Ustabilitet er så vanskelig for meg

[AnonymBruker]

Jeg takler så dårlig at andre endrer sitt humør. Jeg forstår at andre ikke er stabilt hyggelig/blid til enhver tid og at det kan være ting i eller i den andres liv som gjør at hn frks ikke er like hyggelig idag som i går eller er trist, lei seg, sur eller andre ting. Jeg vet at det ikke er enten/eller og forstår også at om andre endrer seg eller sitt humør så betyr ikke det automatisk at jeg har gjort noe galt eller at det har med meg å gjøre selv om det er det følelsene mine prøver å fortelle meg. 

Men til tross for at jeg forstår alt dette og mer til så er det like vanskelig for meg hver gang. Jeg blir trist og lei meg hver gang og lar det gå langt innpå meg. Om jeg frks kommer hjem fra jobb og mannen min er sur eller nedfor påvirker det meg i så stor grad at resten av dagen min er «ødelagt» selv om jeg hadde det meget bra før jeg kom hjem. Men jeg blir også påvirket av andre, og det av både kjente og ukjente mennesker der jeg oppholder meg. Kroppen stivner til.

Hvorfor er jeg sånn? Kan det skyldes en oppvekst med mye vold og konstant frykt og med en mor som ga tegn til sine barn når det var utrygt å komme hjem pga en eksplosiv og ustabil far?

Jeg har alltid vært fryktelig redd for andres humør, og jeg dras alltid med ned når noe ikke er bra hos andre. Det er som om jeg tar inn alt. Jeg blir kort og godt ustabil inni meg av ustabilitet rundt meg, og det slitsomt for meg og de rundt meg å ha det sånn (de rundt meg fordi jeg ber om bekreftelser på at alt er ok).  

Jeg forstår jo dessuten at folk ikke går rundt og er «stabilt positiv» hele tiden, og jeg forventer ikke at andre skal være det heller. Men dette skyldes meg, og jeg tror ikke det er mulig å endre fordi det sitter så dypt i meg. Jeg tror at dette er noe jeg må lære meg å leve med. 

Er det noen som kjenner seg igjen i dette og som vil dele litt?
 

Anonymkode: 466e9...ba3

[AnonymBruker]

Jeg har også opplevd vanskelig oppvekst med ustabile voksne. Jeg forstår godt hva du mener og jeg tror, som du selv reflekterte over, at denne ustabiliteten i barndommen har gjort deg veldig var på andre, deres følelser, reaksjoner og kanskje handlinger. Det virker som om du alltid er på vakt.

Men ikke gi opp, det er mange terapiformer f.eks som fungerer bra for å få det bedre med dette. 

Anonymkode: 1030a...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har også opplevd vanskelig oppvekst med ustabile voksne. Jeg forstår godt hva du mener og jeg tror, som du selv reflekterte over, at denne ustabiliteten i barndommen har gjort deg veldig var på andre, deres følelser, reaksjoner og kanskje handlinger. Det virker som om du alltid er på vakt.

Men ikke gi opp, det er mange terapiformer f.eks som fungerer bra for å få det bedre med dette. 

Anonymkode: 1030a...761

Ja, jeg er alltid på vakt, og det er slitsomt å ha det sånn, det går utover livskvaliteten min. 

Anonymkode: 466e9...ba3

[Kashmir-]

Men er det så ofte andres hunør endrer seg?  Hvor ofte skjer det? 

Hvis mannen din sier at han er nedfor av en spesiell grunn- reagerer du sånn da også? 

Jeg blir også påvirlet av andres hunør, og jeg er ikke særlig begeistret for folk som er ustabile sånn. Jeg blir stresset om jeg fornemmer eller merker mer tydelig anstrengt eller dårlig stemning. Men jeg tenker at ok, så er det slitsomt når det skjer, men det er jo ikke ofte akkurat. Da går det jo greit. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Men er det så ofte andres hunør endrer seg?  Hvor ofte skjer det? 

Hvis mannen din sier at han er nedfor av en spesiell grunn- reagerer du sånn da også? 

