Bearbeiding av følelser

[AnonymBruker]

Jeg lurer litt på hvordan man egentlig gjør dette. Jeg har noen opplevelser og følelser som jeg vet påvirker meg veldig, men som jeg stenger litt bort fordi det er vondt og vanskelig, men skjønner at de antagelig må opp og ut for at jeg skal kunne bli bedre og integrere det og bli meg selv og glad og fungerende igjen.

men hvordan bearbeider man egentlig? Både på egenhånd men også i terapisammenhenge? Er det bare å snakka, sette ord, på, eller må man føle følelsene, gråte? Annet? 

Anonymkode: ad0e2...55e

[Drømmeautomat]

Expressive writing. Masse forskning på at det fører til bedre mental og fysisk helse.

 

 

[AnonymBruker]

None ganger kan man bare la ting ligge også. Alt trenger ikke bearbeiding. 

Ble seksuelt misbrukt som barn, men for at jeg skulle leve greit, så valgte jeg å godta noen er pedofile, og det gikk ut over meg, men det er over og jeg får ikke gjort noe med det.

Bearbeidet aldri hva som skjedde. 

Det er en del av meg som alle andre opplevelser. Men det er det.

 

Anonymkode: 1e89c...b8c

[Drømmeautomat]

Traumer lagres i hjernen på en spesiell måte som neppe er spesielt heldig. Huberman snakker om det i podcasten. Det er en av grunnene til at det kan hjelpe å bearbeide det, enten i terapi eller på andre måter. 

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

None ganger kan man bare la ting ligge også. Alt trenger ikke bearbeiding. 

Ble seksuelt misbrukt som barn, men for at jeg skulle leve greit, så valgte jeg å godta noen er pedofile, og det gikk ut over meg, men det er over og jeg får ikke gjort noe med det.

Bearbeidet aldri hva som skjedde. 

Det er en del av meg som alle andre opplevelser. Men det er det.

 

Anonymkode: 1e89c...b8c

 

Drømmeautomat skrev (1 minutt siden):

Traumer lagres i hjernen på en spesiell måte som neppe er spesielt heldig. Huberman snakker om det i podcasten. Det er en av grunnene til at det kan hjelpe å bearbeide det, enten i terapi eller på andre måter. 

Jo da, men om man ikke har noe problematikk rundt livshendelser så er det ikke nødvendig med bearbeiding.

Helt korrekt som du sier @Drømmeautomat men samtidig er strengt tatt alle negative opplevelser traumer i disse dager. 

[Drømmeautomat]

Den protokollen med å skrive om det verste som har skjedd deg har forskning bak seg som viser at det har fordeler også hvis det ikke er traumer. Det er nok at det er en negativ opplevelse.

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg spør er jo at jeg er i en situasjon der jeg sliter veldig og tror kanskje noe av det hele bildet er at jeg skyver unna vansklige opplevelser. Ikke snakk  om noe så alvorlig som en annen her har opplevd, men ting jeg ikke tør/klarer å føle ordentlig på som er ganske opprivende for meg. Ja traumatisk.
Og om det man må er å bearbeide det ordentlig. 

Anonymkode: ad0e2...55e

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (19 minutter siden):

 

Jo da, men om man ikke har noe problematikk rundt livshendelser så er det ikke nødvendig med bearbeiding.

Helt korrekt som du sier @Drømmeautomat men samtidig er strengt tatt alle negative opplevelser traumer i disse dager. 

Men jeg spør fordi jeg har problemer da.

Anonymkode: ad0e2...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

None ganger kan man bare la ting ligge også. Alt trenger ikke bearbeiding. 

Ble seksuelt misbrukt som barn, men for at jeg skulle leve greit, så valgte jeg å godta noen er pedofile, og det gikk ut over meg, men det er over og jeg får ikke gjort noe med det.

Bearbeidet aldri hva som skjedde. 

Det er en del av meg som alle andre opplevelser. Men det er det.

