Er det meningen at livet skal være vondt?

[AnonymBruker]

At man ikke skal ha så mange gode dager Ila året. Slik er det for meg iallefall. Belastningene står i kø. Må jeg bare akseptere det og å i større grad slutte å søke råd og støtte i en vanskelig hverdag.

Anonymkode: 571ab...342

[AnonymBruker]

Hva er belastningene? 

Anonymkode: 01f39...4e8

[kupton]

Jeg tror ikke det er noen mening, men tilfeldigheter.

[AnonymBruker]

kupton skrev (1 minutt siden):

Jeg tror ikke det er noen mening, men tilfeldigheter.

Hva kan de tilfeldighetene være?

Anonymkode: 571ab...342

[Kashmir-]

Jeg har det litt vondt i dag, og det er det ihvertfall mening i. 

Men jeg tror ikke at en skal ha flere vonde dager enn de bedre altså. Jeg liker å FINNE mening i ting, men det ville vært svært vanskelig i ditt tilfelle. Unner deg bedre. 

[kupton]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva kan de tilfeldighetene være?

Anonymkode: 571ab...342

F.eks. sykdom som i all hovedsak handler om flaks og uflaks.

[Glitter]

Jeg tror man kan gå gjennom perioder i livet hvor hver eneste dag omtrent er smertefull og vond. Men det jeg har erfart er at det kan også bli bedre. Å akseptere at livet kan være vondt er lurt, men det er ikke feil å bevare håpet om at det med tiden vil komme flere gode enn dårlige dager. 

Så er det jo, hva anser man som en god dag? De fleste dagene mine har utviklet seg fra å være vonde til å bli nøytrale. Verken eller. Også har jeg en og annen god dag. Tenker jeg kan ikke forvente å gå rundt og føle at nesten hver dag er en direkte god dag. Men jeg er glad dagene har blitt bedre. Etter hvert som de vonde dagene har blitt færre så har det på en måte føltes litt verre når de vonde dagene har kommet. For da har jeg blitt tatt av frykt for å bli skikkelig dårlig igjen. Så jeg har måttet øve meg på å ta dårlige dager litt med ro. Se på det som noe normalt. 

[Lillie83]

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg tror man kan gå gjennom perioder i livet hvor hver eneste dag omtrent er smertefull og vond. Men det jeg har erfart er at det kan også bli bedre. Å akseptere at livet kan være vondt er lurt, men det er ikke feil å bevare håpet om at det med tiden vil komme flere gode enn dårlige dager. 

Så er det jo, hva anser man som en god dag? De fleste dagene mine har utviklet seg fra å være vonde til å bli nøytrale. Verken eller. Også har jeg en og annen god dag. Tenker jeg kan ikke forvente å gå rundt og føle at nesten hver dag er en direkte god dag. Men jeg er glad dagene har blitt bedre. Etter hvert som de vonde dagene har blitt færre så har det på en måte føltes litt verre når de vonde dagene har kommet. For da har jeg blitt tatt av frykt for å bli skikkelig dårlig igjen. Så jeg har måttet øve meg på å ta dårlige dager litt med ro. Se på det som noe normalt. 

Kjenner meg veldig igjen i dette. Vonde dager kan være mer vonde enn de kanskje trenger grunnet frykt for depresjon.