Jeg blir også påvirlet av andres hunør, og jeg er ikke særlig begeistret for folk som er ustabile sånn. Jeg blir stresset om jeg fornemmer eller merker mer tydelig anstrengt eller dårlig stemning. Men jeg tenker at ok, så er det slitsomt når det skjer, men det er jo ikke ofte akkurat. Da går det jo greit. 

Det skjer nesten hver dag. 
Ja, jeg reagerer sånn da også. 

Anonymkode: 466e9...ba3

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det skjer nesten hver dag. 
Ja, jeg reagerer sånn da også. 

Anonymkode: 466e9...ba3

Okay. Ja, da skjønner jeg at det blir et stort problem. Jeg vet ikke hvorfor du reagerer sånn, og jeg vet heller ikke hvorfor vi er noen som blir mye mer påvirket av andres hunør og stemninger. Det kan jo være oppveksten din. 

[kupton]

Så blir det også et spørsmål om hva som er terskelen for å kalle noen/noe for ustabilt.

Selv må jeg innrømme at jeg ikke har et bevisst forhold til hvor mange smilefjes jeg legger inn i en melding.

[AnonymBruker]

kupton skrev (1 time siden):

Så blir det også et spørsmål om hva som er terskelen for å kalle noen/noe for ustabilt.

Selv må jeg innrømme at jeg ikke har et bevisst forhold til hvor mange smilefjes jeg legger inn i en melding.

Det er sant. Som sagt er min terskel meget lav for å kalle noe/noen ustabilt, og at jeg er sterkt plaget av det. Jeg sier også at det er meg det er noe galt med, ikke andre. 

Jeg har heller ikke et bevist forhold til hvor mange smileys jeg legger inn i en melding. 

Anonymkode: 466e9...ba3

[AnonymBruker]

At følelser går opp og ned hele tiden  er normalt og har ingen ting med ustabilitet å gjøre.

Som bipolar så er jeg innimellom veldig ustabil. 

Når jeg er frisk er jeg normal, det vil si sur, glad ,sint, trist, følsom. 

Hjemme er en av de stedene der jeg bør kunne fritt uten at andre skal få en ødelagt dag, få utløp for de.

Selv er jeg sensitiv over andres følelser og oppførsel.  Dette gjør at jeg kan føle folk ikke liker meg eller at jeg har sagt eller gjort noe galt, ergo det er min skyld.

Dette er langt på vei fikset med terapi. 

Anonymkode: f7ebd...f11

[AnonymBruker]

Er dette noe som kan endres?

Anonymkode: 466e9...ba3

[kupton]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er dette noe som kan endres?

Anonymkode: 466e9...ba3

Ja. Særlig hvis en klarer å forstå at mange ting ikke har med om personer svinger i emosjoner, men kort og godt har med den aktuelle situasjonen der og da å gjøre. Min reaksjon på en mail, en sms eller en telefon er ulik om den kommer når jeg har det travelt/er opptatt eller om den kommer når jeg har meget god tid.

[AnonymBruker]

Hvis du er klar over at du er veldig var på andre og lett oppfatter dem som labile uten at andre ville ment det samme. Er det ikke mere rimelig å kalle deg selv sensitiv fremfor å plassere problemet hos andre og kalle dem ustabile? 

Anonymkode: 16b56...414

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvis du er klar over at du er veldig var på andre og lett oppfatter dem som labile uten at andre ville ment det samme. Er det ikke mere rimelig å kalle deg selv sensitiv fremfor å plassere problemet hos andre og kalle dem ustabile? 

Anonymkode: 16b56...414

Jeg har jo skrevet noe om det, at jeg vet det er jeg som er problemet, at det ligger hos meg og ikke hos andre..

Anonymkode: 466e9...ba3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hvis du er klar over at du er veldig var på andre og lett oppfatter dem som labile uten at andre ville ment det samme. Er det ikke mere rimelig å kalle deg selv sensitiv fremfor å plassere problemet hos andre og kalle dem ustabile? 

