Å snakke om noe "hemmelig" med behandler for første gang

[Gjest lavender]

Jeg har ett problematisk forhold til mat, noe jeg har slitt med i mange år men det har ikke vært så ille som dette noen gang før. Det har eskalert veldig det siste halve året og jeg har innsett at jeg må ha hjelp snart. Før var det "bare" overspising men nå har alt dette andre kommet i tillegg, i tillegg til at det har blitt mer alvorlig. 

Jeg har/hadde bestemt meg for å ta det opp med behandler i timen neste uke men jeg kjenner jeg begynner å få kalde føtter. Samtidig vil jeg jo gjerne få hjelp til dette, samtidig som jeg tenker det vil bli utfordrende å skulle begynne å jobbe med det etter så mange år. Så jeg skal være ærlig å si at det holder meg litt tilbake. 

Jeg har egentlig ikke snakket utdypende om det med noen behandler før, så det føles på en måte ut som en hemmelighet. Og behandler jeg går til nå er jeg ganske sikker på ikke vet noe om det da det bare så vidt står nevnt i journal som en bagatell langt tilbake i tid og så vidt jeg vet har hun ikke lest igjennom journalen min. Det i tillegg til at jeg ikke har blitt tatt på alvor før gjør meg ennå mer nervøs for å ta det opp.

Vi har samtale over telefon så jeg har dessverre ikke muligheten til å skrive det ned på en lapp og gi.

Noen som har noen gode råd til hvordan få tatt det opp og snakket om det på best mulig måte (og å ikke ende opp med å trekke seg)?

Endret 8. november 2023 av lavender

[Eva Sofie]

Hopp i det. Hun har snakket med pasienter med den type problematikk eller tilsvarende før. Jeg vil anta at med 99,8% sikkerhet at hun ikke vil bli overrasket over det du vil fortelle. 

Om du har e-posten hennes, kan du skrive til henne at "i neste time vil jeg snakke om noe jeg har holdt tilbake og jeg ønsker du kan hjelpe meg med å få til det..." - da forstår hun at det er noe - og viktigst, du forplikter deg selv og kan ikke trekke deg fra å si det om føttene skulle bli altfor kalde... Det trenger du nødvendigvis ikke passordbeskytte engang - der utleverer du ikke sensitive personopplysninger. Siden du sier at situasjonen din har forverret seg, er det desto viktigere at hun får vite - stikke hull på ballongen. Jeg vil anta at du vil føle på en lettelse etterpå.

Det er, og skal være, vanskelig å gå i terapi. Det innebærer å sette ord på ting vi ikke har snakket om før. Det vet terapeuten din - og hun vet hvordan veilede deg igjennom timen slik at du skal få si det vanskelige. Du skal se at det mest sannsynlig vil gå bra.

Om det hjelper deg, kan du lage stikkord for deg selv, som du kan bruke under samtalen - det hjelper meg i blant om vi har videokonsultasjoner. Da synes jeg det er lettere å fokusere på det jeg skal si.

Jeg kan ofte være shitredd for å ta opp nye og skamfulle temaer i timen med min terapeut, og som jeg har sagt før, kan vi starte med å snakke litt om hvorfor jeg opplever det er vanskelig å snakke om det jeg synes er vanskelig. Vi bruker aldri lang tid på dette, men kun noen få minutter før vi er inne på temaet. Det er kun en måte å komme inn på emnet istedet for å gå direkte inn på temaet.

Ønsker deg masse lykke til - og du får plukke ut det du tenker kan passe for deg!

[Gjest lavender]

Eva Sofie skrev (29 minutter siden):

Hopp i det. Hun har snakket med pasienter med den type problematikk eller tilsvarende før. Jeg vil anta at med 99,8% sikkerhet at hun ikke vil bli overrasket over det du vil fortelle. 

Om du har e-posten hennes, kan du skrive til henne at "i neste time vil jeg snakke om noe jeg har holdt tilbake og jeg ønsker du kan hjelpe meg med å få til det..." - da forstår hun at det er noe - og viktigst, du forplikter deg selv og kan ikke trekke deg fra å si det om føttene skulle bli altfor kalde... Det trenger du nødvendigvis ikke passordbeskytte engang - der utleverer du ikke sensitive personopplysninger. Siden du sier at situasjonen din har forverret seg, er det desto viktigere at hun får vite - stikke hull på ballongen. Jeg vil anta at du vil føle på en lettelse etterpå.

Det er, og skal være, vanskelig å gå i terapi. Det innebærer å sette ord på ting vi ikke har snakket om før. Det vet terapeuten din - og hun vet hvordan veilede deg igjennom timen slik at du skal få si det vanskelige. Du skal se at det mest sannsynlig vil gå bra.

Om det hjelper deg, kan du lage stikkord for deg selv, som du kan bruke under samtalen - det hjelper meg i blant om vi har videokonsultasjoner. Da synes jeg det er lettere å fokusere på det jeg skal si.

Jeg kan ofte være shitredd for å ta opp nye og skamfulle temaer i timen med min terapeut, og som jeg har sagt før, kan vi starte med å snakke litt om hvorfor jeg opplever det er vanskelig å snakke om det jeg synes er vanskelig. Vi bruker aldri lang tid på dette, men kun noen få minutter før vi er inne på temaet. Det er kun en måte å komme inn på emnet istedet for å gå direkte inn på temaet.

Ønsker deg masse lykke til - og du får plukke ut det du tenker kan passe for deg!

Jeg har dessverre ikke e-post adressen hennes da jeg skulle spørre om å få den neste time. Kanskje jeg skulle spørre henne om den for så å sende det jeg hadde skrevet (som nevnt i den andre tråden som ikke handlet om problematisk forhold til mat, men andre problemer) slik at jeg etterpå kan sende henne det du skrev før neste time? Så jeg venter til neste gang igjen med å ta det opp? Eller er det kanskje best å bare hoppe i det nå med en gang?

Ja, god ide å lage stikkord. Jeg tenkte jeg skulle forsøke å skrive ned helt kort hva jeg kan si, og hva som er viktig å få med. Er så lett å bli helt blank når man sitter i situasjonen.

Takk for det!

Endret 8. november 2023 av lavender

[Gjest lavender]

Jeg kom på tanken om å snakke med ROS og ville bare dele deler av svaret jeg fikk i tilfelle noen skulle google seg frem til denne tråden i fremtiden og kunne ha nytte av å lese svaret 🙂

Kanskje du kan skrive litt om hva du føler rundt dette og reflektere litt rundt hvordan du ønsker å ha det. Jeg tenker også det kan være lurt å for eksempel opprette et notat på mobilen, så skriver du ned der om du kommer på noe du ønsker å ta med. Andre ting som kan være greit å skrive ned, både for å ta opp til behandleren, men også for å "sortere" litt i tanker selv, kan være litt om hva du tror ligger bak at dette med at mat blir vanskelig, om det er noe spesifikt som trigger det, hvordan du selv vil ha det, og hva du selv tror kan hjelpe.