Du med sosial angst; er du god på utfordre deg selv ved å eksponere deg i sosiale settinger?

[AnonymBruker]

Det er den eneste måten å bli frisk/bedre på?

Anonymkode: f8c7a...b8f

[AnonymBruker]

God effekt av eksponering forutsetter logisk nok at eksponeringen faktisk går bra. Dersom angsten er så sterk at man ikke klarer å følge og delta i samtaler på normal måte, vil eksponering skade din selvtillit i stedet for å styrke den. 

Anonymkode: 05b23...ce9

[AnonymBruker]

Hvis du vil bli bedre fra sosial angst er selvsagt sosial omgang den eneste måten å bli bedre på. Men man har veldig ulike utgangspunkt for sannsynligheten for at eksponering skal være vellykket. Noen har så sterk angst og manglende sosial funksjonsevne at eksponering i sosiale lag eller på vanlig vis blir for vanskelig til å begynne med. Disse kan kanskje øve seg ved å ta bussen, handle på butikken, sitte på biblioteket etc. Det er veldig forskjellig, man må prøve seg frem og finne ut av hva som funker for en selv.

Anonymkode: 34482...2aa

[Amie]

Jeg har prøvd masse å bli bedre men jeg blir ikke noe bedre med den sosiale angsten min. Den har hengt seg opp på en måte føler jeg.

[AnonymBruker]

Også vil jeg tillegge at eksponering er ikke ment å være helt ulidelig. Da presser du egentlig grensene for langt. Best effekt får du av å bevege deg i randsonen av det du er komfortabel med og være der en stund før du returnerer til et komfortabelt punkt. Det skal være passe ukomfortabelt. 

For noen er det å sitte i familiemiddag og for andre er det å gå en tur utendørs på dagtid

Anonymkode: 34482...2aa

[Everybody]

For noen så fungerer ikke eksponering ved sosial angst. Da har man kanskje andre tilleggslidelser som psykoselidelse. Det finnes medisiner mot sosial fobi, SSRI og SNRI.

[AnonymBruker]

For min del har jeg hatt problemer med sosial fungering så lenge at jeg ikke lenger vet hvordan man på en naturlig måte snakker med andre. Jeg har rett og slett mistet evnen til å småprate og føre en samtale.

Når jeg presser meg selv til å være sosial fungerer det dårlig, tror at folk rundt meg kjenner at jeg er ubekvem og egentlig ikke har lyst til å snakke. Tror ikke det hjelper å fake, lysten til å sosial må komme innefra og være ekte, ellers fungerer det ikke. 

Anonymkode: 05b23...ce9

[AnonymBruker]

Jeg har gått i fra å få panikkanfall i butikker og problemer med å ut ut av huset, til å ha en liten jobb og ta bussen. Jeg merker at jeg har blitt rusten i sosiale sammenhenger, men det har også blitt bedre. Så det går an. Jeg har fortsatt sosial angst da, men det er ihvertfall bedre en det var før. Det å få en jobb har hjulpet veldig.

Anonymkode: 55f8e...e92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.12.2023 den 0.59):

For min del har jeg hatt problemer med sosial fungering så lenge at jeg ikke lenger vet hvordan man på en naturlig måte snakker med andre. Jeg har rett og slett mistet evnen til å småprate og føre en samtale.

Når jeg presser meg selv til å være sosial fungerer det dårlig, tror at folk rundt meg kjenner at jeg er ubekvem og egentlig ikke har lyst til å snakke. Tror ikke det hjelper å fake, lysten til å sosial må komme innefra og være ekte, ellers fungerer det ikke. 

Anonymkode: 05b23...ce9

Har du ikke lyst til å være sosial i det hele tatt?

Anonymkode: 34482...2aa

[Janvl]

Jo, og det er det som er problemet og som gir mye smerte. Jeg holder meg borte fra sosiale aktiviteter forbi jeg ikke klarer det, det blir for vanskelig. Hadde jeg vært likegyldig til det hadde jeg jo hatt det bedre, og vært fornøyd i mitt eget selskap. Dette er sikkert vanskelig for andre å forstå, men er er på en måte selve kjernen i engstelig og unnvikende pf.

[AnonymBruker]

Jeg er som deg, men jeg er mer likegyldig. Smerter ikke å være alene, men merker at det ikke er sunt i lengden så prøver å få inn litt sosialt nå og da selv om det er ikke alltid er så artig der og da.

Har gitt opp å være normal. Gjør det som føles naturlig for meg samtidig som jeg utfordrer meg litt. Og selvbebreider meg ikke for det. Med den metoden har jeg blitt gradvis litt bedre over lengre tid. Målet er ikke å bli frisk, men å bare se hvor tiden kan føre meg.

Håper du finner en levemåte som du kan ha det bra med. Har du noen du stoler på? Jeg gjorde mye fremskritt når jeg tillot meg selv å føle de følelsene jeg faktisk hadde sodialt. Når jeg bare forsøkte å holde dem unna så ble de ikke borte. 

Anonymkode: 34482...2aa