Når vet man at det er på tide å avslutte terapi?

[lavender]

Når vet man at det er på tide å avslutte terapi? Jeg har fortsatt ting jeg føler jeg trenger hjelp til og jobbe med, men kanskje der ikke er håp for meg å bli bedre?

[AnonymBruker]

Du får utnytte timene. Ikke fokuser på hvordan forrige uke var men hovedproblemene

Anonymkode: ba8c4...35a

[lavender]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du får utnytte timene. Ikke fokuser på hvordan forrige uke var men hovedproblemene

Anonymkode: ba8c4...35a

Jeg føler selv at jeg utnytter timene godt, likevel føler jeg stadig at jeg ikke kommer noen vei egentlig. Hva er det jeg gjør feil? Om det bare ikke er slik at jeg har blitt så bra som jeg kan bli da?

Endret 27. oktober 2023 av lavender

[AnonymBruker]

lavender skrev (5 minutter siden):

Jeg føler selv at jeg utnytter timene godt, likevel føler jeg stadig at jeg ikke kommer noen vei egentlig. Hva er det jeg gjør feil? Om det bare ikke er slik at jeg har blitt så bra som jeg kan bli da?

det kan jo ikke vi svare på? Det må du spørre behandleren din om

Anonymkode: e3499...c28

[lavender]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

det kan jo ikke vi svare på? Det må du spørre behandleren din om

Anonymkode: e3499...c28

Nei, naturligvis ikke, jeg bare tenkte høyt. Forventet ikke at noen her hadde svar på det 🙂 

[AnonymBruker]

lavender skrev (4 minutter siden):

Nei, naturligvis ikke, jeg bare tenkte høyt. Forventet ikke at noen her hadde svar på det 🙂 

og det er lov!! å tenke høyt altså 😄  Er det ingen spor av endring noe sted hos deg? Alt er på stedet hvil?

Anonymkode: e3499...c28

[lavender]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

og det er lov!! å tenke høyt altså 😄  Er det ingen spor av endring noe sted hos deg? Alt er på stedet hvil?

Anonymkode: e3499...c28

I starten, da jeg først ble syk, så ble jeg gradvis bedre med tiden før det stoppet opp. Så har det gått litt opp og ned. Så har ting blitt bedre ift bipolaren etter at vi fant riktig medisinkombinasjon. Men det jeg sliter med som ikke er relatert til den har ikke blitt spesielt bedre, enkelte ting har attpåtil forverret seg. Nå har jeg mer eller mindre gått i terapi kontinuerlig siden jeg ble syk så kanskje det er på tide å ta en pause?

[AnonymBruker]

lavender skrev (3 minutter siden):

I starten, da jeg først ble syk, så ble jeg gradvis bedre med tiden før det stoppet opp. Så har det gått litt opp og ned. Så har ting blitt bedre ift bipolaren etter at vi fant riktig medisinkombinasjon. Men det jeg sliter med som ikke er relatert til den har ikke blitt spesielt bedre, enkelte ting har attpåtil forverret seg. Nå har jeg mer eller mindre gått i terapi kontinuerlig siden jeg ble syk så kanskje det er på tide å ta en pause?

er det andre sykdomsplager du mener? Eller snakker du om nav-ting, mangel på jobb, familiesituasjon osv.  Spiller ikek så stor rolle hva det konkret er - poenget er: er dette noe som står i bestillingen til din behandler, eller var fokuset der kun stabilisering og medisiner av diagnosen?

Anonymkode: e3499...c28

[lavender]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

er det andre sykdomsplager du mener? Eller snakker du om nav-ting, mangel på jobb, familiesituasjon osv.  Spiller ikek så stor rolle hva det konkret er - poenget er: er dette noe som står i bestillingen til din behandler, eller var fokuset der kun stabilisering og medisiner av diagnosen?

