Kan man bli deprimert av antidepressiva?

[AnonymBruker]

Jeg har gått på antidepressiva (ikke ssri) en stund- fikk de primært for angst (med depresjonssymptomer), men etter å ha gått på de en stund så blir jeg bare mer deprimert og mer engstelig og urolig og blitt mer og mer inni meg selv og med vansklige rare tanker.  Legen sier at det ikke kan skyldes medikamentet. Men på bivirknkingslista står jo faktisk angst som bivirkning  og når jeg leser litt på nett så leser jeg jo at det kan forekomme at man kan få depresjon av det og andre symptomer forenlig med angst eller depresjon

 Hva tenker dere her inne om det? Kan det ha paradoksal effekt hvis det ikke var snakk om en depresjon som skyldes ubalanse- for (Det er nok snakk om reaktiv depresjon jeg har/hadde isåfall. )

Eller uansett- kan medikament ha paradoksal effekt?

Anonymkode: 57c10...5d6

[AnonymBruker]

Tenker man skal høre på de som vet best. Ergo legen i dette tilfelle. 

 

Anonymkode: ae12c...d29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tenker man skal høre på de som vet best. Ergo legen i dette tilfelle. 

 

Anonymkode: ae12c...d29

Ja… skulle ønske det. Men leger sier jo «generelle» ting, og var en ny lege jeg aldri har møtt før og vi hadde ikke lange samtalen. Og jeg føler så veldig på stadig forverring. Og når jeg søker og finner info om at det faktisk er andre som har opplevd det og, så får jeg lyst å undersøke det mer. 
Man kjenner jo på kroppen sin hvordan man er - men selvsagt- når man har angst så kan jo angsten sikkert finne på å overbevise meg om at det er slik. En slags ønsketenkning om at det bare er å slutte så blir man bra. Men kan man ikke likevel stole litt på det man merker?

Jeg tenker uansett det er en interessant diskusjon og ta her da, om medikamenter og deres eventuelle potensiale for å gjøre en mindre bra også

Anonymkode: 57c10...5d6

[Everybody]

Nei man blir ikke mer deprimert av AD. Det er bare du som har angst for medisiner eller at du innbilder deg ting.

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja… skulle ønske det. Men leger sier jo «generelle» ting, og var en ny lege jeg aldri har møtt før og vi hadde ikke lange samtalen. Og jeg føler så veldig på stadig forverring. Og når jeg søker og finner info om at det faktisk er andre som har opplevd det og, så får jeg lyst å undersøke det mer. 
Man kjenner jo på kroppen sin hvordan man er - men selvsagt- når man har angst så kan jo angsten sikkert finne på å overbevise meg om at det er slik. En slags ønsketenkning om at det bare er å slutte så blir man bra. Men kan man ikke likevel stole litt på det man merker?

Jeg tenker uansett det er en interessant diskusjon og ta her da, om medikamenter og deres eventuelle potensiale for å gjøre en mindre bra også

Anonymkode: 57c10...5d6

Jeg tenker her på nacebo-effekten når jeg leser dine innlegg. Det er hjernens eventuelle potensiale til å gjøre en mindre bra. Les litt om det ved anledning!

[psykedeliker]

Selvfølgelig kan det skje dersom det f.eks. er eksterne årsaker som ikke har blitt oppdaget og eliminert. Kroppen og psyken vil jo reagere på at det er noe som motarbeider dens normale reaksjoner på noe unormalt.

Endret 14. desember 2023 av psykedeliker

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Selvfølgelig kan det skje dersom det f.eks. er eksterne årsaker som ikke har blitt oppdaget og eliminert. Kroppen og psyken vil jo reagere på at det er noe som motarbeider dens normale reaksjoner på noe unormalt.

Ja men da er det vel mer at de bare ikke har noen effekt. Som du sier, så lenge grunnen er der så vil reaksjonen fortsatt være der. Men det sies jo at medisin likevel skal kunne hjelpe.. så jeg vet ikke.

Spørsmålet var egentlig ment som om den kjemiske endringen man får av de faktisk kan ha paradoksal effekt.

