Gravid med mye angst og bekymring

[laban]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg vet ikke om du selv har vært i den samme situasjonen med tanke på drikkingen, men det er nok vanskelig å se for seg hvor redd man kan bli pga det om man ikke har gjort det selv:)

Anonymkode: f0ee9...fd3

Jeg har vært gravid tre ganger. Første gangen var jeg på julebord og drakk vin kort tid før det ble klart at jeg var gravid.  Andre gangen testet jeg rett før sommerferien, så da drakk jeg ikke alkohol. Tredje gangen testet jeg positivt rett etter en utenlandsferie. 

Jeg var altså helt avholdende i ett av tre svangerskap. Det endte med spontanabort etter ca. 11 uker. De to andre ble det friske barn av. De er voksne nå. 

Vi "strevde" i fem år med å få til barn nr. to. Jeg satte ikke hele livet på vent av den grunn, så det ble noen vinglass, riktignok ingen grøftefyll - det har aldri vært min greie. Jeg garanterer deg at det finnes mange i liknende situasjon - og de tar ikke abort når de endelig lykkes. 

I de to siste svangerskapene hadde jeg småblødninger. Det var jeg bekymret over, særlig i det tredje, siden jeg hadde mistet året før. Vininntaket før testen bekymret verken meg eller legen jeg gikk til kontroll hos. Dvs. alle vet at det ikke er ideelt, men de færreste orker å leve som om man var gravid i årevis. Det er ikke alle prøveperioder som varer bare 1 - 6 mnd. 

[AnonymBruker]

Ekstra skrev (1 time siden):

Ja, tenkte jo at det ikke var ideelt, men bekymret meg ikke nevneverdig. Det heter seg jo også at barnet ikke deler blodomløp med mor før et visst antall uker ut i svangerskapet (veldig ufaglig beskrevet).

Det høres veldig godt ut, jeg er rett og slett grusomt bekymret over dette. Derfor jeg vurderer abort da jeg føler jeg ikke kan gå slik å bekymre meg og føle skyld. Ja,har lest om det jeg også,men leste også at det kan påvirke alle celler uansett hvor i løpet du er.

Anonymkode: f0ee9...fd3

[AnonymBruker]

laban skrev (1 time siden):

Jeg har vært gravid tre ganger. Første gangen var jeg på julebord og drakk vin kort tid før det ble klart at jeg var gravid.  Andre gangen testet jeg rett før sommerferien, så da drakk jeg ikke alkohol. Tredje gangen testet jeg positivt rett etter en utenlandsferie. 

Jeg var altså helt avholdende i ett av tre svangerskap. Det endte med spontanabort etter ca. 11 uker. De to andre ble det friske barn av. De er voksne nå. 

Vi "strevde" i fem år med å få til barn nr. to. Jeg satte ikke hele livet på vent av den grunn, så det ble noen vinglass, riktignok ingen grøftefyll - det har aldri vært min greie. Jeg garanterer deg at det finnes mange i liknende situasjon - og de tar ikke abort når de endelig lykkes. 

I de to siste svangerskapene hadde jeg småblødninger. Det var jeg bekymret over, særlig i det tredje, siden jeg hadde mistet året før. Vininntaket før testen bekymret verken meg eller legen jeg gikk til kontroll hos. Dvs. alle vet at det ikke er ideelt, men de færreste orker å leve som om man var gravid i årevis. Det er ikke alle prøveperioder som varer bare 1 - 6 mnd. 

Takk for svar. Uff,vet bare ikke hva som er rett å gjøre for meg. Min mann vil gjerne beholde, men jeg vet ikke hvordan dette skal gå når jeg bekymrer meg så mye nå og jeg kommer jo til å klandre meg for alt som er feil med barnet. Før var det ikke like stengt og de som fikk barn da kan jo ha det på samvittigheten at de ikke visste bedre,men det kan jo ikke jeg. For anbefalingene er jo veldig klare nå. Føler jeg har satt meg i en håpløs situasjon. Ser jo mange som tar abort og ikke angrer, og leste om ei som tok abort pga alkohol fordi hun var så nervøs for skader på fosteret. Føler meg dum som har ventet så lenge, men har vært veldig vanskelig da jeg vet at mannen ønsker dette og jeg er redd for hva han tenker i ettertid om jeg gjør det. Masse tanker=kaos

