Er dette depresjon?

[AnonymBruker]

Dere som er deprimert, kjenner dere på en slags aggresjon og panikk? Og kognitiv svekkelse? Og at dere ikke har noe følelser eller tilknytning til noe og ikke er dere selv? Et slags vakum? 
 

syns dette er så ekkelt og lurer på om det skyldes depresjon. Jeg har angst også, men det svinger mellom det. Føler jeg får panisk reaksjon på å føle meg så dårlig.

Anonymkode: f28ae...f5d

[AnonymBruker]

Er det noen som kjenner seg igjen, eller vil dele hvordan dere opplevde depresjon?

Anonymkode: f28ae...f5d

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det noen som kjenner seg igjen, eller vil dele hvordan dere opplevde depresjon?

Anonymkode: f28ae...f5d

Når jeg er deprimert er jeg veldig tung og mørk i tanke- og følelsesliv. Kjenner det også i kroppen, akkurat som om noe fysisk trykker meg ned. Men ja, jeg kan også bli veldig sint og irritabel inni meg, men da viser all erfaring at det går mot blandet episode. Kan få farlige impulser fordi jeg har tanker og følelser om å ikke orke mer.

[AnonymBruker]

Vendi skrev (7 minutter siden):

Når jeg er deprimert er jeg veldig tung og mørk i tanke- og følelsesliv. Kjenner det også i kroppen, akkurat som om noe fysisk trykker meg ned. Men ja, jeg kan også bli veldig sint og irritabel inni meg, men da viser all erfaring at det går mot blandet episode. Kan få farlige impulser fordi jeg har tanker og følelser om å ikke orke mer.

Takk for deling. Da er det kanskje snakk om bipolar depresjon. 
For min del er det ikke det.  Vet ikke om symptomene likevel kan være like for alle typer depresjoner..

Anonymkode: f28ae...f5d

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk for deling. Da er det kanskje snakk om bipolar depresjon. 
For min del er det ikke det.  Vet ikke om symptomene likevel kan være like for alle typer depresjoner..

Anonymkode: f28ae...f5d

Ja, det er snakk om bipolaritet hos meg. 

Vet ikke om du kan finne noe nyttig i denne nylige tråden om ulike typer depresjon. Kupton har svart litt om det i siste innlegg spesielt. Han sier i alle fall noe om at man kan ha ulike symptomer på depresjon avhengig av hvilken lidelse man har. 

 

[AnonymBruker]

Er det noen som kjenner igjen symptomene fra hovedinnlegget? 

Anonymkode: f28ae...f5d

[AnonymBruker]

Jeg kan innimellom kjenne på fortvilelse, sinne og en slags uutholdelig håpløshet. Men da knyttes følelsene gjerne til et eller annet eksternt eller noe ved min situasjon, mer enn at jeg fortvilet over symptomer. 

Jeg stresser ikke så mye med symptomene i seg selv, jeg vet jo at de er der fordi jeg er i en dårlig periode og at de forsvinner når alt letter. Før kunne jeg få angst for å «bli gal», eller miste kontrollen, men den frykten er helt borte. For jeg vet at det finnes løsninger i god søvn, mat, stresse ned, rutiner, medisiner etc. 

Anonymkode: 48273...619

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kan innimellom kjenne på fortvilelse, sinne og en slags uutholdelig håpløshet. Men da knyttes følelsene gjerne til et eller annet eksternt eller noe ved min situasjon, mer enn at jeg fortvilet over symptomer. 

Jeg stresser ikke så mye med symptomene i seg selv, jeg vet jo at de er der fordi jeg er i en dårlig periode og at de forsvinner når alt letter. Før kunne jeg få angst for å «bli gal», eller miste kontrollen, men den frykten er helt borte. For jeg vet at det finnes løsninger i god søvn, mat, stresse ned, rutiner, medisiner etc. 

Anonymkode: 48273...619

Jeg får ikke til noe av det. Og det  letter ikke, det blir verre.

Lurer veldig på om noen kjenner på problemer med hukommelse og kognisjon og dette med med åvøre i et vakuum inni seg selv og ikke føle noe annet enn desperasjon og fortvilelse?

Anonymkode: f28ae...f5d

[Emoji]

Jeg kjenner igjen alt unntatt panikk-følelsen. 

[AnonymBruker]

Emoji skrev (2 minutter siden):

Jeg kjenner igjen alt unntatt panikk-følelsen. 

Det kan jo jo hende det egentlig er angst jeg har da? Men det virker jo mer depressivt med de symptomene gjør  det ikke?

Anonymkode: f28ae...f5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg får ikke til noe av det. Og det  letter ikke, det blir verre.

Lurer veldig på om noen kjenner på problemer med hukommelse og kognisjon og dette med med åvøre i et vakuum inni seg selv og ikke føle noe annet enn desperasjon og fortvilelse?

