En_mamma og andre som sliter med å bli røykfri

[Spirea]

Du er kjempeflink, Zirine :-) Skulle ønske jeg også kunne klare det. Jeg sprakk med bulder og brak sist jeg prøvde å slutte.

Problemet mitt er at jeg blir så rasende sinna. Og rett og slett deprimert. Jeg oppfører meg som en gærning for å si det rett ut. Og det verste er at jeg har _null_ kontroll over disse raseriutbruddene. Etterpå, når jeg har roet meg ned, føler jeg meg som verdens største tulling. Og så blir jeg deprimert fordi jeg ser hvordan jeg holder på. Da kan jeg få gråtetokter som varer i timesvis. Jeg kødder ikke!

Ikke bra. Det går hardt ut over de stakkars menneskene jeg har rundt meg til daglig. Jeg fikser det bare ikke! Huff.

Vet du om Zyban hjelper på den typen problemer? Jeg har lyst til å prøve i så fall. Røyksuget er ikke så ille synes jeg, men det andre er bare helt for jævlig.

Hilsen det håpløse(?) tilfellet

Jeg synes du skal drite i Zyban og heller bruke røykeplaster. Det hjelper mye å slippe både den psykiske og den fysiske avvenningen samtidig. Bestem deg for at kroppen aldri skal være uten plaster de første 3 ukene. Da kan du gå ned på et svakere plaster og fortsette i 3 uker til. Eller du kan bruke lenger eller kortere tid. Poenget er at mens plasteret tar hånd om nikotinbehovet, tar du hånd om røykeslutten. Det funker, trust me.

Jeg brukte plaster og bare det i noe sånt som tre måneder. Startet på det sterkeste (røykte jo opptil tretti ferdigstrikka om dagen uten å ville innrømme det), så trappet jeg ned til jeg ikke lenger trengte dem.

Du unngår ikke de psykiske "turene", men holder du nikotinnivået i kroppen jevnt og skifter plasteret i tide, minimerer du i alle fall "anfallene". Jeg ble fryktelig "puslete" innimellom, og det var både pinlig og vondt, men det var verdt hver time jeg la ned i avvenningen for det er godt å være røykfri.

Tenker på røyk innimellom nå også, selvom det har gått et år, men det går veldig fort over hver gang og det blir sjeldnere og sjeldnere.

Luck!!!

[gyrken]

Du er kjempeflink, Zirine :-) Skulle ønske jeg også kunne klare det. Jeg sprakk med bulder og brak sist jeg prøvde å slutte.

Problemet mitt er at jeg blir så rasende sinna. Og rett og slett deprimert. Jeg oppfører meg som en gærning for å si det rett ut. Og det verste er at jeg har _null_ kontroll over disse raseriutbruddene. Etterpå, når jeg har roet meg ned, føler jeg meg som verdens største tulling. Og så blir jeg deprimert fordi jeg ser hvordan jeg holder på. Da kan jeg få gråtetokter som varer i timesvis. Jeg kødder ikke!

Ikke bra. Det går hardt ut over de stakkars menneskene jeg har rundt meg til daglig. Jeg fikser det bare ikke! Huff.

Vet du om Zyban hjelper på den typen problemer? Jeg har lyst til å prøve i så fall. Røyksuget er ikke så ille synes jeg, men det andre er bare helt for jævlig.

Hilsen det håpløse(?) tilfellet

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver! Jeg blir også sånn - raser, gråter, skriker og bærer meg. Det er rett og slett helt jævlig. Nå har jeg sluttet to ganger i forbindelse med graviditet, og det har vært like jævlig begge gangene. Og siste gangen hadde jeg jo på toppen av det hele et lite barn i huset, som var i den mest ustyrlige klå-alderen. Jeg skremte vettet av meg selv med de sinnsyke tankene jeg fikk da jeg sluttet sistgang. Jeg var så sint på ham at jeg følte at jeg nesten kunne drept ham! Jeg tok det ut på mistermannen isteden. Raste og gråt og i det hele tatt.. Dette kan bare ingen ikke-røyker forstå, og jeg tror ikke så mange av de som røyker heller opplever det så ekstremt å slutte? Har ikke inntrykk av det ihvertfall..

Og nå som jeg har to barn er det vel nesten uansvarlig å slutte.. Men jeg har veldig lyst nå, er for første gang i mitt liv skikkelig lei av å røyke!

Jeg har forsøkt plaster og nikotintyggegummi før. Tyggisen var vel det som virket best, men så begynte jeg igjen med en gang jeg sluttet å tygge også da. Med plaster kom jeg ingen vei. Var kanskje røykfri et par dager, så begynte jeg å røyke litt samtidig som jeg hadde plaster på.. Og så mer og mer, og enden på visa var at jeg ble mer avhengig av nikotin enn noen sinne! ;-)

Jeg har tenkt å teste Zyban nå. Jeg har lest om det, at det skal ta toppen av det psykiske besværet man får når man slutter, og selv om jeg har hørt litt forskjellig synes jeg at det er verdt et forsøk. Og det er ihvertfall (statistisk) det røykesluttemiddelet som hjelper flest! Så da kanskje det kan hjelpe til og med meg..? :-)

Slår du følge eller?