Er det noen kinofilm som har gjort stort inntrykk på deg?

[Vhanja]

For meg var det Titanic. Jeg var 20 år gammel da den gikk på kino, og jeg var fullstendig "blown away". Jeg kjente selvsagt til historien om skipet Titanic fra før, men å se tragedien på lerretet gjorde et stort inntrykk på meg. I tillegg var jeg ekstremt imponert over datidens CGI, og scenene før skipet går under (dupper rett opp og ned, knekker på midten, dupper litt til før det gradvis går under) er noe av det mest intense og imponerende jeg har sett på kino noen gang.

Jeg så filmen på kino fem ganger, fullstendig overveldet og imponert over hvor tragisk historien var og hvor bra den var fortalt. I ettertid har jeg sett alle dokumentarer om Titanic jeg har kommet over, enten det er snakk om skipet eller filmen.

Jeg hadde akkurat flyttet i min egen leilighet for første gang før filmen kom. Jeg har vokst opp hjemme kun med NRK, så det var særdeles imponerende for meg å flytte ut og ha tilgang til MTV. På den tiden hadde de "Top 5" hver dag, og jeg husker "Frozen" av Madonna og "My Heart Will Go On" av Celine Dion konkurrerte om førsteplassen lenge. Men det sikret i hvert fall at jeg fikk høre sangene, og se videoene, hver dag. (Dette var jo da før internett slik vi kjenner det). 

En morsom historie å avslutte med: Filmen kom ut 1997 og gikk på kino her i Norge i begynnelsen av 1998. Det var vinter og da jeg skulle hjem etter filmen så hadde bilen frosset over. Jeg hadde akkurat kommet ut av kinosalen og snufset og tørket nesen og tørket tårer etter filmen mens jeg lette etter vinduskraperen for å skrape vinduene fri for snø og is før jeg reiste hjem. 

En som sto parkert ved siden av meg så det hele. Veldig rolig og avmålt tok han hånden ut for å gi meg sin skraper og sa. "Du kan låne min...?" 🤣

 

Noen andre som har historier å fortelle om kinofilmer som har truffet dem på noen måte?

 

 

Endret 8. desember 2023 av Vhanja

[Worriesome Plenty 2]

Den som har gjort mest inntrykk var den britiske filmen Naked.

Den skilte seg ut og ga meg noe å tenke på da. Jeg så den igjen nylig, og da gjorde den ikke så stort inntrykk som da den kom i 93?

https://m.imdb.com/title/tt0107653/?ref_=ext_shr_lnk

Endret 30. desember 2023 av Worriesome Plenty 2

[laban]

"Sound of Music", da jeg var barn. Tror ikke noen film jeg har sett senere, kan slå den. Muligens "Love Story", da jeg var tenåring, kommer i nærheten. Sistnevnte var starten på en uendelig rekke filmer som ikke endte godt. Leukemi var like utbredt som influensa i en periode... 

"Sound of Music" så jeg to ganger på kino. Det var første gang jeg var på Colosseum kino, og jeg hadde bare sett et par tegnefilmer på kino tidligere. Vi hadde, i likhet med mange andre, ikke TV ennå. "Alle" så Sound of Music minst én gang. Foreldrene mine kjøpte filmmusikken (på LP), og jeg spilte den nesten i stykker mens jeg satt og leste den engelske teksten på coveret som jeg ikke forsto noe særlig av. Jeg lærte sangene "utenat" på kvasi-engelsk. Rart å finne ut mange år etterpå hva noen av setningene betydde.

I boka "Drama med Hilde" av Vigdis Hjort husker hovedpersonen fra sin egen barndom at hun helst ikke ville klippe håret, i tilfelle Julie Andrews kom og ville ha henne med i en ny utgave av Sound of Music, for da måtte hun ha langt hår. Jeg skjønner veldig godt hva hun mener. Jeg hadde kort, pistrete hår, men jeg kan fremdeles rollenavnene på ungene i filmen, og noen av de egentlige navnene (vet at det er lett å finne dem på nett, men jeg har husket noen av dem hele livet).  Veldig mange på min alder har lekt og sunget "Sound of Music"-scenene (og Vigdis Hjort er jevngammel med meg...). Et typisk eksempel er denne her, som virker utrolig teatralsk og fjollete nå: https://www.youtube.com/watch?v=kxjwb5cXTI0

[morsan]

Jeg var ikke mye på kino som lite barn, utover gratis Helan og Halvan på 17. mai og slikt  Men jeg husker veldig godt da jeg så Flåklypa Grand Prix, og at det kilte i magen å se bilracet på kinolerretet. Husker også ene søstera og jeg lagde «hørespill» om Flåklypa som vi spilte inn på kassett, med diverse lydeffekter. 
 