Anonymkode: e3499...c28

Det er andre sykdomsplager jeg mener ja. Hovedgrunnen til henvisningen var medisinering, men vi satt også opp mål om at jeg skulle få det bedre ift det andre jeg sliter med også.

[AnonymBruker]

lavender skrev (7 minutter siden):

Det er andre sykdomsplager jeg mener ja. Hovedgrunnen til henvisningen var medisinering, men vi satt også opp mål om at jeg skulle få det bedre ift det andre jeg sliter med også.

 Jeg er usikker på hvor nytte jeg hadde hatt av behandlingen. Jeg ville snakket med behandler om det, fordi dette hadde gjort meg usikker. Psyken din påvirkes jo også av alle andre tilstander du måtte ha, det kan i sg selv være et argument for å fortsette. (og så er det jo forskjell på om dette handler om la oss si et rusmisbruk, der diagnosen din er viktig og relevant, eller om det kan handle om en nylig oppstått diabetes som kan trenge annen oppfølging, der diagnosen din kanskje er relevant men ikke i samme grad). Jeg hadde vært usikker jeg, ville snakket med henne/ham

Anonymkode: e3499...c28

[lavender]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 Jeg er usikker på hvor nytte jeg hadde hatt av behandlingen. Jeg ville snakket med behandler om det, fordi dette hadde gjort meg usikker. Psyken din påvirkes jo også av alle andre tilstander du måtte ha, det kan i sg selv være et argument for å fortsette. (og så er det jo forskjell på om dette handler om la oss si et rusmisbruk, der diagnosen din er viktig og relevant, eller om det kan handle om en nylig oppstått diabetes som kan trenge annen oppfølging, der diagnosen din kanskje er relevant men ikke i samme grad). Jeg hadde vært usikker jeg, ville snakket med henne/ham

Anonymkode: e3499...c28

Ja, jeg tenkte jeg skulle snakke med behandler om det 🙂 (Er bare litt redd for svaret jeg skulle få, for hva om jeg bare må godta at jeg ikke blir bedre enn dette).

[AnonymBruker]

lavender skrev (8 minutter siden):

Ja, jeg tenkte jeg skulle snakke med behandler om det 🙂 (Er bare litt redd for svaret jeg skulle få, for hva om jeg bare må godta at jeg ikke blir bedre enn dette).

når fikk psykologer/leger annet helsepersonell rollen som Gud?  Ingen kan si med sikkerhet at noe er for evig, heldigvis. Kanskje spørsmålet ditt til behandler bør inneholde om det er annen hjelp dere også bør vurdere. 

Anonymkode: e3499...c28

[lavender]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

når fikk psykologer/leger annet helsepersonell rollen som Gud?  Ingen kan si med sikkerhet at noe er for evig, heldigvis. Kanskje spørsmålet ditt til behandler bør inneholde om det er annen hjelp dere også bør vurdere. 

Anonymkode: e3499...c28

Godt poeng 🙂 Jeg skal spørre om det også, takk for forslaget. 

[AnonymBruker]

lavender skrev (1 time siden):

Ja, jeg tenkte jeg skulle snakke med behandler om det 🙂 (Er bare litt redd for svaret jeg skulle få, for hva om jeg bare må godta at jeg ikke blir bedre enn dette).

Jeg avsluttet terapi for et lite år siden av samme grunn. Følte at jeg ikke kom lenger/sto på stedet hvil. Kanskje mest pga at jeg følte en slag likegyldighet/nummenhet. Nå angrer jeg veldig på at jeg avsluttet ettersom jeg har fått en alvorlig-moderat depresjon (vanskelig å diagnostisere seg selv) men jeg skulle gjerne hatt den støtten nå. Litt usikker på hva som skyldes utbruddet, det kan være stress og belastninger i hverdagen eller at jeg trappet ned på Lamictalen. Men ikke gjør noe forhastet. 