Anonymkode: f28ae...f5d

Jeg har også problemer med hukommelse og kognisjon. Jeg kjenner ikke igjen dette med vakuum. Men jeg kan føle meg litt fjern og avstengt fra verden og jeg har en del piping, susing og støy i hodet som gjør at jeg er litt mindre til stede, og lyder utenfra føles fjernere. 

Nå har jeg et litt svingende forløp, det vil si at jeg har perioder hvor depresjonen letter. Har også hatt noen få helt angstfrie uker. Det har lært meg at tilstanden ikke er permanent. Jeg er ikke dømt til å for alltid ha angst for å gå på gaten eller ikke klare å tenke klart eller følge med i livet i det tempoet resten av verden beveger seg i. Det vil gå over med terapi og medisiner.

Men jeg føler på desto mer håpløshet knyttet til mine livsomstendigheter, og en ekstrem mindreverdighetsfølelse som gjør at jeg frykter at jeg aldri vil klare å knytte ekte bånd til noen mennesker. Så jeg antar at håpløsheten kan være knyttet til ulike ting for ulike personer. 

Anonymkode: 48273...619

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har også problemer med hukommelse og kognisjon. Jeg kjenner ikke igjen dette med vakuum. Men jeg kan føle meg litt fjern og avstengt fra verden og jeg har en del piping, susing og støy i hodet som gjør at jeg er litt mindre til stede, og lyder utenfra føles fjernere. 

Nå har jeg et litt svingende forløp, det vil si at jeg har perioder hvor depresjonen letter. Har også hatt noen få helt angstfrie uker. Det har lært meg at tilstanden ikke er permanent. Jeg er ikke dømt til å for alltid ha angst for å gå på gaten eller ikke klare å tenke klart eller følge med i livet i det tempoet resten av verden beveger seg i. Det vil gå over med terapi og medisiner.

Men jeg føler på desto mer håpløshet knyttet til mine livsomstendigheter, og en ekstrem mindreverdighetsfølelse som gjør at jeg frykter at jeg aldri vil klare å knytte ekte bånd til noen mennesker. Så jeg antar at håpløsheten kan være knyttet til ulike ting for ulike personer. 

Anonymkode: 48273...619

Det har du rett i. Det er jo en grunn til at man har disse håpløse tankene.

Jeg har også piping og susing i hodet, og er helt utmatta. Likevel urolig og panisk og sliter med å hvile. 
Kalte det vakuum, men er at jegbare er totalt inni meg selv på en måte. Alt annet er uvirkelig og fremmed og «ikke relevant», har ikke kapasitet til det liksom?

Anonymkode: f28ae...f5d

[Everybody]

Angst, lav selvtillit, mindreverdighet, tanker om døden, håpløsthet, hjernetåke

[AnonymBruker]

Takk for svar. Sliter dere med å komme dere ut av eget hode også. At man ikke klarer å dra seg ut av tilstanden og tankespiralene og desperasjonen?

Anonymkode: f28ae...f5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Takk for svar. Sliter dere med å komme dere ut av eget hode også. At man ikke klarer å dra seg ut av tilstanden og tankespiralene og desperasjonen?

Anonymkode: f28ae...f5d

Ja, kvernetanker og grubling er en del av depresjonen 

Anonymkode: 48273...619

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, kvernetanker og grubling er en del av depresjonen 

Anonymkode: 48273...619

Jo men at man bare ER er tilstand? Ikke er seg selv? Eller klarer se seg selv utenfra eller stoppe seg?

Anonymkode: f28ae...f5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg får ikke til noe av det. Og det  letter ikke, det blir verre.

Lurer veldig på om noen kjenner på problemer med hukommelse og kognisjon og dette med med åvøre i et vakuum inni seg selv og ikke føle noe annet enn desperasjon og fortvilelse?

Anonymkode: f28ae...f5d

Høres kjent

Anonymkode: bcda0...b1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Høres kjent

Anonymkode: bcda0...b1b

🙁 

Skremmende å ha det sånn. Jeg sliter litt med å prosessere omgivelsene og er helt fjern. Inni meg selv..

Anonymkode: f28ae...f5d

[Kashmir-]

Jeg ble aggresiv ja. Jeg mistet fort tålmodighet med andre, og selv om jeg er noe utålmodig av natur, så er det ingenting i forhold til hvordan jeg ble. Jeg har fremdeles dårlig samvittighet over hvor usympatisk jeg ble, men det var jo hodet mitt som ikke fungerte optimalt. For å si det forsiktig. Jeg kompliserte alt mer enn normalt også, så jeg ble et problem på jobb. Takk til kollegaen som tok tak sier jeg bare. 

Tror også at jeg ble litt paranoid,  og jeg isolerte meg veldig. 

Panikk vet jeg ikke, men jeg var redd for at jeg forble i den tilstanden. Det verste var å våkne motløs om morgenen. Jeg er et morgenmenneske som vanligvis nyter hvert minutt om morgenen, så det var tungt altså. Uff, for noe greier. 

[Kashmir-]

Husk at det er håp da! Du blir nok frisk igjen 🙂 99% sikkert.