Til dere med angst

[Gjest e6bd1...c7e]

Når jeg får angst, eller rett før så føler jeg at jeg kommer inn i en verden der alt bare er mørkt,trist og håpløst.. som igjen trigger angsten min.. når den roer seg så forsvinner det litt igjen.. noen andre som opplever det på samme måte? Jeg har opplevdt så mye dette året at jeg ikke har mer å gi lengre og når dette skjer så vet jeg ikke hvor jeg skal gjør av meg. Når jeg legger meg på kvelden så kan jeg skikkelig hoppe til i hele kroppen rett før jeg sovner.. og det er ikke pga jeg trur jeg faller. 

Anonymkode: e6bd1...c7e

[Kashmir-]

Som regel er det tanker som gir angst. En bekymring eller hendelse. Sånne "småting" de uten angst bare rister på hodet av. Tanker om som du skriver- at alt er mørkt og håpløst. Da må man gjøre noe for å endre tankegang. Les noe. Tenk på mennesker som inspirer. Skriv ned alt du liker med livet og tilværelsen selv om det der og da ikke er så mye 🙃 hva satt du pris på i går, hva likte du av opplevelser forrige uke? Slike ting for å balansere litt.

Men så er det den helsikes angsten som bare kommer uten foranledning da. Den er så jøvli! Men den er ikke farlig. Kjenn på den til du ikke gidder mer 🙂 for tilslutt blir du dritt lei og utmattet av å kjenne på den også. Blir den for heavy i lengre periode så har du kanskje medikamenter å ta? ( det er siste utvei )

Å hoppe til før du sovner kan være at kroppen din endelig slapper av. 

[Gjest e6bd1...c7e]

Kashmir skrev (37 minutter siden):

Som regel er det tanker som gir angst. En bekymring eller hendelse. Sånne "småting" de uten angst bare rister på hodet av. Tanker om som du skriver- at alt er mørkt og håpløst. Da må man gjøre noe for å endre tankegang. Les noe. Tenk på mennesker som inspirer. Skriv ned alt du liker med livet og tilværelsen selv om det der og da ikke er så mye 🙃 hva satt du pris på i går, hva likte du av opplevelser forrige uke? Slike ting for å balansere litt.

Men så er det den helsikes angsten som bare kommer uten foranledning da. Den er så jøvli! Men den er ikke farlig. Kjenn på den til du ikke gidder mer 🙂 for tilslutt blir du dritt lei og utmattet av å kjenne på den også. Blir den for heavy i lengre periode så har du kanskje medikamenter å ta? ( det er siste utvei )

Å hoppe til før du sovner kan være at kroppen din endelig slapper av. 

Jeg sliter sånn med den angsten for jeg er så utkjørt og sliten psykisk og fysisk. Er så mye som skjer hele tiden som er uten for min kontroll

Anonymkode: e6bd1...c7e

[Kashmir-]

Gjest e6bd1...c7e skrev (12 minutter siden):

Jeg sliter sånn med den angsten for jeg er så utkjørt og sliten psykisk og fysisk. Er så mye som skjer hele tiden som er uten for min kontroll

Anonymkode: e6bd1...c7e

Ja. Jeg skjønner. 

[Trinity80]

Det med angst. Jeg merker forskjell på min egen angst, om den er fysisk eller psykisk. Fysiske formen kan jeg få helt uten tilsynelatende forvarsel/ grunn. Kroppen som slår seg vrang. Psykiske angsten kan jeg fint styre med å tenke meg ut av det, rasjonalisere og roe ned. Veldig merkelig, men litt fascinerende også. At kropp og sinn opererer på den måten der.

Fysiske angsten blir jeg helt utslitt av. Verden er ikke helt ok sted når det holder på som verst.

Lurer på om flere merker forskjell på sin angst…