Jeg er redd intimitet og har aldri holdt hender med noen en gang (K29)

[Gjest 8de12...89f]

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Godt eksempel på det å sette grenser for seg selv. Det kan likevel oppleves vanskeligere i praksis. Men dette tror jeg er svært viktig for deg, TS, å reflektere over: Hvor går dine grenser og hvordan kan du på din måte best mulig formidle de uten å gå ut av din komfortsone - det er da en vil være i stand til å sette egne grenser.

Og er det viktig for deg å oppfylle en persons ønsker i frykt for et eller annet, dersom du da går over dine egne grenser?

Mitt svar på ditt spørsmål, må være at du tillater deg å bli kjent med deg selv, hvor du føler det er greit at dine grenser går og øver i praksis på å sette grenser for en annen person du er trygg på (hvor du setter dine behov foran en annens). Det er ikke å være egoistisk å ta hensyn til seg selv.

Ja, jeg skal reflektere over det. Det er nok veldig lurt. Så blir man liksom ikke så overrumplet når man står i situasjonen vil jeg tro. Uff, jeg gruer meg skikkelig. Men må vel bare hoppe i det? Har du, eller andre, tips for dating? Tenkte forsøke både tinder og det å møte noen gjennom en hobby o.l. 

Anonymkode: 8de12...89f

[Grendel]

Gjest 8de12...89f skrev (12 timer siden):

Nei, man har vel aldri noen garanti? Ellers så har jeg troen på at det vil føles lettere når jeg blir fortrolig med den jeg evnt møter. 

Anonymkode: 8de12...89f

Du skriver mye om at du er redd for intimitet, men savner du det? Er det noe du ønsker eller bare noe du tenker at kjærester må gjøre?

[Gjest 8de12...89f]

Grendel skrev (1 time siden):

Du skriver mye om at du er redd for intimitet, men savner du det? Er det noe du ønsker eller bare noe du tenker at kjærester må gjøre?

Godt spørsmål. Jeg savner det en del, vel... i den grad man kan savne noe man aldri har hatt da? Kan jeg spørre hva grunnen er til at du spør?

Anonymkode: 8de12...89f

[ISW]

Denne er litt utfordrende.

Jeg synes verden har blitt litt "slem" i form av at kravene i et forhold for mange begynner å bli ekstreme. Jeg mener dette kommer av alle datingtjenestene man finner om dagen, slik at tilgangen på "noen som eventuelt er bedre" er tilnærmet ubegrenset. 

Jeg ville styrt laaaaaaaaangt unna Tinder, etc. Faren er at du kan møte en mann som gir deg enda større problemer, og denne faren er nokså overhengende (mange der som vil ligge med en gang, etc.). Du må finne noen du stoler på og som forstår situasjonen din og som er villig til å gå langsomt fram, ideelt sett en som er litt i samme situasjon som deg. 

[AnonymBruker]

ISW skrev (7 minutter siden):

Denne er litt utfordrende.

Jeg synes verden har blitt litt "slem" i form av at kravene i et forhold for mange begynner å bli ekstreme. Jeg mener dette kommer av alle datingtjenestene man finner om dagen, slik at tilgangen på "noen som eventuelt er bedre" er tilnærmet ubegrenset. 

Jeg ville styrt laaaaaaaaangt unna Tinder, etc. Faren er at du kan møte en mann som gir deg enda større problemer, og denne faren er nokså overhengende (mange der som vil ligge med en gang, etc.). Du må finne noen du stoler på og som forstår situasjonen din og som er villig til å gå langsomt fram, ideelt sett en som er litt i samme situasjon som deg. 

Du har gode poeng. Men hvor kan jeg møte noen da egentlig? Jeg har ingen hobbyer eller interesser som inkluderer andre mennesker, og jeg har heller ikke noen venninner som kjenner noen som kunne være aktuelle. 

Anonymkode: 8de12...89f

[ISW]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du har gode poeng. Men hvor kan jeg møte noen da egentlig? Jeg har ingen hobbyer eller interesser som inkluderer andre mennesker, og jeg har heller ikke noen venninner som kjenner noen som kunne være aktuelle. 

