Tenk å bli så psykisk brutt ned at man ikke orker noe, likevel klandrer jeg meg

[UtakknemligDiva]

Jeg har latt være å snakke med noen, fordi jeg lever med den innstilling at skal man være myndig og takle livet så kan man ikke lene seg på andre. Men jeg måtte jo forklare mine nærmeste hva som har skjedd. Jeg kommer til å dra tilbake til Norge. Det er liten mulighet for at jeg drar tilbake hit om få dager eller uker, men det er ikke sikkert enda. 
Jeg trives i byen. Jeg er veldig trist for at jeg drar, men jeg kan ikke leve slik jeg gjør her og nå. Å jobbe for folk som ikke tenker på sikkerheten til de som jobber for dem (jeg er ikke alene her om å ha hatt dårlige opplevelser). 
Men etter det som skjedde for et par dager siden, altså at det forventes at jeg er topp energisk og klarer å gjøre det jeg skal med 0 søvn på nesten 4 dager.. jeg fikk hukommelsestap av det i tillegg, og ble handlingslammet. Å vaske ansiktet om kvelden var liksom et ork. I tillegg opplevde jeg at det var helt tomt for vann en dag her, så det var ingen mulighet til dusj og fikk så vidt pusset tennene. Vannet kom tilbake neste dag. 
Nå er jeg nesten glad jeg skal reise. Alt av motivasjon er borte. Jeg føler meg likevel svak. Jeg tenker på de som ikke har økonomien jeg har.. jeg synes alle andre fikser alt så bra. Jeg beundrer de som har all energien selv om det er såpass varmt. Jeg har måtte holde meg opptatt med noe hele tiden for å ikke bli sint på meg selv for å ha blitt syk.. 

vet ikke hva jeg vil med dette.. bare føler litt selskap i å skrive..

[AnonymBruker]

Hvor er dette hen? 

Anonymkode: 66728...646

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hvor er dette hen? 

Anonymkode: 66728...646

Huff jeg skriver for mye. Kan jeg spørre hvorfor det har noe å si? 😊

[Eva Sofie]

90tallsbarn skrev (3 timer siden):

Huff jeg skriver for mye. Kan jeg spørre hvorfor det har noe å si? 😊

Det er absolutt ikke relevant for å kunne svare på spørsmålet ditt. Overse nysgjerrige brukere.

Og, ser du, ved å svare slik du gjør, setter du grenser for deg selv? Det tror jeg er det beste du kan gjøre akkurat nå for å gi deg selv god egenomsorg. Det høres ut som om du har latt egne behov gå for lut og kaldt vann. Da kan hvem som helst oppleve å bli nedbrutt.

Og, ikke sammenligne deg med andre. Du er du, du har din tålegrense pga. en rekke omstendigheter opp igjennom, og det er fint å høre at du nå skal tilbake til Norge.

Jeg håper at du i Norge klarer å motta litt hjelp til å sortere tanker - tanker om hva som reelt sett er bra for deg videre. Vil det være å bli i Norge eller å dra tilbake? Og, dersom du drar tilbake, hva kan du endre på for å ikke havne der du er nå en gang til?

Det er ikke nedverdigende. Vi alle kan snuble. Det som er ev. nedverdigende, er å bli liggende nede i lang, lang tid uten å gjøre forsøk på å reise seg igjen...

Masse lykke til 🫶

[UtakknemligDiva]

Eva Sofie skrev (27 minutter siden):

Det er absolutt ikke relevant for å kunne svare på spørsmålet ditt. Overse nysgjerrige brukere.

Og, ser du, ved å svare slik du gjør, setter du grenser for deg selv? Det tror jeg er det beste du kan gjøre akkurat nå for å gi deg selv god egenomsorg. Det høres ut som om du har latt egne behov gå for lut og kaldt vann. Da kan hvem som helst oppleve å bli nedbrutt.

Og, ikke sammenligne deg med andre. Du er du, du har din tålegrense pga. en rekke omstendigheter opp igjennom, og det er fint å høre at du nå skal tilbake til Norge.

Jeg håper at du i Norge klarer å motta litt hjelp til å sortere tanker - tanker om hva som reelt sett er bra for deg videre. Vil det være å bli i Norge eller å dra tilbake? Og, dersom du drar tilbake, hva kan du endre på for å ikke havne der du er nå en gang til?

Det er ikke nedverdigende. Vi alle kan snuble. Det som er ev. nedverdigende, er å bli liggende nede i lang, lang tid uten å gjøre forsøk på å reise seg igjen...

Masse lykke til 🫶

Det er ikke noe jeg kan endre. Jeg ble syk. Dette gjorde så jeg ikke klarte å fungere, og det var nok til at noen ble krenket av at jeg ikke var veeeldig glad og sprudlende. I tillegg var det en av de dagene jeg ikke rakk å spise frokost pga butikker var stengte da jeg kom, og måtte opp veldig tidlig dagen etterpå. Så, null søvn, null mat og drikke, 30 grader.. jeg hadde vist oppført meg dårlig. Men får ikke noen forklaring på hva som skjedde. Hadde jeg sagt noe stygt til noen eller kjeftet på noen hadde jeg skjønt det, men jeg har såpass selvkontroll at jeg ikke gjør slik. Eneste som skjedde var at jeg var utslitt og syk, og dette var det noen som ikke likte. Hvis jeg drar tilbake til en annen jobb (som jeg var på «intervju» hos) så mulig det blir bedre, for jeg skal uansett ikke jobbe for de folka her igjen.

[UtakknemligDiva]

Trodde det skulle bli litt deilig å komme til Norge igjen men jeg kjenner rastløsheten allerede. Likevel er jeg ikke helt frisk enda, og jeg er veldig sliten. Jeg klarer ikke slå meg til ro med at jeg er sliten. I stedet er jeg irritert på meg selv for å være det. 

[UtakknemligDiva]

Er på flyplassen enda 😛 drakk, kjedet meg og ante ikke hva gjøre. Vurderte om jeg skulle kjøpe billett et sted, for jeg syntes det var veldig kjedelig så fort jeg kom hit. Jada, gidder ikke noe moralpreken som «dette er ikke lurt», det vet jeg. Men jeg drakk, måtte roe rastløsheten litt. Kjeder meg allerede. Hodet blir roligere når jeg drikker. Går fort i 100og helvete når jeg er meg selv. Leste en annen tråd her om abilify. Tror dere det kanskje kunne vært riktig for meg? Kanskje jeg har for mye energi? For jeg hører også mye bedre når jeg drikker. Edru kan jeg sitte rundt et bord med masse folk, og ikke høre hva sidemann sier fordi jeg ikke klarer å sortere ut støy. Men nå hører jeg. 

Endret 9. september 2023 av 90tallsbarn