Det er jo en kjent sak at mange får økt angst eller psykiske reaksjoner av ssri blant annet. Og på den jeg tar står faktisk angst listet som en vanlig bivirkning (ikke noe med oppstartsfasen å gjøre), så helt bak mål er det vel ikke å ta opp dette 

Anonymkode: 57c10...5d6

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men det sies jo at medisin likevel skal kunne hjelpe..

Det sies at man må følge manus også, ellers imploderer virkeligheten. Hvem sa dette?

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (15 minutter siden):

Jeg tenker her på nacebo-effekten når jeg leser dine innlegg. Det er hjernens eventuelle potensiale til å gjøre en mindre bra. Les litt om det ved anledning!

Kjenner til fenomenet. Hvis jeg hadde hatt negative forventninger til det sp skjønner jeg det jo, men med denne sp hadde jeg positive forventninger. Og det er ikke slik at jeg leste pakningsvedlegget og så bivirkninger og så «kjenner» jeg de etterpå, det var jo motsatt. Jeg kjenne på ting som jeg ikke forstår hvorfor kommer, og så begynner å undersøke og da viser det seg at det faktisk kan være en greie. 
Så ja, jeg er klar over noceboeffekten, men tviler litt på at det er det. Mer sannsynlig at det er angst i seg selv som ikke blir bedre. Og så prøver jeg å finne en grunn til det, som sagt - kanskje det er medisinen… som kan elimineres. Så er åpen for at det er det. Men samtidig så tenker jeg at man ikke skal ta alle medisiner for god fisk og ikke være åpen for at man kan få slike typer bivirkninger om man kan kalle det det. 

Anonymkode: 57c10...5d6

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Kjenner til fenomenet. Hvis jeg hadde hatt negative forventninger til det sp skjønner jeg det jo, men med denne sp hadde jeg positive forventninger. Og det er ikke slik at jeg leste pakningsvedlegget og så bivirkninger og så «kjenner» jeg de etterpå, det var jo motsatt. Jeg kjenne på ting som jeg ikke forstår hvorfor kommer, og så begynner å undersøke og da viser det seg at det faktisk kan være en greie. 
Så ja, jeg er klar over noceboeffekten, men tviler litt på at det er det. Mer sannsynlig at det er angst i seg selv som ikke blir bedre. Og så prøver jeg å finne en grunn til det, som sagt - kanskje det er medisinen… som kan elimineres. Så er åpen for at det er det. Men samtidig så tenker jeg at man ikke skal ta alle medisiner for god fisk og ikke være åpen for at man kan få slike typer bivirkninger om man kan kalle det det. 

Anonymkode: 57c10...5d6

Jeg snakket ikke om medisiner, men om hvordan du tenker. Ditt tankemønster. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (3 minutter siden):

Jeg snakket ikke om medisiner, men om hvordan du tenker. Ditt tankemønster. 

Og jeg snakket om medisiner. Den siste setningen der er egentlig poenget med tråden. 

Også svarte jeg på det med nocebo og mitt tankemønster.

Anonymkode: 57c10...5d6

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (43 minutter siden):

Det sies at man må følge manus også, ellers imploderer virkeligheten. Hvem sa dette?

Kan du ikke slutte med de manus greiene dine?

Anonymkode: 30a4d...db0

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan du ikke slutte med de manus greiene dine?

Så godt å se at du følger manus. Fortsett med det. 😜

[Janvl]

Jeg har sluttet og begynt med antidepressiva flere ganger. Når jeg har tenkt å slutte er det fordi jeg føler meg følelsesmessig flat og depressiv. Så begynner jeg igjen pga oppleve  angst og uro. Fordi man har en lang opp- og nedtrappingsperiode er det vanskelig å huske hvordan man egentlig hadde det med og uten antidepressiva. Det er nok en viss placeboeffekt her.

Jeg er fortsatt dybt deprimert selv om jeg nå har brukt antidepressiva siden sommeren. Depresjonen forsvinner altså ikke med medisinering. Da jeg begynte behandling ved DPS i ifjor, mente min psykiater som var overlege at jeg skulle slutte med antidepressiva da langs tids bruk åpenbart ikke hadde hjulpet meg. Jeg trappet da ned og var uten medisiner i et halvt år. Etter endt behandling ble jeg igjen værre og tenkte da at antidepressiva igjen kan hjelpe.