Anonymkode: 8de12...89f

Nei, jeg tror du må tenke litt alternativt i form av at du kanskje må bli godt kjent med noen på nett først. Et diskusjonsforum hvor du blir kjent med andre mennesker, en datingside hvor du kan lage en detaljert profil (ikke at jeg skal påberope meg å være noen ekspert på disse) eller lignende, kan være en løsning. Men det viktige er som sagt at du ikke rusher eller stresser dette, for da er sjansen for å "brenne seg" ganske stor. Kort sagt så må du finne noen som deler din bakgrunn. Det finnes nok en del snille gentlemen der ute fortsatt.

Skjønt, "snille menn" skal man egentlig passe seg litt for. I alle fall de mennene som er så "snille" at de ikke skjønner hvorfor ingen kvinner vil ha dem. 

 

[AnonymBruker]

ISW skrev (17 minutter siden):

Nei, jeg tror du må tenke litt alternativt i form av at du kanskje må bli godt kjent med noen på nett først. Et diskusjonsforum hvor du blir kjent med andre mennesker, en datingside hvor du kan lage en detaljert profil (ikke at jeg skal påberope meg å være noen ekspert på disse) eller lignende, kan være en løsning. Men det viktige er som sagt at du ikke rusher eller stresser dette, for da er sjansen for å "brenne seg" ganske stor. Kort sagt så må du finne noen som deler din bakgrunn. Det finnes nok en del snille gentlemen der ute fortsatt.

Skjønt, "snille menn" skal man egentlig passe seg litt for. I alle fall de mennene som er så "snille" at de ikke skjønner hvorfor ingen kvinner vil ha dem. 

 

Ja. Jeg må nok det. Ellers kunne jeg kanskje meldt meg på ett eller annet bare for å møte andre da? Feks matlagingskurs eller ett eller annet (var det beste jeg kom på sånn i farta hehe). Skal ikke være lett...

Anonymkode: 8de12...89f

[ISW]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja. Jeg må nok det. Ellers kunne jeg kanskje meldt meg på ett eller annet bare for å møte andre da? Feks matlagingskurs eller ett eller annet (var det beste jeg kom på sånn i farta hehe). Skal ikke være lett...

Anonymkode: 8de12...89f

Jeg tror man lettest møter folk når man:

1. Har et åpent sinn ovenfor andre mennesker (smiler, er hyggelig og imøtekommende fram til man har grunn til det motsatte, ikke ser det verste i folk, osv.)

2. Ikke stresser med å møte folk, men gjør de tingene som gir glede og mestring (altså: begynn gjerne på et matlagingskurs hvis du er interessert i å lage mat)

3. Kler seg normalt pent, har normal hygiene og synes at verden er et OK sted

***

På samme måte som kvinner nok ikke finner desperasjon tiltrekkende, så er ekte menn på samme måte. Så har man noen drittmenn som skal utnytte desperate kvinner. De vil du heller ikke møte. Derfor: Ta livet som det kommer

[Grendel]

Gjest 8de12...89f skrev (3 timer siden):

Godt spørsmål. Jeg savner det en del, vel... i den grad man kan savne noe man aldri har hatt da? Kan jeg spørre hva grunnen er til at du spør?

Anonymkode: 8de12...89f

Jeg tror at hvis du lengter etter å ha en kjæreste så er det en god sjanse for at du fort kommer over angsten for intimitet.

Hvis du er redd for sex fordi du ikke har lyst så er det et vanskeligere utgangspunkt. 

Jeg leser svaret ditt som at du er i den første kategorien. 

[Eva Sofie]

ISW skrev (2 timer siden):

Denne er litt utfordrende.

Jeg synes verden har blitt litt "slem" i form av at kravene i et forhold for mange begynner å bli ekstreme. Jeg mener dette kommer av alle datingtjenestene man finner om dagen, slik at tilgangen på "noen som eventuelt er bedre" er tilnærmet ubegrenset. 

Jeg ville styrt laaaaaaaaangt unna Tinder, etc. Faren er at du kan møte en mann som gir deg enda større problemer, og denne faren er nokså overhengende (mange der som vil ligge med en gang, etc.). Du må finne noen du stoler på og som forstår situasjonen din og som er villig til å gå langsomt fram, ideelt sett en som er litt i samme situasjon som deg. 

