Psykomotorisk fysioterapi

[AnonymBruker]

Hva er deres erfaringer med dette?

Jeg sliter med depresjon og angst pga en livskrise og har masse innestengte følelser og mye fysiske spenninger og symptomer. Kan psykomotorisk fysio være med på å bedre noe av dette?

Anonymkode: d1963...bed

[AnonymBruker]

Da jeg var innlagt på DPS hadde vi en slik gruppe med fysiske øvelser, pust osv. Det hjalp meg å bli mere bevisst på å kjenne etter, bruke pusten riktig/mer osv.

Anonymkode: c4033...af7

[AnonymBruker]

Syntes det var tullete for å være helt ærlig. 

Anonymkode: 6fa74...c9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Syntes det var tullete for å være helt ærlig. 

Anonymkode: 6fa74...c9b

Hvordan da? Vil du fortelle litt mer?

Jeg har vært borti det så vidt bare for en stund siden og da skjønte jeg ikke helt greia, men tenkte at nå er jeg så plaget med fysiske ting og veldig høy angst og lite kontakt med kroppen så tenkte kanskjedet kunne ha noe for seg.

Anonymkode: d1963...bed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvordan da? Vil du fortelle litt mer?

Jeg har vært borti det så vidt bare for en stund siden og da skjønte jeg ikke helt greia, men tenkte at nå er jeg så plaget med fysiske ting og veldig høy angst og lite kontakt med kroppen så tenkte kanskjedet kunne ha noe for seg.

Anonymkode: d1963...bed

Nei, vi gjorde noen dølle og rare øvelser. Det var så fjasete. Mange psyk.fysioer oppfører seg også som wannabe psykologer. Og jeg lurer virkelig på evidensen til psykomotorisk fysioterapi. For meg var det mye bedre å finne kontakt med egen kropp og mestring i helt vanlig aktivitet og trening, evt gå til en dyktig idrettsfysioyterapeut når jeg faktisk trenger en fysioterapeut for kroppslig behandling. De tenker ikke enten/eller de heller. 

Anonymkode: 6fa74...c9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, vi gjorde noen dølle og rare øvelser. Det var så fjasete. Mange psyk.fysioer oppfører seg også som wannabe psykologer. Og jeg lurer virkelig på evidensen til psykomotorisk fysioterapi. For meg var det mye bedre å finne kontakt med egen kropp og mestring i helt vanlig aktivitet og trening, evt gå til en dyktig idrettsfysioyterapeut når jeg faktisk trenger en fysioterapeut for kroppslig behandling. De tenker ikke enten/eller de heller. 

Anonymkode: 6fa74...c9b

Var litt sånn jeg også egentlig følte det var, men samtidig så gikk jeg ikke lenge og tenkte kanskje det var fysioterapeuten som var slik.

Men jeg har ekstreme spenninger så tenkte kanskje det kunne tilføre noe likevel

jeg sliter med vanlig aktivitet og trening nå. Men har du noen tips til øvelser for å få kontskt med kroppen da?

Anonymkode: d1963...bed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Var litt sånn jeg også egentlig følte det var, men samtidig så gikk jeg ikke lenge og tenkte kanskje det var fysioterapeuten som var slik.

Men jeg har ekstreme spenninger så tenkte kanskje det kunne tilføre noe likevel

jeg sliter med vanlig aktivitet og trening nå. Men har du noen tips til øvelser for å få kontskt med kroppen da?

Anonymkode: d1963...bed

Jeg kjenner deg ikke eller hva du sliter med, så det tør jeg ikke mene noe om sånn her og nå på et forum. 

Anonymkode: 6fa74...c9b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg kjenner deg ikke eller hva du sliter med, så det tør jeg ikke mene noe om sånn her og nå på et forum. 

Anonymkode: 6fa74...c9b

Tenkte generelt øvelser for å få kontakt med kroppen.. om du hadde noen som funka. 