Jeg hadde blitt noen år eldre da jeg så Grease, jeg var vel 12-13 år. Jeg syntes det var skikkelig stas og sang og sang på musikken i månedsvis etterpå. For et par år siden var jeg på sing-a-long-fremvisning av den, og det ble skikkelig mimring. Kunne selvsagt alle sangene fortsatt. 
 

På den mer seriøse siden, vil jeg trekke fram Missing, om en amerikansk mann som forsvant under kuppet i Chile, og hvor faren hans etterhvert må realitetsorientere sin tro på det amerikanske systemet. 

[stjernestøv]

Lassie gjorde inntrykk, da gråt jeg. 

[morsan]

laban skrev (4 timer siden):

"Sound of Music", da jeg var barn. Tror ikke noen film jeg har sett senere, kan slå den. Muligens "Love Story", da jeg var tenåring, kommer i nærheten. Sistnevnte var starten på en uendelig rekke filmer som ikke endte godt. Leukemi var like utbredt som influensa i en periode... 

"Sound of Music" så jeg to ganger på kino. Det var første gang jeg var på Colosseum kino, og jeg hadde bare sett et par tegnefilmer på kino tidligere. Vi hadde, i likhet med mange andre, ikke TV ennå. "Alle" så Sound of Music minst én gang. Foreldrene mine kjøpte filmmusikken (på LP), og jeg spilte den nesten i stykker mens jeg satt og leste den engelske teksten på coveret som jeg ikke forsto noe særlig av. Jeg lærte sangene "utenat" på kvasi-engelsk. Rart å finne ut mange år etterpå hva noen av setningene betydde.

I boka "Drama med Hilde" av Vigdis Hjort husker hovedpersonen fra sin egen barndom at hun helst ikke ville klippe håret, i tilfelle Julie Andrews kom og ville ha henne med i en ny utgave av Sound of Music, for da måtte hun ha langt hår. Jeg skjønner veldig godt hva hun mener. Jeg hadde kort, pistrete hår, men jeg kan fremdeles rollenavnene på ungene i filmen, og noen av de egentlige navnene (vet at det er lett å finne dem på nett, men jeg har husket noen av dem hele livet).  Veldig mange på min alder har lekt og sunget "Sound of Music"-scenene (og Vigdis Hjort er jevngammel med meg...). Et typisk eksempel er denne her, som virker utrolig teatralsk og fjollete nå: https://www.youtube.com/watch?v=kxjwb5cXTI0

En slags fun (?) fact: Jeg har aldri sett SoM! 🫣 Men har sett en del småklipp fra sangnumre fra filmen.  Men til dette med ikke å klippe håret: Julie Andrews har vel alltid hatt kortkort hår, så hun kunne vel være et forbilde for korthårede jenter! 
 

Uansett er mitt inntrykk at det var veldig mye mer vanlig med korthårede jenter på 60-70-tallet enn i dag. Kanskje derfor Vigdis Hjorths figur la merke til at i SoM hadde alle jentene langt hår? 

[laban]

morsan skrev (3 minutter siden):

Julie Andrews har vel alltid hatt kortkort hår, så hun kunne vel være et forbilde for korthårede jenter! 

Sikkert - men alle de fem jentene i filmen hadde langt og pyntelig hår. 

morsan skrev (3 minutter siden):

Uansett er mitt inntrykk at det var veldig mye mer vanlig med korthårede jenter på 60-70-tallet enn i dag. Kanskje derfor Vigdis Hjorths figur la merke til at i SoM hadde alle jentene langt hår? 

Fra 70-tallet ble det mer vanlig. På mitt førsteklassebilde har ingen jenter kort hår, bortsett fra meg som knapt nok har hårvekst. Alle de andre har (muse)fletter, hestehale, hårbånd eller annet dilldall. Jeg fikk ofte spørsmål om jeg var gutt eller jente i førskolealderen, mange voksne tok feil også.

I fjerdeklasse har noen flere jenter klippet håret. Og etter hvert lot jo gutta også håret gro...

[Kashmir-]

Cast Away er fremdeles en av mine favorittfilmer. Den gjorde inntrykk. 

Pianisten er en annen, og jeg ble overrasket over at jeg likte Danser med ulver. 

De to siste så jeg lenge etter at de ble vist på kino da. 

Titanic er favorittfilmen til ene venninnen min, og den har jeg sett sammen med henne tre ganger. Den er fin. 

Har vel sett noen flere, men orker ikke tenke etter nå. 

[kupton]

Redd menig Ryan. 

[FjellOgDalar]

Døden på Oslo S, Schindlers liste, Shutter Island. 

[Kgan]

Shawshank Redemption, eller Frihetens Regn på Norsk. 

