Er selvmordstanker helst normalt for deg?

[AnonymBruker]

Det er det for meg.

Anonymkode: 6896f...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er det for meg.

Anonymkode: 6896f...79f

Helt skulle det være.

Anonymkode: 6896f...79f

[kupton]

Heldigvis er slike tanker relativt ufarlige 😀

[Gjest Hurja]

Nei. Men jeg hadde slike tanker under depresjon.

[AnonymBruker]

kupton skrev (8 minutter siden):

Heldigvis er slike tanker relativt ufarlige 😀

Er drapstanker også ufarlige? 😀

Anonymkode: d2223...c1c

[kupton]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er drapstanker også ufarlige? 😀

Anonymkode: d2223...c1c

Det er farligere enn selvmordstanker. 

[AnonymBruker]

Det virker tungvint å ta livet av seg. Men tenke på det ja.

Anonymkode: 586c4...2b6

[Kashmir-]

Hva får du ut av å tenke så mye på det? Hvordan hjelper det? 

[AnonymBruker]

kupton skrev (8 minutter siden):

Det er farligere enn selvmordstanker. 

Hvorfor er det farligere? 

Anonymkode: d2223...c1c

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor er det farligere? 

Anonymkode: d2223...c1c

Det var  interessant info jeg aldri har tenkt over. Jeg tenker kanskje at det har med aggresjon å gjøre, og at den er mye vanskeligere å holde i sjakk enn sorg og depresjon. 

Men jeg aner ikke, så er nysgjerrig på svaret jeg også. 

[aa-k-j]

Tja vanlig og vanlig vet jeg ikke, men har de av og til. Har drapstanker av og til også mot de som har gjort meg mye vondt. Men jeg har aldri skadet noen. 

Endret 5. september 2023 av aa-k-j

[Glitter]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er drapstanker også ufarlige? 😀

Anonymkode: d2223...c1c

Drapstanker kan vel varlig akkurat som selvdrapstanker? Jeg har hatt seriøse Drapstanker i den grad at politiet kroppsvisiterte meg før jeg fikk gå inn i rettsalen hver de hver dag  Gikk gjennom meg og min eks for å unngå at jeg kom nær han.  Jeg anser den minst situasjonen som like mye realitetssavner som ved ønsker å dø og å drepe noen, og da må en gjøre er lavterskel tilbud for å kunne ta opp slike tanker. For å ha drapstanker kan oppleves mye verre enn hva det er. Som ved selvmordstanker blir de fleste tanker ikke noe av noe, men en må likevel ta slike tanker alvorlig. Så har kanskje kupton tall på hvor mye mer farlig er drapstanker er i forhold til selvmordstanker. 

Selv har jeg opplevd alvorlige drapstanker og selvmordstanker i Sterk grad som lignende i form av hvor vondt hvor gjorde det. Men jeg ble aldri innlagt for mine drapsplaner noe jeg jo ble av selvmordstanker.  Jeg har også en historikk med å utføre ille handlinger i å gjøre dvs handlinger, ikke bare ble kun ble holdninger så det var ingen, så en kunne ikke bare si at til meg var det bare holdninger og ikke noe som reelt kunne skje. En stund brodde vi alle trodde jeg kunne kom til å gjøre en gjøre alvor ut av det. 

kupton skrev (4 timer siden):

Det er farligere enn selvmordstanker. 

Er det høyere sjans for å begå drap enn sånn drap sånn på generelt grunnlag?

[Eva Sofie]

Nei, nå de siste årene har jeg brukt minimalt med tid på selvmordstanker, heldigvis. Men før det, før 2010, har jeg kastet bort skremmende mye krefter og tankevirksomhet på noe så lite uproduktivt og konstruktivt. Jeg kan huske hvor mye energi og krefter det tok... Jeg har et mye bedre liv i dag, når jeg klarer å fokusere på hvordan leve best mulig, fylle dagen med innhold her og nå, fremfor å fable mye om døden. Den skal vi alle møte tidsnok, før eller siden, tenker jeg.

