Selvvalgt isolasjon = tilfredsstillende

[AnonymBruker]

Jeg har et problem med at hvis jeg tillater meg selv å synke dypt nok ned i isolasjonen så oppleves det veldig belønnende. Å ligge i senga hele dagen føles ut som det beste som finnes langt unna tjas og mas. Interessen for det utenfor svekkes ditto mye og små ærender ute av huset får jeg bare lyst til å droppe. Vet det er irrasjonelt, men det er bare intenst behagelig og når jeg vet at det blir ditto ubehagelig å bryte mønsteret så er jeg inne i en ganske farlig spiral.

Jeg sliter veldig med å finne min plass ute i verden. Har alltid hatt sosiale vansker og strevd med å passe inn så har ikke noen fellesskap som det er motiverende å oppsøke. Emosjonelt er derfor isolasjon å foretrekke fordi det føles bra, mens rasjonelt vet jeg jo at det er svært destruktivt i lengden. Ser det nesten som en rusavhengighet - det ene føles bra, men er ødeleggende. Det andre føles dritt, men er konstruktivt.

Noen med tilsvarende erfaring som har noen råd?

Anonymkode: 4c3a0...ec2

[Kashmir-]

Du er ikke alene om det ihvertfall, for jeg har ikke tall på hvor ofte jeg leste på nett hvor lettet mange var for å slippe og være sosiale under pandemien! Og minst tre av mine mer perifere venner som jeg oppfatter som sosiale ut over det vanlige, sa det samme. 

Mange nordmenn gleder seg når det blir høst, for da kan de trekke inn igjen, og så er det den hellige alenetiden, og jeg har hørt noen si at de synes det er deilig å fks være syke, for da kan de ligge under dyna uten å stå opp. Nordmemn og endel av oss andre er introverte av natur, så vi finner det jo behagelig å ikke være så sosiale. 

Så følelsene dine er muligens ikke så syke. Det som er litt psykt er at du handler på dem. Du vet jo at det ikke er bra å ligge under dyna døgnet rundt, og jeg fatter ikke at det er mulig å like akkurat det. Å ligge i senga er jo utrolig kjedelig om jeg ikke er trøtt. Har smerter noen ganger som gjør at jeg må ligge, og det holder seriøst på å klikke for meg de ( heldigvis sjeldne ) gangene. Har du absolutt ingenting å gjøre av interesser og hobbyer? 

For jeg tror ikke nødvendigvis det å være alene i alle tilfeller er det verste. Det er jo heller det at du ikke bruker hodet på noe. Du må jo prøve å være LITT funksjonell i løpet av en dag. Og jeg vet det kan være irriterende å lese, men man bør faktisk komme seg utendørs kun for noen minutter pr dag. 

Hvor sosial det er VIKTIG å være, kommer nok an på både alder og psyke. Som barn og ung så er det jo viktig for utvikling og læring. Som godt voksen og eldre trenger det ikke være kritisk så lenge du liker det. Jeg mener jo likevel at alle bør ha blikket litt rettet utad da. Å se andre- ikke bare fysisk. Være litt opptatt av det som skjer rundt en. Ha én venn i det minste. 

Har et godt råd, og det er å følge fornuften mer. Du er jo ikke et barn som kan tillate deg å la følelser styre når du vet og har erfart bedre? 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (15 minutter siden):

Så følelsene dine er muligens ikke så syke. Det som er litt psykt er at du handler på dem. Du vet jo at det ikke er bra å ligge under dyna døgnet rundt, og jeg fatter ikke at det er mulig å like akkurat det. Å ligge i senga er jo utrolig kjedelig om jeg ikke er trøtt. Har smerter noen ganger som gjør at jeg må ligge, og det holder seriøst på å klikke for meg de ( heldigvis sjeldne ) gangene. Har du absolutt ingenting å gjøre av interesser og hobbyer? 

Føler hele livet mitt handler om å stå i mot den trangen. Har veldig lite hobbyer og interesser. Har prøvd mnge ting, men det er lite som hefter så og si. Har i det siste strikket og det er kjedelig.