Anonymkode: f0ee9...fd3

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Takk for svar. Uff,vet bare ikke hva som er rett å gjøre for meg. Min mann vil gjerne beholde, men jeg vet ikke hvordan dette skal gå når jeg bekymrer meg så mye nå og jeg kommer jo til å klandre meg for alt som er feil med barnet. Før var det ikke like stengt og de som fikk barn da kan jo ha det på samvittigheten at de ikke visste bedre,men det kan jo ikke jeg. For anbefalingene er jo veldig klare nå. Føler jeg har satt meg i en håpløs situasjon. Ser jo mange som tar abort og ikke angrer, og leste om ei som tok abort pga alkohol fordi hun var så nervøs for skader på fosteret. Føler meg dum som har ventet så lenge, men har vært veldig vanskelig da jeg vet at mannen ønsker dette og jeg er redd for hva han tenker i ettertid om jeg gjør det. Masse tanker=kaos

Anonymkode: f0ee9...fd3

Har du pratet med fastlegen/behandler om dette? Hør om det er noe angstdempende medisin du kan ta som gravid.

Det høres veldig slitsomt ut å gå slik. Jeg tror ikke det er så sunt for fosteret heller, at du går med så mye stress og angst.

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (17 minutter siden):

Har du pratet med fastlegen/behandler om dette? Hør om det er noe angstdempende medisin du kan ta som gravid.

Det høres veldig slitsomt ut å gå slik. Jeg tror ikke det er så sunt for fosteret heller, at du går med så mye stress og angst.

Ja,har snakket med de. Derfor jeg vurderer abort fordi det ikke er bra å gå slik.

Anonymkode: f0ee9...fd3

[laban]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Før var det ikke like strengt og de som fikk barn da kan jo ha det på samvittigheten at de ikke visste bedre, men det kan jo ikke jeg. For anbefalingene er jo veldig klare nå.

Det er mye annet som anbefales også, og det går i bølger. Det handler ikke bare om graviditeten, men under amming og om hva barn kan få i de forskjellige aldersgruppene. Det som er sunt når man får den eldste, kan være allergi- eller kreftfremkallende eller skadelig på andre måter når man får den yngste. Verken du eller barna kan avstå fra all forurensning, alle miljøgifter, alle tilsetningsstoffer og andre potensielle risikofaktorer for alltid. 

Du har sikkert lest mye allerede, men se hvor lave tall det er snakk om her (ikke bare for skader pga. alkohol, men f.eks. pga. røyking eller medisinbruk):  https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/grupper/svangerskap/?term=  

Ingen vet nøyaktig hvor grensene går for verken nikotin, alkohol eller medikamenter, sannsynligvis finnes det ingen klare verdier som gjelder alle. Dessuten spiller gener, flaks og uflaks en ikke ubetydelig rolle. 

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ser jo mange som tar abort og ikke angrer

Selvfølgelig - men det er ikke kvinner som ønsker seg barn, men som tilfeldigvis var på ferie i uke 0 - 5. Som nevnt tidligere: Senabort er en påkjenning, selv når man ikke har noe særlig valg. 

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Føler meg dum som har ventet så lenge, men har vært veldig vanskelig da jeg vet at mannen ønsker dette og jeg er redd for hva han tenker i ettertid om jeg gjør det.

Jeg synes dere skal bli enige om at gjort er gjort og forsøke å glede dere - selv om dere har startet på en del av livet der man absolutt ikke har full kontroll. 

[AnonymBruker]

laban skrev (5 timer siden):

Det er mye annet som anbefales også, og det går i bølger. Det handler ikke bare om graviditeten, men under amming og om hva barn kan få i de forskjellige aldersgruppene. Det som er sunt når man får den eldste, kan være allergi- eller kreftfremkallende eller skadelig på andre måter når man får den yngste. Verken du eller barna kan avstå fra all forurensning, alle miljøgifter, alle tilsetningsstoffer og andre potensielle risikofaktorer for alltid. 

Du har sikkert lest mye allerede, men se hvor lave tall det er snakk om her (ikke bare for skader pga. alkohol, men f.eks. pga. røyking eller medisinbruk):  https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/grupper/svangerskap/?term=  

Ingen vet nøyaktig hvor grensene går for verken nikotin, alkohol eller medikamenter, sannsynligvis finnes det ingen klare verdier som gjelder alle. Dessuten spiller gener, flaks og uflaks en ikke ubetydelig rolle. 