 

Anonymkode: d1963...bed

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nei, vi gjorde noen dølle og rare øvelser. Det var så fjasete. Mange psyk.fysioer oppfører seg også som wannabe psykologer. Og jeg lurer virkelig på evidensen til psykomotorisk fysioterapi. For meg var det mye bedre å finne kontakt med egen kropp og mestring i helt vanlig aktivitet og trening, evt gå til en dyktig idrettsfysioyterapeut når jeg faktisk trenger en fysioterapeut for kroppslig behandling. De tenker ikke enten/eller de heller. 

Anonymkode: 6fa74...c9b

Det kan du sannelig si - og jeg nikker gjenkjennende her... Veldig mye avhenger av personligheten til fysioterapeuten og om pasient og fysioterapeut jobber godt sammen.

 

Jeg tenker at psykomotorisk behandling avhenger en stor del av hvilken innstilling en selv har til behandlingen. Det gjør for så vidt mange former for medikamentell, somatisk og psykologisk behandling.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (8 minutter siden):

Det kan du sannelig si - og jeg nikker gjenkjennende her... Veldig mye avhenger av personligheten til fysioterapeuten og om pasient og fysioterapeut jobber godt sammen.

 

Jeg tenker at psykomotorisk behandling avhenger en stor del av hvilken innstilling en selv har til behandlingen. Det gjør for så vidt mange former for medikamentell, somatisk og psykologisk behandling.

Det er jo sant.

Hva er egentlig målet med psykomotorisk fysioterapi? Er det at man skal komme i kontakt med kropp og følelser, eller slippe spenninger? Lurer oppriktig

Anonymkode: d1963...bed

[Eva Sofie]

Litt mer til svaret mitt over:

Jeg har gått til en fysioterapeut hvor jeg har fått utrolig god hjelp. Jeg så at det var en form for mening bak de merkelige øvelsene. En psykolog/psykiater kan bidra med å endre tankemønster, men en psykomotorisk fysioterapeut kan bistå i prosessen det er å å sette endringene ut i praksis.

 

Jeg forsøkte å starte hos en psykomotorisk fysioterapeut for noen år siden, men jeg opplevde henne invaderende ettersom jeg selv var dårlig til å si ifra hvordan jeg ønsket å bli møtt og hun gikk altfor raskt frem og brakte utrygghet med seg inn i rommet. Hovedproblemet lå hos meg, som på denne tiden ikke klarte å gi beskjed om egne behov.

[Trinity80]

Jeg fant ut hos en GOD behandler at jeg dissosierte i behandlingsrommet. Og så lærte jeg grensesetting, både hos meg selv og hos andre. To viktige ting som jeg tok med videre.

Men dette var i tillegg til annen behandling. Jeg fikk nytte av det, men man må være på et godt sted for å være mottakelig for utfordringene man blir gitt. Og som jeg sa innlednings, så må det være noen som er dyktig. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er jo sant.

Hva er egentlig målet med psykomotorisk fysioterapi? Er det at man skal komme i kontakt med kropp og følelser, eller slippe spenninger? Lurer oppriktig

Anonymkode: d1963...bed

Det avhenger av om en strever med kroppslige spenninger, trenger å få se hvor grenser for egen kropp går, trenger å få mer kontakt med kroppen, noen har store spenninger fordi man holder inne veldig mange følelser, noen kan bite tennene sammen - og en må da se om det går greit å leve uten å bite tennene sammen...

 

Hvordan gikk det med utredningen din?

[Eva Sofie]

Trinity80 skrev (5 minutter siden):

Jeg fant ut hos en GOD behandler at jeg dissosierte i behandlingsrommet. Og så lærte jeg grensesetting, både hos meg selv og hos andre. To viktige ting som jeg tok med videre.