Og, tanker er ikke farlige, de kan en velge å se bort ifra om en vil eller velge å gi oppmerksomhet, strengt tatt selv om det er mye vanskeligere i praksis, men det blir mer skummelt når tankene blir til konkrete planer.

For meg er det viktig å eliminere de muligheter jeg ev. kan bruke OM jeg skulle gå inn i en endogen depressiv fase, for da går det erfaringsvis under ett døgn før jeg har iverksatt en plan som ikke var i mine tanker to døgn før. Men til neste år er det 10 år siden siste depressive tilbakefall.

[Glitter]

Eva Sofie skrev (20 minutter siden):

Nei, nå de siste årene har jeg brukt minimalt med tid på selvmordstanker, heldigvis. Men før det, før 2010, har jeg kastet bort skremmende mye krefter og tankevirksomhet på noe så lite uproduktivt og konstruktivt. Jeg kan huske hvor mye energi og krefter det tok... Jeg har et mye bedre liv i dag, når jeg klarer å fokusere på hvordan leve best mulig, fylle dagen med innhold her og nå, fremfor å fable mye om døden. Den skal vi alle møte tidsnok, før eller siden, tenker jeg.

Og, tanker er ikke farlige, de kan en velge å se bort ifra om en vil eller velge å gi oppmerksomhet, strengt tatt selv om det er mye vanskeligere i praksis, men det blir mer skummelt når tankene blir til konkrete planer.

For meg er det viktig å eliminere de muligheter jeg ev. kan bruke OM jeg skulle gå inn i en endogen depressiv fase, for da går det erfaringsvis under ett døgn før jeg har iverksatt en plan som ikke var i mine tanker to døgn før. Men til neste år er det 10 år siden siste depressive tilbakefall.

Det er veldig sant. Har jeg en dårlig periode, som for øvrig kommer mer og mer sjeldent virker det som, så kan jeg tenke at livet er så kort, døden kommer tilslutt uansett, så ingen grunn til å skynde seg. Også sier jeg til meg selv at smerten er ikke statisk. Sånn som jeg har det nå kommer jeg ikke til å ha det for all tid, og at det er jo faktisk sykdommen som trigger mine tanker om å dø ikke den jeg faktisk er. Den JEG er ønsker å leve, men jeg kan i harde sykdomsfaser glemme akkurat det. Likevel. Det er nå ett år siden forrige forsøk på å dø og også sist jeg hadde et ønske om det. Så lenge har det ikke gått siden jeg ble dårlig i 2016.

Jeg ser opp til deg og din utvikling og håper at jeg også kan si om ti år at det er så lenge siden jeg var så dårlig at jeg ville dø. Eller 9 da. Men om jeg skulle komme dit igjen før det så tror jeg likevel at jeg klarer å stå bedre imot den type tanker enn jeg gjorde før. 

DOL har vært med på å hjelpe meg i den prosessen.

[FjellOgDalar]

Nei, ikke de siste fire årene hvor jeg ikke har vært deprimert. I mange år hadde jeg en svært kynisk tanke om at de stadige tilbakefallene mine ikke gjorde de bedre periodene verdt å leve for. Nå som jeg har vært stabil over såpass lang tid, har jeg for alvor innsett hvor voldsomt sykdom kan forvrenge synet på så mangt. Det er en erfaring jeg håper jeg klarer å ta fram om jeg blir syk igjen. Slik det er nå, har jeg fått igjen livslysten.

Så er det viktig å vite at tanker i seg selv ikke er farlige. Å legge planer og handle etter dem, er noe annet. Drapstanker har jeg også hatt overfor de som begikk overgrep mot meg som barn, men det betyr ikke at jeg faktisk hadde gått hen og drept dem. Det er ulovlig, og fengsel frister ikke.