Selvfølgelig - men det er ikke kvinner som ønsker seg barn, men som tilfeldigvis var på ferie i uke 0 - 5. Som nevnt tidligere: Senabort er en påkjenning, selv når man ikke har noe særlig valg. 

Jeg synes dere skal bli enige om at gjort er gjort og forsøke å glede dere - selv om dere har startet på en del av livet der man absolutt ikke har full kontroll. 

Takk for svar. Jeg må nok tenke over dette og finne ut hva jeg skal gjøre. Vet ikke hvordan jeg skal kunne tilgi meg selv om jeg påfører barnet skade. Tør ikke tenke på det engang😔

Anonymkode: f0ee9...fd3

[laban]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vet ikke hvordan jeg skal kunne tilgi meg selv om jeg påfører barnet skade.

Jeg ønsker absolutt ikke å legge stein til byrden for deg. Men det er dessverre mange som sliter etter å ha tatt abort også.

Jeg tror ikke noen vinglass før positiv test kan måle seg med skaden du påfører deg selv og fosteret ved å ta senabort. 

Enten du får dette barnet eller et annet, vil det være en masse situasjoner der du lurer på om du har gjort det riktige.

Men nå har jeg nok forlengst fått fram hva jeg mener, så jeg skal ikke gnåle mer. Håper inderlig du finner en løsning som gir deg ro og som du kan leve med 💕

[AnonymBruker]

laban skrev (24 minutter siden):

Jeg ønsker absolutt ikke å legge stein til byrden for deg. Men det er dessverre mange som sliter etter å ha tatt abort også.

Jeg tror ikke noen vinglass før positiv test kan måle seg med skaden du påfører deg selv og fosteret ved å ta senabort. 

Enten du får dette barnet eller et annet, vil det være en masse situasjoner der du lurer på om du har gjort det riktige.

Men nå har jeg nok forlengst fått fram hva jeg mener, så jeg skal ikke gnåle mer. Håper inderlig du finner en løsning som gir deg ro og som du kan leve med 💕

Takk, du gnåler ikke ,det er veldig godt å prate med noen om det.☺️ Vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre jeg, føler jeg har kommet opp i en umulig marerittsituasjon. Ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal finne ro i noe av det for å være ærlig 💕

Anonymkode: f0ee9...fd3

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk, du gnåler ikke ,det er veldig godt å prate med noen om det.☺️ Vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre jeg, føler jeg har kommet opp i en umulig marerittsituasjon. Ja, jeg vet ikke hvordan jeg skal finne ro i noe av det for å være ærlig 💕

Anonymkode: f0ee9...fd3

Jeg er enig med det laban har skrevet til deg. 

Er tilbøyelig til å mene at du har utviklet en form for angst, og at du bør snakke med helsepersonell om angsten. Ta kontakt med fastlegen for fortell hvordan du bekymrer deg. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (13 minutter siden):

Jeg er enig med det laban har skrevet til deg. 

Er tilbøyelig til å mene at du har utviklet en form for angst, og at du bør snakke med helsepersonell om angsten. Ta kontakt med fastlegen for fortell hvordan du bekymrer deg. 

Ja, det har blitt en veldig høy bekymringsangst som jeg ikke får hvile fra. Skal snakke med legen om det, h*n vil nok anbefale meg abort med tanke på den høye angsten jeg har for dette,og at jeg vil føle skyld senere i barnets liv.

Anonymkode: f0ee9...fd3

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det har blitt en veldig høy bekymringsangst som jeg ikke får hvile fra. Skal snakke med legen om det, h*n vil nok anbefale meg abort med tanke på den høye angsten jeg har for dette,og at jeg vil føle skyld senere i barnets liv.

Anonymkode: f0ee9...fd3

Det vil overraske meg om legen anbefaler abort. Du har en angst som i all hovedsak er irrasjonell. Livet vil alltid inneholde risiko, og ingen svangerskap og fødsler er risikofri. Samme hva du gjør, så vil du aldri ha noen garanti for å føde et helt friskt og problemfritt barn. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 minutt siden):

Det vil overraske meg om legen anbefaler abort. Du har en angst som i all hovedsak er irrasjonell. Livet vil alltid inneholde risiko, og ingen svangerskap og fødsler er risikofri. Samme hva du gjør, så vil du aldri ha noen garanti for å føde et helt friskt og problemfritt barn. 

