Hvordan godta og leve med at man er fra helvete?

[AnonymBruker]

Hele tiden, eller alt for ofte når det er avgjørelser i livet mitt, så blir det månelyst rundt meg. Enkelt forklart.. det er hele tiden et «men…» i situasjonene mine. Alt kan gå fint helt til jeg kommer med en liten detalj som ødelegger alt sammen. Jeg er full av svært overraskende overraskelser. Men jeg lyver til meg selv dersom jeg gjør det sånn som andre forventer. Kan ikke skrive mer.

Saken her er hvordan jeg skal leve med det. 

Anonymkode: fdbc6...4de

[Vhanja]

Litt vanskelig å svare på når det blir såpass vagt. Har du et konkret eksempel?

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (33 minutter siden):

Litt vanskelig å svare på når det blir såpass vagt. Har du et konkret eksempel?

Jeg kan komme med en illustrasjon.

Endelig skal hun ta utdannelse tenker de. Helt til jeg sier hva jeg skal utdanne meg som og de blir bare redde og tenker det er farlig. 

Anonymkode: fdbc6...4de

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg kan komme med en illustrasjon.

Endelig skal hun ta utdannelse tenker de. Helt til jeg sier hva jeg skal utdanne meg som og de blir bare redde og tenker det er farlig. 

Anonymkode: fdbc6...4de

Jeg klarer ikke helt se for meg at en utdannelse er farlig. Men kan du ikke prate med dem? Spør dem hva de er redde for, og så kan dere ha en samtale om hva du har tenkt å gjøre som reduserer sjansen for at det de er redde for vil skje.

 

[AnonymBruker]

Vhanja skrev (6 minutter siden):

Jeg klarer ikke helt se for meg at en utdannelse er farlig. Men kan du ikke prate med dem? Spør dem hva de er redde for, og så kan dere ha en samtale om hva du har tenkt å gjøre som reduserer sjansen for at det de er redde for vil skje.

 

Det var illustrering. Det dreier seg ikke om utdannelse bare, men alle «større» valg i livet. Det blir jo til at man føler noe er feil med seg.

Anonymkode: fdbc6...4de

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det var illustrering. Det dreier seg ikke om utdannelse bare, men alle «større» valg i livet. Det blir jo til at man føler noe er feil med seg.

Anonymkode: fdbc6...4de

Det blir det samme likevel.

Hvis de har noen innvendinger, spør dem hvorfor. Og så kan dere ha en samtale basert på det og hvor du kan gi argumenter for hvordan du har tenkt å gå frem slik at de ikke lenger har bekymringer.

Ellers er det lov å være uenig i andres større valg i livet, det betyr ikke at du trenger å høre på dem. Evt så er deres uenighet noen ganger berettighet, da kan det være lurt å høre på dem.

Det er som sagt vanskelig å si uten konkrete eksempler, men det beste er å gå i dialog for å avklare hva som ligger bak uenigheten og om det er noe i den eller om det er noe du kan si/gjøre som kan avkrefte deres bekymringer. Evt bare være enige om å være uenige.

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (På 1.2.2024 den 11.48):

Endelig skal hun ta utdannelse tenker de.

Hvem er "de"? Og hvorfor bryr du deg om hva "de" mener i utgangspunktet?