Endret 6. september 2023 av FjellOgDalar

[Kashmir-]

Glitter skrev (10 timer siden):

Drapstanker kan vel varlig akkurat som selvdrapstanker? Jeg har hatt seriøse Drapstanker i den grad at politiet kroppsvisiterte meg før jeg fikk gå inn i rettsalen hver de hver dag  Gikk gjennom meg og min eks for å unngå at jeg kom nær han.  Jeg anser den minst situasjonen som like mye realitetssavner som ved ønsker å dø og å drepe noen, og da må en gjøre er lavterskel tilbud for å kunne ta opp slike tanker. For å ha drapstanker kan oppleves mye verre enn hva det er. Som ved selvmordstanker blir de fleste tanker ikke noe av noe, men en må likevel ta slike tanker alvorlig. Så har kanskje kupton tall på hvor mye mer farlig er drapstanker er i forhold til selvmordstanker. 

Selv har jeg opplevd alvorlige drapstanker og selvmordstanker i Sterk grad som lignende i form av hvor vondt hvor gjorde det. Men jeg ble aldri innlagt for mine drapsplaner noe jeg jo ble av selvmordstanker.  Jeg har også en historikk med å utføre ille handlinger i å gjøre dvs handlinger, ikke bare ble kun ble holdninger så det var ingen, så en kunne ikke bare si at til meg var det bare holdninger og ikke noe som reelt kunne skje. En stund brodde vi alle trodde jeg kunne kom til å gjøre en gjøre alvor ut av det. 

Er det høyere sjans for å begå drap enn sånn drap sånn på generelt grunnlag?

Tror du ønske om å drepe andre er like vanlig som selvmordstanker? 

Det får meg til stusse litt. Når du ønsker å drepe andre så vil du påføre andre straff. Når du vil drepe deg selv så handler det ikke om å straffe andre. Det er jo en kjempestor forskjell.

 

[Glitter]

Kashmir skrev (33 minutter siden):

Tror du ønske om å drepe andre er like vanlig som selvmordstanker? 

Det får meg til stusse litt. Når du ønsker å drepe andre så vil du påføre andre straff. Når du vil drepe deg selv så handler det ikke om å straffe andre. Det er jo en kjempestor forskjell.

 

Ikke som i at like mange har ønske om det eller at det er en lik habdling, men at det likevel er normalt og ikke noe man er en dårlig person for. Det er jo gjerne et ønske knyttet til noen som har påført en traumer. Ikke unaturlig da å få drapstanker. 

Endret 6. september 2023 av Glitter

[hattifnattus]

Ja. Heldigvis er det mer passive tanker og ikke planer, og jeg tror jeg har dem såpass ofte fordi jeg opplever livet som veldig overveldende og ikke klarer å passe inn.

[Kashmir-]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Ikke som i at like mange har ønske om det eller at det er en lik habdling, men at det likevel er normalt og ikke noe man er en dårlig person for. Det er jo gjerne et ønske knyttet til noen som har påført en traumer. Ikke unaturlig da å få drapstanker. 

Jeg vet ikke jeg 🙃 hevntanker kan jo dukke opp, og de kan en jo forsåvidt "kose seg med"

Men at det blir så alvorlig at man legger planer og at andre tror du er i stand til det høres vel dramatisk ut 🙃

Nå tror jeg at hvem som helst kan. I rette situasjon. Men jeg tror ikke at det er så normalt å tenke drapstanker rettet mot andre?  Men at man ønsker noen død- det er nok.ikke uvanlig. 

Jeg vet ikke jeg men... 

[Glitter]

Kashmir skrev (6 minutter siden):

Jeg vet ikke jeg 🙃 hevntanker kan jo dukke opp, og de kan en jo forsåvidt "kose seg med"

Men at det blir så alvorlig at man legger planer og at andre tror du er i stand til det høres vel dramatisk ut 🙃

Nå tror jeg at hvem som helst kan. I rette situasjon. Men jeg tror ikke at det er så normalt å tenke drapstanker rettet mot andre?  Men at man ønsker noen død- det er nok.ikke uvanlig. 

Jeg vet ikke jeg men... 

Vel nå sitter han i fengsel på forvaring pga han er en farlig mann. Jeg følte behov for å beskytte meg og andre mot han. Det er ikke unaturlig å få sånne tanker da.