Når såkalte fagfolk har ulike meninger om effekten av antidepressiva, er det ikke lett for pasienter å vite hva som er best! Hvem skal man egentlig stole på?

[AnonymBruker]

Janvl skrev (2 minutter siden):

Jeg har sluttet og begynt med antidepressiva flere ganger. Når jeg har tenkt å slutte er det fordi jeg føler meg følelsesmessig flat og depressiv. Så begynner jeg igjen pga oppleve  angst og uro. Fordi man har en lang opp- og nedtrappingsperiode er det vanskelig å huske hvordan man egentlig hadde det med og uten antidepressiva. Det er nok en viss placeboeffekt her.

Jeg er fortsatt dybt deprimert selv om jeg nå har brukt antidepressiva siden sommeren. Depresjonen forsvinner altså ikke med medisinering. Da jeg begynte behandling ved DPS i ifjor, mente min psykiater som var overlege at jeg skulle slutte med antidepressiva da langs tids bruk åpenbart ikke hadde hjulpet meg. Jeg trappet da ned og var uten medisiner i et halvt år. Etter endt behandling ble jeg igjen værre og tenkte da at antidepressiva igjen kan hjelpe.

Når såkalte fagfolk har ulike meninger om effekten av antidepressiva, er det ikke lett for pasienter å vite hva som er best! Hvem skal man egentlig stole på?

Huff høres slitsomt ut! 
Det er litt det jeg tenker på også, at det faktisk er ulike meninger og opplevelser både blant fagfolk og folk som har brukt det. 
Det ligger sikkert an til at jeg kanskje skal avslutte også, men det er jo også veldig skummelt når man først har begynt. Selv om jeg ikke har brukt det så lenge som deg. 

Jeg fikk det som sagt i utg punktet mest for angst med depressivitet. Men er jo ikke noe bedre, og jeg mener til og med verre på en del områder. samtidig så kjenner jeg det samme som deg, at det er umulig å sammenligne før, under, og sikkert også etter- når man avslutter så kan man ikke vite hva som er symptomer på avslutning, hva som er forverring eller den opprinnelige tilstanden, eller hvordan man var før det igjen🤪

Jeg syns det faktisk er ganske interessant og viktig og også snakke om at medisiner ikke bare er en løsning, for det trikser jo med kjemien i hodet; og det er jo delte meninger om det faktisk er det som er årsaken fil depresjon og angst. Og jeg tenker som så at det å trikse med den kjemien også faktisk kan «ødelegge» litt og skape ting som ikke var der før, om du skjønner. At det ikke er så ulogisk at man mister seg selv litt for eksempel.

Anonymkode: 57c10...5d6

[AnonymBruker]

Everybody skrev (På 14.12.2023 den 17.12):

Nei man blir ikke mer deprimert av AD. Det er bare du som har angst for medisiner eller at du innbilder deg ting.

Men når de ikke har effekt og man bare blir verre, hva skal man da tro? Det er jo ikke innbilning. Hadde jeg kunne velge så hadde jeg ikke hatt det sånn her!

 

Anonymkode: 57c10...5d6

[AnonymBruker]

Syns det er litt dumt at man ikke kan ha en ordentlig diskusjon om dette. 

Anonymkode: 57c10...5d6

[AnonymBruker]

Everybody skrev (På 14.12.2023 den 17.12):

Nei man blir ikke mer deprimert av AD. Det er bare du som har angst for medisiner eller at du innbilder deg ting.

Men hva kan man tenke seg det er når man opplever seg mer og mer deprimert når man går på det? Er det feil type da, hvis det ikke er bivirkninger?

Og hva vil da skje om man avslutter de, vil man bli ENDA verre?

Anonymkode: 57c10...5d6

[Everybody]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hva kan man tenke seg det er når man opplever seg mer og mer deprimert når man går på det? Er det feil type da, hvis det ikke er bivirkninger?

Og hva vil da skje om man avslutter de, vil man bli ENDA verre?

Anonymkode: 57c10...5d6

Nei da må du bytte til en annen AD.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (30 minutter siden):

Nei da må du bytte til en annen AD.

Ingen mulighet for at man skal kunne klare seg uten? Siden jeg opplever å bli verre når jeg går på det?

Er det sannsynlig at man blir enda verre når man trapper ned?

Anonymkode: 57c10...5d6