Jeg er så sliten og rådløs.

[AnonymBruker]

Jeg er redd dette kan bli langt, men jeg skal prøve å holde deg så kort jeg kan. Jeg føler all luft har blitt presset ut av meg, jeg er så sliten. Får starte fra starten. Det begynte med OCD/tvangstanker, stemmehøring og synshallusinasjoner og depresjoner da jeg var rundt 5. Da jeg var 18 begynte jeg å få epileptiske, gtk-anfall og funksjonelle anfall. Gikk et helt år før jeg fikk diagnosene for de var så usikre. Har hatt absensanfall (stirreanfall som jeg kaller det) hele livet. Da jeg ble 21 fikk jeg diagnosen bipolar 1, da jeg ble 26 fant de ut at alt ikke kunne forklares med bipolar så jeg fikk eupf under tvil. (28 år nå forresten). SCID gir også utslag på schizoid, schizotyp, avhengig og tvangspreget. Noen mener jeg får utslag på alle disse pf-ene pga bipolar og institusjonalisering. Nå skal jeg også sjekkes for autisme fordi en del av symptomene kan forklares av det.

Jeg har gått på mye medisiner, men får ofte fæle bivirkninger som gjør at jeg må slutte og begynne på nye eller begynne på medisiner for bivirkningene eller bare «lide» meg litt gjennom det. Jeg må også ha høye doser når jeg blir ordentlig dårlig for at det skal virke og da blir bivirkningene verre. Det at jeg også har epilepsi kompliserer både medisineringen og situasjonen når jeg blir veldig dårlig.

Psykiatrien blir ofte fort veldig redde for det somatiske og ønsker ikke noe ansvar der, mens somatikken har lettere for å skylde på det psykiske. Så jeg blir kastet frem og tilbake veldig ofte. Og fordi jeg har epilepsi må jeg ofte på somatisk selv om jeg er så dårlig at jeg egentlig ligger i belter på psykiatrisk og da blir det vanskelig for alle parter.

I sommer begynte jeg å slite mye med kvalme og oppkast. Så begynte jeg å miste all appetitt og har på få måneder gått ned veldig mye i vekt. I begynnelsen tenkte jeg selv at det nok bare var pga medisinendringer. Etterhvert snakket jeg med psykiater og hun sa også at hun trodde det var medisiner eller angst, som jeg også sliter en del med, og at å koble på fastlege bare ville bli problematisk. Så begynte jeg å få flere anfall, de kommer gjerne av lite mat og søvn og stress, så nevrologen på sykehuset var litt bekymret og sa jeg skulle kontakte fastlege. For 2-3 uker siden begynte jeg også å få veldig mange blåmerker. Jeg har vært hos fastlegen og tatt mye prøver. Min nevrolog som er verdens fineste ringte meg og sa at hun ikke trodde det var medisinering, men at hun skulle følge meg opp hver uke. I dag fikk jeg beskjed fra legen om at han har henvist meg til sykehuset til spesialist på blodsykdommer. Dette bekymrer meg litt, men prøver å skyve det unna til den tid kommer. Dog bare siden i går har jeg fått masse nye blåmerker på armene som virkelig gjør vondt. Og legen fortalte meg at jeg måtte være obs på hodeskader, noe som er veldig betryggende når man faller og slår hodet i tide og utide.

På dette punktet bryr jeg meg ikke om hva som feiler meg, så lenge jeg bare har et navn på det og at det kanskje kan «fikses».

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette. Jeg hater å synes synd på meg selv, jeg vil ikke det. Jeg er også lei av å gaslighte meg selv med tanke på impostersyndrom, at jeg har en «unnskyld for at jeg er til»-holdning, at jeg ikke fortjener osv osv. Jeg er lei av å høre at alt som foregår med kroppen og hodet mitt er «komplisert» og «vanskelig å finne ut av». Jeg vil bli frisk eller bedre slik at jeg kan gjøre ferdig studiene mine, kanskje få en jobb, en familie eller en partner. Jeg vil gjerne ut og reise. Få lappen. Kunne være der for de rundt meg hele tiden på den måten jeg ønsker. Men nå er jeg bare totalt utkjørt og lei av å kjempe, sikkert spesielt fordi det fysiske også tærer på.

Må avslutte med en positiv ting i dag da; for første gang på lenge fikk jeg pyntet meg litt fordi jeg skulle noe, og jeg følte meg veldig fin.

Anonymkode: 6ba0a...91c

[frosken]

Dette høres strevsomt ut, og jeg tenker det er bra du følges opp av flere legespesialister. Noen ganger henger ulike symptomer sammen og har felles årsak, mens andre ganger er det slik at man bare feiler mange ulike ting. Hva som gjelder for deg, vet jeg selvfølgelig ikke, men jeg håper du snart kan få hjelp med de nyoppståtte problemene med kvalme, brekninger og blåmerker. 

[AnonymBruker]

18 minutes ago, frosken said:

Dette høres strevsomt ut, og jeg tenker det er bra du følges opp av flere legespesialister. Noen ganger henger ulike symptomer sammen og har felles årsak, mens andre ganger er det slik at man bare feiler mange ulike ting. Hva som gjelder for deg, vet jeg selvfølgelig ikke, men jeg håper du snart kan få hjelp med de nyoppståtte problemene med kvalme, brekninger og blåmerker. 

Takk, håper det ordner seg og at det går raskt å få svar. Ja, er nok ikke bare en ting som feiler meg, men skulle ønske det 😅

Anonymkode: 6ba0a...91c

[Heyou]

Du har mye å stå i. Jeg sender deg en virtuell klem som støtte, i at jeg ser deg og holder litt sammen med deg.