Er jeg helt ute og kjøre?

[AnonymBruker]

Jeg har bipolar 1 pluss at jeg nylig fikk satt eupf. Denne er både jeg og veldig mange i det helsesystemet jeg er i uenig i at jeg har. Kanskje 85% som mener jeg ikke har den. Likevel er jeg åpen for at det kan være en mulighet og om jeg har den vil jeg jo ta i mot behandling hvis de mener jeg trenger det.

Poenget mitt med denne posten er at behandleren min får meg til å reagere på måter som jeg kan se at han kan oppfatte som tegn på eupf. Det er bare det at jeg har det ikke slik med noen andre. Han er veldig kryptisk og dobbeltkommuniserer veldig så jeg forstår egentlig aldri hva han egentlig mener. I det ene øyeblikket kan han si en ting og i det neste en helt annen ting. Jeg kan komme med en tanke og han synes det høres kjempeflott ut den ene timen, mens neste time er det helt ute av verden og jeg opplever det nesten som om han mener det var helt tullete. I en time kan han være skikkelig konstruktiv og jeg går derfra med en god følelse, neste time går jeg derfra gråtende fordi han har gjort at jeg føler meg så dårlig om meg selv. Jeg føler noen ganger han insinuerer at jeg kanskje ikke hører til i behandlingssystemet, mens når andre leger og spesialister er tilstede så sier han noe helt annet. Jeg blir bare veldig forvirret/lei meg/sint. Det skaper mange følelser. Men jeg har ingen andre slike problematiske relasjoner annet enn kanskje med stefaren min fra hele oppveksten og han har litt psykopatiske trekk. (Ikke at jeg menet at psykologen min har det, men det er hele denne berg-og-dal-banen av følelser hele tiden). Vet ikke om det er jeg som er problemet her fordi jeg kanskje da er veldig emosjonelt ustabil. Jeg blir veldig paranoid på ham og på meg selv og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle situasjonen.

Anonymkode: a219e...435

[frosken]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har bipolar 1 pluss at jeg nylig fikk satt eupf. Denne er både jeg og veldig mange i det helsesystemet jeg er i uenig i at jeg har. Kanskje 85% som mener jeg ikke har den. Likevel er jeg åpen for at det kan være en mulighet og om jeg har den vil jeg jo ta i mot behandling hvis de mener jeg trenger det.

Poenget mitt med denne posten er at behandleren min får meg til å reagere på måter som jeg kan se at han kan oppfatte som tegn på eupf. Det er bare det at jeg har det ikke slik med noen andre. Han er veldig kryptisk og dobbeltkommuniserer veldig så jeg forstår egentlig aldri hva han egentlig mener. I det ene øyeblikket kan han si en ting og i det neste en helt annen ting. Jeg kan komme med en tanke og han synes det høres kjempeflott ut den ene timen, mens neste time er det helt ute av verden og jeg opplever det nesten som om han mener det var helt tullete. I en time kan han være skikkelig konstruktiv og jeg går derfra med en god følelse, neste time går jeg derfra gråtende fordi han har gjort at jeg føler meg så dårlig om meg selv. Jeg føler noen ganger han insinuerer at jeg kanskje ikke hører til i behandlingssystemet, mens når andre leger og spesialister er tilstede så sier han noe helt annet. Jeg blir bare veldig forvirret/lei meg/sint. Det skaper mange følelser. Men jeg har ingen andre slike problematiske relasjoner annet enn kanskje med stefaren min fra hele oppveksten og han har litt psykopatiske trekk. (Ikke at jeg menet at psykologen min har det, men det er hele denne berg-og-dal-banen av følelser hele tiden). Vet ikke om det er jeg som er problemet her fordi jeg kanskje da er veldig emosjonelt ustabil. Jeg blir veldig paranoid på ham og på meg selv og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle situasjonen.

Anonymkode: a219e...435

En sjelden gang kan man treffe på behandlere som selv er såpass ustabile at en god terapirelasjon er utelukket. Hvorvidt du har møtt en sånn eller ikke, vet jeg selvfølgelig ikke - men om du har det, så bør du forsøke å få en ny behandler. Jeg synes du skal skrive et brev til avdelingsoverlegen om dette, hvor du mest mulig nyansert beskriver det du har erfart og be om at det vurderes om du det vil være hensiktsmessig at du får en annen behandler. 

[Everybody]

Virker som en veldig manipulerende person og du burde bytte behandler.

[AnonymBruker]

Det hadde jeg aldri orket. Sårbar og sliten som man er stk så må i det minste behandler være i vater. Støtter forslaget over her om å skrive til avdelingsleder.

Anonymkode: 7308f...2dd

[Kashmir-]

Det så egentlig litt uhyggelig ut, for psykologer skal jo ikke få deg til å bli paranoid. Kanskje du kan notere ting i timene, for da har du det skriftlig hvordan han reagerer fra ene gangen til den amdre? Du må jo bruke stikkord da, men det bør jo la seg gjøre. Å ta opp samtalene vet jeg ikke om er  noen god ide, men du har vel muligheten til det. 

Det er jo for å betrygge deg selv da, sånn at du ikke blir usikker på om det er det han sier eller følelsene dine som svinger. 

Endret 8. september 2023 av Kashmir

[AnonymBruker]

Ja, hørtes ut som en veldig lur ide å skrive ned ting. Kanskje til og med bytte. Eller skrive til avdelingsleder, men jeg går i FACT og de har samarbeidsmøter hele tiden om pasientene så jeg vet ikke hva han allerede har sagt om meg til de andre.

Anonymkode: a219e...435