Men dette var i tillegg til annen behandling. Jeg fikk nytte av det, men man må være på et godt sted for å være mottakelig for utfordringene man blir gitt. Og som jeg sa innlednings, så må det være noen som er dyktig. 

Dette er veldig bra sagt - og understreker litt det jeg beskrev i mitt andre innlegg. Jeg var utrygg på meg selv og andre på den tiden. Hadde det f.eks. vært nå i dag eller for ett år siden, hadde det trolig gått bedre - men nå føler jeg ingen behov for det. Men grensesetting er et tema som er svært vanlig å snakke om i psykomotorisk behandling. Grensesetting overfor andre og overfor seg selv.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (12 minutter siden):

Det avhenger av om en strever med kroppslige spenninger, trenger å få se hvor grenser for egen kropp går, trenger å få mer kontakt med kroppen, noen har store spenninger fordi man holder inne veldig mange følelser, noen kan bite tennene sammen - og en må da se om det går greit å leve uten å bite tennene sammen...

 

Hvordan gikk det med utredningen din?

Jeg holder antagelig inne følelser, og reagerer med angst- noe som gir spenninger muligens. I tillegg er jeg frakoblet meg selv og jeg tenker da kroppen- at man må få kontakt med den på et vis. Kan en psykomotoriker hjelpe med disse tingene?

Anonymkode: d1963...bed

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (17 minutter siden):

Jeg fant ut hos en GOD behandler at jeg dissosierte i behandlingsrommet. Og så lærte jeg grensesetting, både hos meg selv og hos andre. To viktige ting som jeg tok med videre.

Men dette var i tillegg til annen behandling. Jeg fikk nytte av det, men man må være på et godt sted for å være mottakelig for utfordringene man blir gitt. Og som jeg sa innlednings, så må det være noen som er dyktig. 

Merket du ikke at du dissosierte?

Det er jo for ille om man skal være prisgitt en god behandler ..

Anonymkode: d1963...bed

[Trinity80]

Eva Sofie skrev (4 minutter siden):

Dette er veldig bra sagt - og understreker litt det jeg beskrev i mitt andre innlegg. Jeg var utrygg på meg selv og andre på den tiden. Hadde det f.eks. vært nå i dag eller for ett år siden, hadde det trolig gått bedre - men nå føler jeg ingen behov for det. Men grensesetting er et tema som er svært vanlig å snakke om i psykomotorisk behandling. Grensesetting overfor andre og overfor seg selv.

Yes, da jeg fikk til å sette grenser for meg selv trengte jeg ikke å bekymre meg for andre☺️ Og som sagt, tidspunktet og behandler må være rett. Ellers ser jeg at man fort kan kaste bort tid på slik behandling, men når man er dårlig så prøver man jo alt i sin makt for å bli bedre.

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Merket du ikke at du dissosierte?

Det er jo for ille om man skal være prisgitt en god behandler ..

Anonymkode: d1963...bed

Nei, hadde virkelig ikke peiling. Dette var nok fordi jeg har vært innlagt på sykehus i lange perioder før dette - med mye smerter og kirurgiske inngrep i magen. Dissosiasjon i behandlingsrom var sikkert viktig for meg den gangen. Men nå har den jo ingen hensikt, så det var fint å jobbe med det. 

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (1 minutt siden):

Nei, hadde virkelig ikke peiling. Dette var nok fordi jeg har vært innlagt på sykehus i lange perioder før dette - med mye smerter og kirurgiske inngrep i magen. Dissosiasjon i behandlingsrom var sikkert viktig for meg den gangen. Men nå har den jo ingen hensikt, så det var fint å jobbe med det. 

Men merket du det, selv om du ikke visste hva det var/kaltes?

 

Anonymkode: d1963...bed

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men merket du det, selv om du ikke visste hva det var/kaltes?

 

Anonymkode: d1963...bed

Nei, man kan miste tidsaspekt når man dissosierer. Derfor så er det ikke alltid like enkelt å merke det selv.