 

Anonymkode: 1e89c...b8c

Er stor forskjell på å bli bare tatt på utvendig da og det å faktisk bli voldtatt og penetrert som barn. Du har kanskje bare blitt tatt på og klarer derfor fint å leve med det, men andre har faktisk blitt voldtatt og det preller man ikke bare av seg! 

Anonymkode: bc19b...1fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er stor forskjell på å bli bare tatt på utvendig da og det å faktisk bli voldtatt og penetrert som barn. Du har kanskje bare blitt tatt på og klarer derfor fint å leve med det, men andre har faktisk blitt voldtatt og det preller man ikke bare av seg! 

Anonymkode: bc19b...1fc

Nei, jeg ble penetrert, dette mer enn 1 gang. At jeg klarer å håndtere dette på en annen måte burde da være flott. Ikke bli sett på som ikke en grusom nok opplevelse. Blir rett og slett for dumt.

Anonymkode: 1e89c...b8c

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er stor forskjell på å bli bare tatt på utvendig da og det å faktisk bli voldtatt og penetrert som barn. Du har kanskje bare blitt tatt på og klarer derfor fint å leve med det, men andre har faktisk blitt voldtatt og det preller man ikke bare av seg! 

Anonymkode: bc19b...1fc

Mennesker takler ting på ulike måter. Noen ønsker ikke å ruinere hele livet sitt selv med forferdelige hendelser i bagasjen. Andre lar hele fremtiden bli predikert av det. Helt greit begge deler. Ulike modus operandi. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, jeg ble penetrert, dette mer enn 1 gang. At jeg klarer å håndtere dette på en annen måte burde da være flott. Ikke bli sett på som ikke en grusom nok opplevelse. Blir rett og slett for dumt.

Anonymkode: 1e89c...b8c

Det komme mer ann på hva slags hjelp man får. Noen er velsignet fra starten med å få masse hjelp. Jeg har f eks aldri vært innlagt. Har kun gått i poliklinisk på dps i et halvt år til sammen. Det er ikke rart at noen da ikke blir bra, mens de som får mye hjelp og er ressursterke klarer seg. Jeg har klart meg uten noen og det viser styrke. 

Anonymkode: bc19b...1fc

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Men jeg spør fordi jeg har problemer da.

Anonymkode: ad0e2...55e

Vanskelig å hjelpe deg når du er så sparsommelig med opplysninger. Vi kan ikke gjette oss frem til en løsning for deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det komme mer ann på hva slags hjelp man får. Noen er velsignet fra starten med å få masse hjelp. Jeg har f eks aldri vært innlagt. Har kun gått i poliklinisk på dps i et halvt år til sammen. Det er ikke rart at noen da ikke blir bra, mens de som får mye hjelp og er ressursterke klarer seg. Jeg har klart meg uten noen og det viser styrke. 

Anonymkode: bc19b...1fc

Jeg fikk ikke hjelp. Jeg var 4 år. Aldri fått hjelp fra andre enn meg. Kommer fra kommunal bolig med narkomane rundt meg. Finnes ikke ressurser foruten meg selv.

Anonymkode: 1e89c...b8c

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det komme mer ann på hva slags hjelp man får. Noen er velsignet fra starten med å få masse hjelp. Jeg har f eks aldri vært innlagt. Har kun gått i poliklinisk på dps i et halvt år til sammen. Det er ikke rart at noen da ikke blir bra, mens de som får mye hjelp og er ressursterke klarer seg. Jeg har klart meg uten noen og det viser styrke. 

Anonymkode: bc19b...1fc

😐😐😐

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (11 timer siden):

Vanskelig å hjelpe deg når du er så sparsommelig med opplysninger. Vi kan ikke gjette oss frem til en løsning for deg. 

Spørsmålet handlet generelt om hvordan man bearbeider opplevelser og følelser for å få de opp/ut/integrert og komme seg videre.er ikke så nøye hva det er

Anonymkode: ad0e2...55e