Hvilke diagnoser kan man fake seg til? Inspirert av lignende tråd

[Gjest Krøll47]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Pårørende kan jo være en del av problemet.

Ja. At man ikke har noen? Eller hva mener du? At de også feilrapporterer (med vilje?) Høres rimelig spesielt ut. 

[psykedeliker]

Krøll47 skrev (4 minutter siden):

At de også feilrapporterer (med vilje?)

Ja.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet om at flere overdriver og underdriver forskjellige symptomer slik at de heller får bipolar2 enn borderline. 

 

Det tror jeg også. Mange som faker symptomer for å få omsorg siden de tror visse diagnoser gir mer hjelp og empati. 

Anonymkode: 64e4e...31b

Har du borderline har du mer enn overdrevne bipolare symptom. Du har relasjonsvansker, interpersonlige vansker mm som ikke tilhører bipolar. En behandler vil kunne differensiere

Anonymkode: 62133...690

[Gjest Krøll47]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du borderline har du mer enn overdrevne bipolare symptom. Du har relasjonsvansker, interpersonlige vansker mm som ikke tilhører bipolar. En behandler vil kunne differensiere

Anonymkode: 62133...690

Ikke alle behandlere er 40+ (eller engang 30+) og har god erfaring og høy profesjonalitet og kunnskap nok til å kunne differensiere. 

[AnonymBruker]

Krøll47 skrev (4 minutter siden):

Ikke alle behandlere er 40+ (eller engang 30+) og har god erfaring og høy profesjonalitet og kunnskap nok til å kunne differensiere. 

Vet og det er veldig ille. Mange for diagnoser for lett

Anonymkode: 62133...690

[Gjest Krøll47]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vet og det er veldig ille. Mange for diagnoser for lett

Anonymkode: 62133...690

Ja! Men ikke bare for velferdsstaten, om det er kostnader rundt behandling og diverse du tenker på, eventuelt uføretrygd eller annen oppfølging som også koster...

Det er heller ikke spesielt bra for enkeltindividet å ha diagnoser på papiret som ikke stemmer men som står der fordi de fikk oppnevnt en uerfaren behandler... Jeg er for eksempel ikke uenig i at bp2 diagnosen kan stemme, men sikker er jeg ikke! Også står eupf der også. Det virker mer tilfeldig, så da kan begge diagnoser være vrøvl for min del. Har ikke spesielt troen på at behandlere vet særlig mer om de to diagnosene enn jeg vet selv. Og jeg er jo langt fra å kunne gi noen en håndfast diagnose. Antagelser og synsing, ja! Men ikke en faktisk sikker diagnose. Stoler litt mer på de som er psykiatere og 50+. En psykolog på 28 gjør meg heller skeptisk... sikkert superlett å fake hva jeg enn måtte ønske for dem også, om jeg gikk inn for det. 

[Gaylord Focker]

psykedeliker skrev (33 minutter siden):

Ja.

Tviler på at det er vanlig.

[Gaylord Focker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fake autisme for å få trygd er vanlig da det er mange som tror at autisme er en lett vei til ufør. Så når man da føler man ikke helt har fått til livet så vil de absolutt ha autisme for å liksom få en unnskyldning for alt de ikke ha fått til i livet. 

Anonymkode: 64e4e...31b

Hvordan faker man det?

[Babette]

Dagbladet skriver: "Angst: Slik får du uføretrygd.

Mange med angst klarer ikke arbeidslivet. Ekspertene forteller hva som skal til for å få innvilget uføretrygd hvis du sliter med å stå i jobb. Særlig tre spørsmål er avgjørende om du får innvilget uføretrygd eller ikke."

Dette høres ut som en veiledning i "Hvordan går jeg fram hvis jeg ønsker uføretrygd".

Og jeg stusser på vinklingen.

Når det gjelder diagnoser som kan fakes, tror jeg rygglidelser er mulig å fake.

Men jeg kommer aldri til å forstå at noen kan ønske å bli uføretrygdet hvis de ikke trenger det.

 

 

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vet om at flere overdriver og underdriver forskjellige symptomer slik at de heller får bipolar2 enn borderline. 

 

Det tror jeg også. Mange som faker symptomer for å få omsorg siden de tror visse diagnoser gir mer hjelp og empati. 

Anonymkode: 64e4e...31b

Det skjønner ikke jeg hvordan er mulig. Sånn som jeg blir under hypomani har jeg ikke sjans til å fake når jeg ikke er hypoman. Jeg fikk ikke diagnosen da jeg bare fortalte hvordan jeg kan bli. Jeg fikk diagnosen etter å ha blitt observert i hypoman fase flere ganger. I tillegg til mange dokumenterte depresjoner. 

Så jeg skjønner ikke hvordan man skal kunne fake det. Med mindre behandlere setter diagnosen uten å selv ha observert pasienten i sykdomsfaser. 

Jeg hadde begge diagnosene da. Først borderline i flere år og deretter også bipolar. Men med medisiner mot bipolar og rusfrihet så har symptomene på borderline blitt kraftig redusert. 

Det var veldig fint da borderline ble tatt vekk da. For det er jo en stigmatiserende diagnose å ha. Så kan jo skjønne man heller vil ha bipolar enn borderline. Likevel er det jo stor forskjell på symptomer. I alle fall slik min variant av borderline utspilte seg. 

[Gjest Krøll47]

Glitter skrev (5 timer siden):

Det skjønner ikke jeg hvordan er mulig. Sånn som jeg blir under hypomani har jeg ikke sjans til å fake når jeg ikke er hypoman. Jeg fikk ikke diagnosen da jeg bare fortalte hvordan jeg kan bli. Jeg fikk diagnosen etter å ha blitt observert i hypoman fase flere ganger. I tillegg til mange dokumenterte depresjoner. 