Jeg støtter fullt ut denne - og dette er i og for seg et svar til TS selv om jeg siterer ISW. Jeg var litt inne på det samme, men ble sagt litt mer vagt - at en kunne finne seg noe annet i neste sveip (jf. Tinder). Der er mulighetene så å si uendelige, og jeg personlig har liten tro på den måten å finne den varige kjærligheten på (og en kan selvsagt trekke frem unntakene...). Da tenker jeg på hvordan man der først og fremst fokuserer på utseendet via noen bilder (muligens redigerte...) og dernest en beskrivende tekst. Jeg skal begrense meg her, men det er fascinerende å lese om hvordan øyet, og særlig små barn, har vansker for å oppfatte virkeligheten gjennom bilder og video gjennom en skjerm - det vitner om at det gir et kunstig inntrykk av virkeligheten som vi vender oss til.

 

Det kan være vanskelig å tenke seg situasjoner, men hvor kom vi i kontakt og i prat med hverandre før smarttelefonens invasjon for ca. 15 år siden? Om vi våger å legge den i lommen og heller snakke med folk om vi er på steder jevnlig, kan en stifte nye bekjentskaper. Felles interesser er en stor fordel - å lære seg noe nytt som kan forutsette samarbeid ere positivt. Jeg har selv kommet i snakk med flere  gjennom å ikke stirre ned i skjermen, men være tilgjengelig. Helst legge telefonen helt bort - det er fantastisk å tillate seg selv å la tankene fare fra tanke til tanke... Om en selv tør å ta initiativet til en samtale, kan det bli mange interessante samtaleemner. Enten det er på bussen, toget, flyet, på et venterom, ved sidemannen på et møte etc. Jeg vet om noen som fant kjærligheten på en busstur. De eksemplene jeg nevner, er hentet fra eget liv hvor jeg selv har kommet i trivelig prat. Nå på mandag, kom jeg i snakk med en person som var glad i å gå på sopptur, tørket soppen og malte det til pulver - det var på et venterom.

For øvrig, min tidligere samboer, fant hverandre på et dataparty. Det er også mulig blant 5.200 andre.

[ISW]

Eva Sofie skrev (Akkurat nå):

Jeg støtter fullt ut denne - og dette er i og for seg et svar til TS selv om jeg siterer ISW. Jeg var litt inne på det samme, men ble sagt litt mer vagt - at en kunne finne seg noe annet i neste sveip (jf. Tinder). Der er mulighetene så å si uendelige, og jeg personlig har liten tro på den måten å finne den varige kjærligheten på (og en kan selvsagt trekke frem unntakene...). Da tenker jeg på hvordan man der først og fremst fokuserer på utseendet via noen bilder (muligens redigerte...) og dernest en beskrivende tekst. Jeg skal begrense meg her, men det er fascinerende å lese om hvordan øyet, og særlig små barn, har vansker for å oppfatte virkeligheten gjennom bilder og video gjennom en skjerm - det vitner om at det gir et kunstig inntrykk av virkeligheten som vi vender oss til.

 

Det kan være vanskelig å tenke seg situasjoner, men hvor kom vi i kontakt og i prat med hverandre før smarttelefonens invasjon for ca. 15 år siden? Om vi våger å legge den i lommen og heller snakke med folk om vi er på steder jevnlig, kan en stifte nye bekjentskaper. Felles interesser er en stor fordel - å lære seg noe nytt som kan forutsette samarbeid ere positivt. Jeg har selv kommet i snakk med flere  gjennom å ikke stirre ned i skjermen, men være tilgjengelig. Helst legge telefonen helt bort - det er fantastisk å tillate seg selv å la tankene fare fra tanke til tanke... Om en selv tør å ta initiativet til en samtale, kan det bli mange interessante samtaleemner. Enten det er på bussen, toget, flyet, på et venterom, ved sidemannen på et møte etc. Jeg vet om noen som fant kjærligheten på en busstur. De eksemplene jeg nevner, er hentet fra eget liv hvor jeg selv har kommet i trivelig prat. Nå på mandag, kom jeg i snakk med en person som var glad i å gå på sopptur, tørket soppen og malte det til pulver - det var på et venterom.