Anonymkode: 99d6f...199

[lavender]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg avsluttet terapi for et lite år siden av samme grunn. Følte at jeg ikke kom lenger/sto på stedet hvil. Kanskje mest pga at jeg følte en slag likegyldighet/nummenhet. Nå angrer jeg veldig på at jeg avsluttet ettersom jeg har fått en alvorlig-moderat depresjon (vanskelig å diagnostisere seg selv) men jeg skulle gjerne hatt den støtten nå. Litt usikker på hva som skyldes utbruddet, det kan være stress og belastninger i hverdagen eller at jeg trappet ned på Lamictalen. Men ikke gjør noe forhastet. 

Anonymkode: 99d6f...199

Så kjipt å høre, jeg håper du vil kunne få hjelp igjen og at du kommer deg ut av depresjonen så snart som mulig.

Jeg tenkte diskutere avslutning med behandler først, og mulig kanskje også vurdere å trappe ned behandlingen over noe tid før jeg eventuelt slutter helt. Hun skal uansett slutte i jobben neste år så er da mulig jeg må slutte uavhengig av hva jeg selv vil uansett. Tanken på å stå alene uten behandler er litt skummel, men det skulle nok gått det også. 

[Eva Sofie]

lavender skrev (21 timer siden):

Jeg tenkte diskutere avslutning med behandler først, og mulig kanskje også vurdere å trappe ned behandlingen over noe tid før jeg eventuelt slutter helt. Hun skal uansett slutte i jobben neste år så er da mulig jeg må slutte uavhengig av hva jeg selv vil uansett.

Jeg synes det høres klokt ut å skulle trappe ned kontakten gradvis og/eller se hvordan det går med noe tid uten kontakt med behandler. Og muligens, ha et kontaktpunkt det første eller de første par årene etter avslutning, som en liten livline, dersom noe virkelig skulle skjære seg. Dette har vært mine små tanker rundt når jeg kan se frem til å avslutte terapien.

lavender skrev (21 timer siden):

Tanken på å stå alene uten behandler er litt skummel, men det skulle nok gått det også. 

Har dere jobbet med å utstyre deg med en "mental verktøykasse" til å håndtere vansker som ev. kan oppstå i hverdagen? I så fall, burde dette være mye av fokuset fremover.

 

Og vedr. om du vil få det bedre: Jeg tenker slik at jeg aldri vil komme ut av flere år med terapi som den jeg en gang var. Om bedre er å ønske seg tilbake til slik en var før, så er mitt svar nei - men forhåpentlig har terapien endret en del i tankene og følelseslivet ditt.

[lavender]

Eva Sofie skrev (47 minutter siden):

Jeg synes det høres klokt ut å skulle trappe ned kontakten gradvis og/eller se hvordan det går med noe tid uten kontakt med behandler. Og muligens, ha et kontaktpunkt det første eller de første par årene etter avslutning, som en liten livline, dersom noe virkelig skulle skjære seg. Dette har vært mine små tanker rundt når jeg kan se frem til å avslutte terapien.

Har dere jobbet med å utstyre deg med en "mental verktøykasse" til å håndtere vansker som ev. kan oppstå i hverdagen? I så fall, burde dette være mye av fokuset fremover.

 

Og vedr. om du vil få det bedre: Jeg tenker slik at jeg aldri vil komme ut av flere år med terapi som den jeg en gang var. Om bedre er å ønske seg tilbake til slik en var før, så er mitt svar nei - men forhåpentlig har terapien endret en del i tankene og følelseslivet ditt.

Ja, jeg tenker det er lurt. Men tror du en behandler på DPS har muligheten til å holde døren åpen så lenge? Jeg har litt inntrykket av at jeg kanskje da må avslutte også bli henvist på nytt om jeg skulle trenge det.

Nei, vi har jobbet lite med det å bygge en "mental verktøykasse" da fokuset har vært på medisinering. Jeg har jo så klart lært ett og annet på de årene jeg har gått i terapi, men jeg føler jeg har en lang vei igjen å gå før jeg hadde følt meg ordentlig klar til å avslutte og stå på egne bein.