Så jeg skjønner ikke hvordan man skal kunne fake det. Med mindre behandlere setter diagnosen uten å selv ha observert pasienten i sykdomsfaser. 

Jeg hadde begge diagnosene da. Først borderline i flere år og deretter også bipolar. Men med medisiner mot bipolar og rusfrihet så har symptomene på borderline blitt kraftig redusert. 

Det var veldig fint da borderline ble tatt vekk da. For det er jo en stigmatiserende diagnose å ha. Så kan jo skjønne man heller vil ha bipolar enn borderline. Likevel er det jo stor forskjell på symptomer. I alle fall slik min variant av borderline utspilte seg. 

Hvis noen skal kunne se at du er hypoman må de kjenne deg og vite hvordan du er til vanlig. Innleggelse ble det for meg i den forbindelse ved kun ett tilfelle, og det var nok heller blandet episode. Blir ikke manisk. Jeg var absolutt vært i kontakt med helsevesenet under hypoman fase men tror neppe det er blitt notert noe ned angående det. Diagnosen min baserer seg på egenrapportering såvidt jeg vet. Med mindre man er innlagt er det jo ingen som klarer observere det? Bruker kanskje mer penger enn ellers og er betydelig mer sosial på måter jeg kan tenke var flaut senere, men ellers blir jeg bare mer positiv, kreativ.osv. hvorfor skulle noen notere ned det? 

[kupton]

Det er ikke nok å fake i en time. En skal jo leve opp til det over tid. 

Endret 23. februar av kupton

[Everybody]

Denne er veldig bra.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (12 minutter siden):

Denne er veldig bra.

LOL han later som han er utviklingshemma eller autisme 

Anonymkode: 64e4e...31b

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på om jeg faket eller overdreiv symptomer i utredningen. Det føltes litt sånn. Jeg var ikke vant til å prate med noen om problemene mine og det føltes unaturlig gjøre det. Det psykolog-vesenet jeg gikk til viste ingen forståelse og bagatelliserte problemene mine. Kanskje fordi jeg ikke gråt. Jeg følte at hun foraktet meg. Det eneste som gjalt var å få meg tilbake på jobb. Og jeg følte jeg måtte forsvare at jeg var syk. Hun brukte andre pasienters problemer som eksempel for å bagatellisere mine egne. Jeg ble dårligere av å gå der. 

Anonymkode: 4faad...b26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har tenkt på om jeg faket eller overdreiv symptomer i utredningen. Det føltes litt sånn. Jeg var ikke vant til å prate med noen om problemene mine og det føltes unaturlig gjøre det. Det psykolog-vesenet jeg gikk til viste ingen forståelse og bagatelliserte problemene mine. Kanskje fordi jeg ikke gråt. Jeg følte at hun foraktet meg. Det eneste som gjalt var å få meg tilbake på jobb. Og jeg følte jeg måtte forsvare at jeg var syk. Hun brukte andre pasienters problemer som eksempel for å bagatellisere mine egne. Jeg ble dårligere av å gå der. 

Anonymkode: 4faad...b26

Stakkars deg. Har hatt et usunt terapiforløp selv om vet hvor ikke det er

Anonymkode: 62133...690

[Glitter]

Krøll47 skrev (9 timer siden):

Hvis noen skal kunne se at du er hypoman må de kjenne deg og vite hvordan du er til vanlig. Innleggelse ble det for meg i den forbindelse ved kun ett tilfelle, og det var nok heller blandet episode. Blir ikke manisk. Jeg var absolutt vært i kontakt med helsevesenet under hypoman fase men tror neppe det er blitt notert noe ned angående det. Diagnosen min baserer seg på egenrapportering såvidt jeg vet. Med mindre man er innlagt er det jo ingen som klarer observere det? Bruker kanskje mer penger enn ellers og er betydelig mer sosial på måter jeg kan tenke var flaut senere, men ellers blir jeg bare mer positiv, kreativ.osv. hvorfor skulle noen notere ned det? 

Hvorfor forteller du meg hvordan mine hypomanier er? Jeg har hatt den type hypomanier som du beskriver hvor man må kjenne meg for å se at det er noe. Men jeg har også hatt helt tydelige symptomer hvor det har vært tydelig også for folk som ikke kjenner meg. Men det skal sies at da har det begynt å grense mot mani. Slik jeg har skjønt det. Har da hatt sterk og kaotisk taleflom, hoppet fort mellom tema, lege har ikke kommet til for jeg prater så fort og mye, euforisk, blitt observert dansende ute i offentligheten, vært med å stjele en bil etc. Så ble jeg paranoid også og begynte utvikle en vrangforestilling, men det gav seg da jeg fikk zyprexa. 

Jeg har ikke for vane å stjele biler. 

Endret 24. februar av Glitter

[AnonymBruker]

kupton skrev (9 timer siden):

Det er ikke nok å fake i en time. En skal jo leve opp til det over tid. 

Tror du det går an å bestemme seg for å ville ha bp1 eller schizofreni og spille symptomene så man lurer en spesialist til å sette diagnosen? Da over tid

Anonymkode: 62133...690

[kupton]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Tror du det går an å bestemme seg for å ville ha bp1 eller schizofreni og spille symptomene så man lurer en spesialist til å sette diagnosen? Da over tid

Anonymkode: 62133...690

Det er nok mulig for de som virkelig kjenner lidelsene. Men det betyr jo at en må gi avkall på mange fine aspekter ved livet.

[kupton]

En gang har jeg spilt manisk for å komme unna en litt ubehagelig situasjon. Det gikk greit der og da, men jeg hadde ikke orket det over tid.