Anonymkode: 16b56...414

Mannen min er diagnostisert med Eupf (men jeg tror han har adhd). men det er kanskje jeg som er den ustabile i forholdet. Jeg har heller ikkke kalt noen andre for ustabile bortsett fra min mann og far. 

Anonymkode: 466e9...ba3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

At følelser går opp og ned hele tiden  er normalt og har ingen ting med ustabilitet å gjøre.

Som bipolar så er jeg innimellom veldig ustabil. 

Når jeg er frisk er jeg normal, det vil si sur, glad ,sint, trist, følsom. 

Hjemme er en av de stedene der jeg bør kunne fritt uten at andre skal få en ødelagt dag, få utløp for de.

Selv er jeg sensitiv over andres følelser og oppførsel.  Dette gjør at jeg kan føle folk ikke liker meg eller at jeg har sagt eller gjort noe galt, ergo det er min skyld.

Dette er langt på vei fikset med terapi. 

Anonymkode: f7ebd...f11

Det er nettopp sånn jeg også har det. 

Anonymkode: 466e9...ba3

[AnonymBruker]

kupton skrev (16 timer siden):

Ja. Særlig hvis en klarer å forstå at mange ting ikke har med om personer svinger i emosjoner, men kort og godt har med den aktuelle situasjonen der og da å gjøre. Min reaksjon på en mail, en sms eller en telefon er ulik om den kommer når jeg har det travelt/er opptatt eller om den kommer når jeg har meget god tid.

Jeg skal jobbe med dette. Tusen takk for råd, da er det håp for meg. 

Anonymkode: 466e9...ba3

[AnonymBruker]

kupton skrev (18 timer siden):

Ja. Særlig hvis en klarer å forstå at mange ting ikke har med om personer svinger i emosjoner, men kort og godt har med den aktuelle situasjonen der og da å gjøre. Min reaksjon på en mail, en sms eller en telefon er ulik om den kommer når jeg har det travelt/er opptatt eller om den kommer når jeg har meget god tid.

Hvordan vet jeg at andre ikke reagerer negativt på meg og/eller det jeg gjør? 

Anonymkode: 466e9...ba3

[kupton]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan vet jeg at andre ikke reagerer negativt på meg og/eller det jeg gjør? 

Anonymkode: 466e9...ba3

Det kan du ikke alltid vite. Noen reagerer negativt på det meste - uansett. La det være deres problem.

Så kan du jo vurdere dine egne handlinger og utsagn. Er det noe du ikke burde gjort/sagt? Av og til gjør alle noe de ikke burde gjort. Da må en lære av det.

Har du ikke gjort noe negativt, vil det store flertall ikke reagere negativt.

[AnonymBruker]

kupton skrev (13 timer siden):

Det kan du ikke alltid vite. Noen reagerer negativt på det meste - uansett. La det være deres problem.

Så kan du jo vurdere dine egne handlinger og utsagn. Er det noe du ikke burde gjort/sagt? Av og til gjør alle noe de ikke burde gjort. Da må en lære av det.

Har du ikke gjort noe negativt, vil det store flertall ikke reagere negativt.

Har lært av psykologen at man ikke skal tenke på om man har sagt noe galt ( når man snakker en normal samtale så klart). Eneste det gir er tankekjør hos en selv og man får ikke gjort noe med det. Man må slutte å tenke helt på hva andre tenker om hva en gjør og hva man sier.

Nå gjelder det så klart i normale situasjoner, er man bevist slem for å såre, eller lar eget humør gå ut over andre så skal man så klart endre dwn delen. Men er tankene om hva andre tenker ang seg selv man må slippe.

Tenker man selv over at andre gjør eller sier noe galt i vanlige samtaler? Dømmer man selv andre? Hvis ikke, hvorfor skal man tro andre gjær det?

Juger du når du sier noe positivt til andre? Og hvis så, hvorfor ilegges du de løgner?

Såfall ikke særlig greit å gi andre egenskapen av at de juger.

Anonymkode: f7ebd...f11