Denne filmen har, til tross for at det bare er en film, har reddet flere personer fra å begå selvmord i det virkelige liv. Problemet at den filmen aldri fikk den annerkjennelsen den kanskje fortjente den gang. Shawshank Redemption ble sluppet samme året som filmer som Forrest Gump, Pulp Fiction og den opprinnelige Løvenes Konge. Alle disse filmene var i MANGE år rangert innenfor topp-10 listen over beste filmer gjennom alle tider. Og dette var en basert på publikum, ikke Hollywood eller journalister.

Ringenes Herre triologien hvis man ser bort fra Atter En Konge. Kjenner man historien og klarer å sette sammen bitene av hva J.R.R. Tolkien prøvde å få frem gjennom en kunstig virkelighet med ord. 

Også Mystic River, 15 minutes of war er basert 110% på virkelige hendelser

[Shira!]

Kgan skrev (5 timer siden):

 

Ringenes Herre triologien hvis man ser bort fra Atter En Konge. Kjenner man historien og klarer å sette sammen bitene av hva J.R.R. Tolkien prøvde å få frem gjennom en kunstig virkelighet med ord. 

Også Mystic River, 15 minutes of war er basert 110% på virkelige hendelser

Jeg så Ringenes Herre opp igjen flere år senere etter jeg så den da de kom ut. Da forsto jeg filmene/historien helt annerledes, så for min del hadde jeg blitt noen år eldre, fulgte mer med kanskje, ikke bare så på fordi «alle» gjorde det, begynt å se enkelte filmer på enmannsband måte, dvs fulgte mer med kanskje?

 

Mystic River, jeg likte boka, det var slik bok som jeg tenkte på lenge etterpå, leste flere ganger. Ventet på filmen, men hadde jo en tanke om at jeg kunne bli skuffet, når bokunviverset fra hodet mitt er på skjerm laget av andre, så blir jeg jo ofte forståelig nok skuffet. Det ble jeg faktisk ikke. Filmen gjorde inntrykk. Jeg så den vel ikke på kino (små barn da), men kjøpte DVDen når den kom.

 

Jeg så en periode mye filmer basert på ulike krigers historie, så jeg tok en pause. Ikke sett 15 minutes of war, men setter den nå på lista mi.

 

 

Endret 3. april av Shira!

[Kgan]

Shira! skrev (14 minutter siden):

Jeg så Ringenes Herre opp igjen flere år senere etter jeg så den da de kom. Da forstår jeg filmene/historien helt annerledes, så for min del hadde jeg blott noen år eldre, fulgte mer med kanskje, ikke bare så på fordi «alle» gjorde det.

 

Mystic River, jeg likte boka, det var slik bok som jeg tenkte på lenge etterpå, leste flere ganger. Ventet på filmen, men hadde jo en tanke om at jeg kunne bli skuffet, når bokunviverset fra hodet mitt er på skjerm laget av andre, så blir jeg jo ofte forståelig nok skuffet. Det ble jeg faktisk ikke. Filmen gjorde inntrykk. Jeg så den vel ikke på kino (små barn da), men kjøpte DVDen når den kom.

 

Jeg så en periode mye filmer basert på ulike krigers historie, så jeg tok en pause. Ikke sett 15 minutes of war, men setter den nå på lista mi.

 

 

Takk for informativt svar. 

15 minutes of war er en Fransk film med engelsk undertekster. Hendelsen som filmen er basert på en gisselsituasjon i Djibouti. En episode som var mer eller mindre var grunnen til at Fransk GIGN ble opprettet. Tror den er tilgjengelig på Youtube enda. 

Så som så kvalitet, men dog. 

Slik jeg personlig tolker Ringenes Herre av JRR Tolkien. Tolkien selv var soldat under 1.verdenskrig. På fiendens side kjempet en person med navn Adolf Hitler. Under 2.verdenskrig jobbet Tolkien innenfor Militær Etterretning og Hitler hadde murdet seg til makten. 

Kanskje overtenker jeg, men slik tolker ting

 

Endret 3. april av Kgan

[Vhanja]

Kgan skrev (10 timer siden):

Slik jeg personlig tolker Ringenes Herre av JRR Tolkien. Tolkien selv var soldat under 1.verdenskrig. På fiendens side kjempet en person med navn Adolf Hitler. Under 2.verdenskrig jobbet Tolkien innenfor Militær Etterretning og Hitler hadde murdet seg til makten. 

Kanskje overtenker jeg, men slik tolker ting

 

I forordet til Ringenes Herre skriver Tolkien veldig tydelig at han på ingen måte liker allegorier og hans bøker er ikke ment å symbolisere kriger eller annet i vår verden.

Men han var så klart farget av sine erfaringer når han skrev. Mange mener at "The Dead Marshes" nok er inspirert av hans erfaring i skyttergravene i 1. verdenskrig. Men da ikke som en bevisst allegori/symbolikk, mer at det han skriver er farget av hans erfaringer.

Tolkiens formål var mer å skrive en mytologi for Storbritannia, noen han følte de manglet.