Ja, du har nok rett i det.

[Eva Sofie]

lavender skrev (8 minutter siden):

Ja, jeg tenker det er lurt. Men tror du en behandler på DPS har muligheten til å holde døren åpen så lenge? Jeg har litt inntrykket av at jeg kanskje da må avslutte også bli henvist på nytt om jeg skulle trenge det.

Det har du nok rett i at kanskje gjelder på DPS. Nå er jeg i ukjent terreng, men kan du ev. ha en dør på gløtt til ambulerende team eller en kontakt i kommunen? Dette er uansett noe du bør ta opp og avklare med behandler. Jeg tror den enkelte ærlig må føle på hva som best kan fremme en positiv avslutning og det å stå på egne bein. Noen ganger er det å bryte helt kontakten med psykiatrien, andre ganger ikke.

Kanskje du kan notere deg en liste med problemstillinger som er relevante å ta opp med behandler før avslutning basert på denne tråden?

lavender skrev (8 minutter siden):

Jeg har jo så klart lært ett og annet på de årene jeg har gått i terapi, men jeg føler jeg har en lang vei igjen å gå før jeg hadde følt meg ordentlig klar til å avslutte og stå på egne bein.

Laget du og behandler et mål for behandlingen? Var bestillingen for terapien å få deg stabil på medisiner?

En terapi skal normalt sett behandle det du er henvist for og ikke en del annet i tillegg som dukker opp. Men, om du skulle få det svært vanskelig igjen, kan du henvises på nytt med en ny bestilling.

Mange kan ha god nytte av å melde seg inn i diagnoseforeningene de tilhører. Da tenker jeg ikke på å selv engasjere seg, men mange organisasjoner gir ut medlemsblader, arrangerer digitale/fysiske møter m.m. med relevant informasjon.

[lavender]

Eva Sofie skrev (3 minutter siden):

Det har du nok rett i at kanskje gjelder på DPS. Nå er jeg i ukjent terreng, men kan du ev. ha en dør på gløtt til ambulerende team eller en kontakt i kommunen? Dette er uansett noe du bør ta opp og avklare med behandler. Jeg tror den enkelte ærlig må føle på hva som best kan fremme en positiv avslutning og det å stå på egne bein. Noen ganger er det å bryte helt kontakten med psykiatrien, andre ganger ikke.

Kanskje du kan notere deg en liste med problemstillinger som er relevante å ta opp med behandler før avslutning basert på denne tråden?

Laget du og behandler et mål for behandlingen? Var bestillingen for terapien å få deg stabil på medisiner?

En terapi skal normalt sett behandle det du er henvist for og ikke en del annet i tillegg som dukker opp. Men, om du skulle få det svært vanskelig igjen, kan du henvises på nytt med en ny bestilling.

Mange kan ha god nytte av å melde seg inn i diagnoseforeningene de tilhører. Da tenker jeg ikke på å selv engasjere seg, men mange organisasjoner gir ut medlemsblader, arrangerer digitale/fysiske møter m.m. med relevant informasjon.

Ja, jeg skal få tatt det opp og avklart med behandler. I utgangspunktet tenker jeg at det ville vært supert å kunne få ha døren på gløtt ett sted, samme om det var DPS, ambulant eller kommunen. Hvis ikke har jeg jo fastlegen, men han sitter jo ikke på den samme kompetansen. 

Skal definitivt notere meg en liste med problemstillinger ja, det er veldig lurt. 

Ja, jeg og behandler satte opp mål i en av de første timene (jeg begynte hos henne i april). Hovedmålet var vel å bli stabil på medisiner, men vi satt også opp punkter som å få bedre mestringsstrategier, mer innsikt i meg selv og diagnoser og lære meg å tørre åpne opp og opprettholde nye relasjoner. Men vi har ikke fått jobbet noe med det ennå.