For øvrig, min tidligere samboer, fant hverandre på et dataparty. Det er også mulig blant 5.200 andre.

Tilfeldigvis i Vikingskipet? 😊

[Eva Sofie]

ISW skrev (3 minutter siden):

Tilfeldigvis i Vikingskipet? 😊

Tilfeldigvis der ja...  Tror vi deltok 5 ganger etter det sammen også...

[ISW]

Eva Sofie skrev (11 minutter siden):

Tilfeldigvis der ja...  Tror vi deltok 5 ganger etter det sammen også...

Der har jeg vært 😅

Var gøy. Bortsett fra på toalettene der folk satt og onanerte HELE tiden..

[Gjest Vendi]

ISW skrev (19 minutter siden):

Der har jeg vært 😅

Var gøy. Bortsett fra på toalettene der folk satt og onanerte HELE tiden..

I all verden, blir man SÅ kåt av å spille dataspill? 😂

[ISW]

Solstrim skrev (1 minutt siden):

I all verden, blir man SÅ kåt av å spille dataspill? 😂

Jeg tror nok det var den andre tingen gutter på 16 år driver med på slike steder som forårsaket det 🤭

[Eva Sofie]

ISW skrev (35 minutter siden):

Der har jeg vært 😅

Var gøy. Bortsett fra på toalettene der folk satt og onanerte HELE tiden..

Ja, det var veldig gøy 🤓 En blir ekstremt gående i sin egen lille boble fra onsdag til søndag, men det har en lagt opp til...

Hehe, vi møttes for så vidt ikke på toalettene 😅 Tilfeldighetene skulle ha det til at vi satt på samme rad... Jeg har det for meg at det var enkelte kjønnsdelte toaletter der? I så fall var det jeg oppsøkte...

- men, jøss, dette føles lenge siden... Et av årene ble det nevnt på en mor som deltok med sønnen sin i alderen du nevner - moren var rundt min alder i dag...

[AnonymBruker]

ISW skrev (På 22.9.2023 den 13.56):

Jeg tror man lettest møter folk når man:

1. Har et åpent sinn ovenfor andre mennesker (smiler, er hyggelig og imøtekommende fram til man har grunn til det motsatte, ikke ser det verste i folk, osv.)

2. Ikke stresser med å møte folk, men gjør de tingene som gir glede og mestring (altså: begynn gjerne på et matlagingskurs hvis du er interessert i å lage mat)

3. Kler seg normalt pent, har normal hygiene og synes at verden er et OK sted

***

På samme måte som kvinner nok ikke finner desperasjon tiltrekkende, så er ekte menn på samme måte. Så har man noen drittmenn som skal utnytte desperate kvinner. De vil du heller ikke møte. Derfor: Ta livet som det kommer

Du har gode poeng. Jeg har en teori om at jeg ser og oppleves veldig unapproachable ut (klarte ikke komme på en god norsk oversettelse) og at folk dermed er tilbakeholdene ift det å ta kontakt. Hvordan kan jeg klare endre meg på det området? Sånn annet enn å forsøke være bevisst på det og smile mer? 

Anonymkode: 8de12...89f

[AnonymBruker]

Grendel skrev (På 22.9.2023 den 14.15):

Jeg tror at hvis du lengter etter å ha en kjæreste så er det en god sjanse for at du fort kommer over angsten for intimitet.

Hvis du er redd for sex fordi du ikke har lyst så er det et vanskeligere utgangspunkt. 

Jeg leser svaret ditt som at du er i den første kategorien. 

Du har rett i det at jeg lengter etter å ha en kjæreste. Redselen min for intimitet går mest på redselen for å være sårbar.

Anonymkode: 8de12...89f

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (På 22.9.2023 den 16.47):

Jeg støtter fullt ut denne - og dette er i og for seg et svar til TS selv om jeg siterer ISW. Jeg var litt inne på det samme, men ble sagt litt mer vagt - at en kunne finne seg noe annet i neste sveip (jf. Tinder). Der er mulighetene så å si uendelige, og jeg personlig har liten tro på den måten å finne den varige kjærligheten på (og en kan selvsagt trekke frem unntakene...). Da tenker jeg på hvordan man der først og fremst fokuserer på utseendet via noen bilder (muligens redigerte...) og dernest en beskrivende tekst. Jeg skal begrense meg her, men det er fascinerende å lese om hvordan øyet, og særlig små barn, har vansker for å oppfatte virkeligheten gjennom bilder og video gjennom en skjerm - det vitner om at det gir et kunstig inntrykk av virkeligheten som vi vender oss til.