Ja, jeg får høre hva h*n sier. Akkurat nå føles det som det beste med tanke på nå og fremtidig bekymring. Nei, jeg mener ikke at barn er mindre verdt eller slikt om de har utfordringer. Jeg bare vet ikke hvordan jeg selv skal la være å klandre meg selv om noe er galt med barnet.

Anonymkode: f0ee9...fd3

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, jeg får høre hva h*n sier. Akkurat nå føles det som det beste med tanke på nå og fremtidig bekymring. Nei, jeg mener ikke at barn er mindre verdt eller slikt om de har utfordringer. Jeg bare vet ikke hvordan jeg selv skal la være å klandre meg selv om noe er galt med barnet.

Anonymkode: f0ee9...fd3

Jeg verken røyker eller drikker, men fikk allikevel et barn med livstruende hjertefeil. Han ble operert første gangen da han var 6 dager gammel og to ganger til før fylte 3 år. Skulle jeg klandre meg selv for at han ikke utviklet seg helt som han skulle mens han lå i magen min, synes du? Om noe skulle være galt med barnet ditt så trenger det heller ikke ha noe med alkoholinntaket helt i begynnelsen av svangerskapet å gjøre heller. Å ta abort på dette grunnlaget høres veldig rart ut, men jeg skjønner at angsten din rundt dette er så stor at det ikke hjelper hva noen her inne sier.

Hvis du tar abort tror du ikke at du da vil tenke at "Hva om det IKKE var noe galt med fosteret?" 

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (13 minutter siden):

Jeg verken røyker eller drikker, men fikk allikevel et barn med livstruende hjertefeil. Han ble operert første gangen da han var 6 dager gammel og to ganger til før fylte 3 år. Skulle jeg klandre meg selv for at han ikke utviklet seg helt som han skulle mens han lå i magen min, synes du? Om noe skulle være galt med barnet ditt så trenger det heller ikke ha noe med alkoholinntaket helt i begynnelsen av svangerskapet å gjøre heller. Å ta abort på dette grunnlaget høres veldig rart ut, men jeg skjønner at angsten din rundt dette er så stor at det ikke hjelper hva noen her inne sier.

Hvis du tar abort tror du ikke at du da vil tenke at "Hva om det IKKE var noe galt med fosteret?" 

Nei, absolutt ikke. Men som du sier,så hadde du gjort alt for å gi han en god start. Ja, angsten min har blitt veldig høy pga dette og jeg forstår egentlig ikke Hvordan den skal kunne roe seg ellers. Har slitt med angst tidligere,men det her er en ekstrem angst i forhold. 
Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg vil tenke. I starten så føler jeg at det holdt meg tilbake fra en abort: hvis det ikke var noe galt, vi vil ha barn, min mann vil beholde. Men nå føler jeg at angsten tar kontrollen og jeg ser ikke hvordan jeg skal klare å slutte å engste meg for det,både før og etter barnet kommer.

Anonymkode: f0ee9...fd3

[frosken]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Nei, absolutt ikke. Men som du sier,så hadde du gjort alt for å gi han en god start. Ja, angsten min har blitt veldig høy pga dette og jeg forstår egentlig ikke Hvordan den skal kunne roe seg ellers. Har slitt med angst tidligere,men det her er en ekstrem angst i forhold. 
Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg vil tenke. I starten så føler jeg at det holdt meg tilbake fra en abort: hvis det ikke var noe galt, vi vil ha barn, min mann vil beholde. Men nå føler jeg at angsten tar kontrollen og jeg ser ikke hvordan jeg skal klare å slutte å engste meg for det,både før og etter barnet kommer.

Anonymkode: f0ee9...fd3

Du kan få behandling for angsten din. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (4 minutter siden):

Du kan få behandling for angsten din. 

Ja, må prøve å ha troen på det. Har prøvd å få behandling for den før,men uten at behandlingen var vellykket. Har gått bra en stund men etter dette har den blomstret.

Anonymkode: f0ee9...fd3

[AnonymBruker]

Takk til alle som har svart☺️

Anonymkode: f0ee9...fd3