Variabel - veldig variabel!

[AnonymBruker]

Det er så forbasket rart å føle seg som et oppegående menneske noen ganger, og ikke ane hvorfor man har noe med dps å gjøre. Er hele tiden på nippet til å ringe og si at jeg ikke er i behov av videre kontakt osv. Har jo virkelig ikke noe der å gjøre, ikke tid til sånt fjas osv. 

Men så på relativt kort tid blir man til et engstelig krek som ikke takler å gå på butikken engang fordi alle stirrer, lurer på om biler bak følger etter meg og at det er noe spesielt ved meg som gjør at folk stirrer. Hjemme blir det helt kaos... 

Litt senere: gjør noe hvert eneste sekund. Leiligheten er plettfri og man er helt diktator om ungene legger fra seg noe. Man gjør liksom masse masse på en dag og enda har man noe til overs. 

Nå: ikke direkte plaget av selvmordstanker lenger tror jeg. Var det det siste halve året. Er ikke fra meg av begeistring nå heller, men føler så mye mer. Føler kjærlighet for ungene og folk jeg bryr meg om, men blir også sliten av kontakt. Midt på dagen er jeg liksom i mitt ess, på grensa til å ringe dps og kutte dem ut, men så er det angst både morgen og kveld. Girer liksom helt opp og helt ned to ganger daglig. Det er ganske slitsomt til tross for at hoveddelen av dagen funker. Lurer så på om jeg er på vei opp eller ned nå, eller om det skal være sånn blandings av masse følelser,.opp og ned i en fart, og føling av masse greier jeg har forsømt det siste halve året... 

Kan noen relatere?

Skal inn til medisinvurdering hos lege snart, men aner ikke om jeg er villig til å starte med noe som helst.. det er jo så rart å gjøre det når man kjenner at man har null psykiske problemer og takler livet usedvanlig godt. Men så vet jeg jo om at jeg de facto stadig er annerledes. Men det kjennes ikke ut som det angår meg eller er sant 🫣🫣🫣

Anonymkode: 7b12c...b73

[AnonymBruker]

Du bruker ingen medisiner nå, men lurer på om du skal starte opp med noe (eller ikke) på den timen med medisinvurdering. Har jeg forstått deg riktig da?

Anonymkode: e9a86...6b0

[Glitter]

Tror en optimal medisinering og målet med medisinering er å oppnå en høyere grad av stabilitet enn hva du har nå. Jeg er selvsagt ingen lege, men det er hva jeg tenker ut ifra hva du skriver. En mer jevn personlighet og fungering må vel være under et mer overordnet mål. Tror du vil få det bedre både fysisk og psykisk ved å gå inn for å sammen med legen legen finne den medisineringen som er riktig for akkurat deg.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det sånn to ganger på slutten av en depresjon. Jeg synes det er fryktelig slitsomt og forvirrende med slike raske svingninger. Siste gangen fikk jeg Seroquel for søvn og stabilitet. Sov godt og svingningene i humøret ble dempet, men jeg ble litt vel trøtt første halvdel av dagen. Kunne ikke gått på jobb… Håper du finner noe som funker, det er utrolig slitsomt å ha det sånn som du beskriver!

Anonymkode: 8b224...f43