 

Det kan være vanskelig å tenke seg situasjoner, men hvor kom vi i kontakt og i prat med hverandre før smarttelefonens invasjon for ca. 15 år siden? Om vi våger å legge den i lommen og heller snakke med folk om vi er på steder jevnlig, kan en stifte nye bekjentskaper. Felles interesser er en stor fordel - å lære seg noe nytt som kan forutsette samarbeid ere positivt. Jeg har selv kommet i snakk med flere  gjennom å ikke stirre ned i skjermen, men være tilgjengelig. Helst legge telefonen helt bort - det er fantastisk å tillate seg selv å la tankene fare fra tanke til tanke... Om en selv tør å ta initiativet til en samtale, kan det bli mange interessante samtaleemner. Enten det er på bussen, toget, flyet, på et venterom, ved sidemannen på et møte etc. Jeg vet om noen som fant kjærligheten på en busstur. De eksemplene jeg nevner, er hentet fra eget liv hvor jeg selv har kommet i trivelig prat. Nå på mandag, kom jeg i snakk med en person som var glad i å gå på sopptur, tørket soppen og malte det til pulver - det var på et venterom.

For øvrig, min tidligere samboer, fant hverandre på et dataparty. Det er også mulig blant 5.200 andre.

Jeg er så redd for å bli avvist, at jeg har aldri tatt initiativ til en samtale med noen noen gang, men jeg må vel forsøke endre på det om jeg ønsker møte noen, har jeg innsett. Godt gjort av deg å komme i snakk med noen på ett venterom da. Jeg føler at der er folk aller mest i eget hode og minst lyst til å snakke hehe.

Anonymkode: 8de12...89f

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du har rett i det at jeg lengter etter å ha en kjæreste. Redselen min for intimitet går mest på redselen for å være sårbar.

Anonymkode: 8de12...89f

Til et visst punkt er det å være intim med en annen, å vise seg sårbar for en annen og gi en annen person tillit. Det gjelder begge veier.

For din del, tror jeg det vil være særlig viktig å finne en person som anerkjenner at du trenger å gå forsiktig frem, respekterer dine grenser og som du kan føle deg trygg på. Disse personene er det ofte langt mellom på Tinder m.m., hva jeg hører, selv om de nok finnes...

Det som er viktig, er at en blir godt kjent med hverandre, også på områder hvor en er mest sårbar. At du trygger din ev. kjære på at om du sier at "nå trenger vi ikke gå lengre for i dag", vet han (jeg har forstått det slik...) at du ikke avviser han som person, men trenger mer tid for å gjøre deg kjent med egne grenser og hva du er komfortabel med. Dette har jeg og min samboer snakket mye om, fordi jeg er en som selv har trengt å gå forsiktig frem, og han har selv sagt at det siste han ønsker er å gå for raskt frem og tråkke over mine grenser (uten å vite om det). Det er dette som handler om å respektere hverandre - begge veier.

Ofte kan det være lettere å snakke om dette ved eksemplifisering av andre, og da kan en snakke om de jentene som f.eks. later som om de liker sex fordi de er redd for å skuffe/såre sin partner, men egentlig lider inni seg. Min samboer har i hvert fall uttrykt at han hadde blitt skuffet om han senere innså at han gjorde meg vondt, mens jeg følte at jeg måtte late som om jeg likte det vi gjorde. Om man er i et trygt og sunt forhold, vil begge parter det beste for hverandre - også innen intimitet. Men det innebærer at en kommuniserer og tør å snakke om det. Det er derfor jeg sa innledningsvis at jeg tror du vil ha det best med en som anerkjenner at du trenger å gå forsiktig frem, respekterer dine grenser og som du kan føle deg trygg på.

Men dette er enda et stykke frem - jeg nevner det mest fordi det er fint å reflektere over det.