signalisere så sterkt at denne tråden likte du ikke hvordan utviklet seg? 

Uansett så håper jeg du får en god helg:-)

[AnonymBruker]

Glitter skrev (9 timer siden):

Har du slettet deg? Det står gjest foran brukernavnet.. 

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tvunget faktisk, til å delta sosialt etter jobb. Er umulig å ikke tenke at du overdramatiserer voldsomt. Du blir spurt. Det er kanskje slitsomt. Men ingen tvinger deg, det er å dra det alt for langt.

Anonymkode: 4a60b...df6

 

frosken skrev (8 minutter siden):

Jeg tenker at dette er et problem som du i hovedsak "eier selv" - dvs. at det er du som eier problemet med at du synes det er vanskelig å tåle ubehaget som følger med å si nei til tross for at andre ønsker at du skal si ja. Kan godt hende at noen på jobben din maser litt mye, men å tolke det som manglende respekt eller noe annet negativt, synes jeg er lite hensiktsmessig. Det er tross alt mye verre om folk ikke forsøker å få med alle på slike ting, dvs. om de ikke forsøker å inkludere alle som vil. 

Selv om jeg tenker at dette ikke er et "arbeidsmiljøproblem", så skjønner jeg at du får det vanskelig i slike situasjoner. Tror du bare må avveie hva som totalt sett blir best, enten det er å strekke seg litt langt og bli med på fellesprosjektene eller om du velger å si nei og kjenner på et ubehag knyttet til andres reaksjon på det. 

Jeg skulle ønske at du ikke slettet brukeren din akkurat når det foregår en diskusjon som du blir opprørt i. Kunne du ikke heller bare ha tatt en pause i stedet. Hvorfor velger du å signalisere så sterkt at denne tråden likte du ikke hvordan utviklet seg? 

Uansett så håper jeg du får en god helg:-)

Ser ikke helt vitsen med å forsøke å kommunisere med ts når hun ikke er her. 

Anonymkode: 0e1a6...6fc

[frosken]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

 

Ser ikke helt vitsen med å forsøke å kommunisere med ts når hun ikke er her. 

Anonymkode: 0e1a6...6fc

Det er ikke usannsynlig at hun leser dette - før eller senere. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Tvunget faktisk, til å delta sosialt etter jobb. Er umulig å ikke tenke at du overdramatiserer voldsomt. Du blir spurt. Det er kanskje slitsomt. Men ingen tvinger deg, det er å dra det alt for langt.

Anonymkode: 4a60b...df6

Det står "føler meg tvunget" - ikke "jeg tvinges til...". Det er to vidt ulike ting.

Jeg forstår TS svært godt gjennom hele tråden, for mange av oss kan nettopp ha vansker med å sette grenser for andre og seg selv. Andre mennesker igjen kan synes det er helt forferdelig å stå foran en gruppe å holde foredrag eller ikke tørre å ta heisen - men det kunne ikke falle meg inn å si at "det er et filleproblem", selv om jeg ikke eier det problemet. En kan bli bedre av alle eksemplene, men så lenge det er et stort problem, blir det kun verre av at andre påpeker at det er et filleproblem og at man selv skaper seg et problem som ikke eksisterer. Det kan en i så fall si om svært mange situasjonsavhengige psykiske lidelser.

[Babette]

Jeg har lest gjennom hele tråden. For det første synes jeg ikke dette høres ut som en inkluderende arbeidsplass. Inkludering betyr at man har respekt for hverandre, man lytter, og man viser forståelse for at folk er forskjellige og at noen av ulike årsaker ikke ønsker å delta på sosiale arrangementer.

Men det er beklagelig at innlegg som utelukkende er skrevet for å støtte trådstarter, oppfattes som bagatellisering av hennes synspunkter og følelser.

 

Endret 9. september 2023 av Babette