Når jeg ikke gjør motstand mot impulsene så ender jeg stort sett opp med å ligge i senga og se på PC/mobil. Ofte ren nettsurfing, ikke spill/serier. Ingen faste tema. Interesserer meg ikke nok for det. Aner ikke hvorfor jeg er sånn - det virker sikkert helt merkelig utenfra, men det er altså sånn.

Jeg har gått på skole denne høsten og slitt veldig med å være der pga angst. Etter jul har jeg bare blitt mer og mer borte derfra og da har jeg falt tilbake i disse gamle vanene.

Har aldri skjønt hvorfor det er sånn, men har bare alltid følt at jeg må legge ned en innsats for å være et normalt menneske. Og da mener jeg ikke fungere i dagliglivet-normal, men heller som i har hobbyer og en personlighet. Jeg er som et blankt ark.

Anonymkode: 4c3a0...ec2

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Føler hele livet mitt handler om å stå i mot den trangen. Har veldig lite hobbyer og interesser. Har prøvd mnge ting, men det er lite som hefter så og si. Har i det siste strikket og det er kjedelig.

Når jeg ikke gjør motstand mot impulsene så ender jeg stort sett opp med å ligge i senga og se på PC/mobil. Ofte ren nettsurfing, ikke spill/serier. Ingen faste tema. Interesserer meg ikke nok for det. Aner ikke hvorfor jeg er sånn - det virker sikkert helt merkelig utenfra, men det er altså sånn.

Jeg har gått på skole denne høsten og slitt veldig med å være der pga angst. Etter jul har jeg bare blitt mer og mer borte derfra og da har jeg falt tilbake i disse gamle vanene.

Har aldri skjønt hvorfor det er sånn, men har bare alltid følt at jeg må legge ned en innsats for å være et normalt menneske. Og da mener jeg ikke fungere i dagliglivet-normal, men heller som i har hobbyer og en personlighet. Jeg er som et blankt ark.

Anonymkode: 4c3a0...ec2

Javel. 

Men du vet jo uansett hva som er best? Du sier det jo selv- at du vet det ikke er bra. 

Får du ikke behandling for angst osv? 

[AnonymBruker]

Jeg har før dette siste tilbakefallet sikkert hatt to-tre år hvor jeg har jobbet hardt for å være 'normal'. Tvinger meg til å gjøre ulike ting som andre gjør. Men det er hele veien denne underliggende følelsen av at min grunntilstand er dit jeg styrer om jeg ikke passer på.

Kommer til å gå en tur til et dagsenter for psykisk syke i dag for å bryte opp litt. 

Anonymkode: 4c3a0...ec2

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Javel. 

Men du vet jo uansett hva som er best? Du sier det jo selv- at du vet det ikke er bra. 

Får du ikke behandling for angst osv? 

Den går ikke bort. Har forsøkt i årevis.

Én ting er å vite hva som er best, men når du naturlig trekkes mot det hele tiden krever det ganske mye å stå i mot - særlig når den sunnere livsstilen byr på mye motbør.

Folk blir spilleavhengige og trekkes mot spillingen selv om de vet det ødelegger livene deres. Se for deg at du går tur langs kaikanten hver dag og hele tiden har mest lyst til å hoppe i havet. Du veit det ikke er lurt, men du trekkes likevel mot det. Sånn er det for meg.

Anonymkode: 4c3a0...ec2

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Den går ikke bort. Har forsøkt i årevis.

Én ting er å vite hva som er best, men når du naturlig trekkes mot det hele tiden krever det ganske mye å stå i mot - særlig når den sunnere livsstilen byr på mye motbør.

Folk blir spilleavhengige og trekkes mot spillingen selv om de vet det ødelegger livene deres. Se for deg at du går tur langs kaikanten hver dag og hele tiden har mest lyst til å hoppe i havet. Du veit det ikke er lurt, men du trekkes likevel mot det. Sånn er det for meg.

Anonymkode: 4c3a0...ec2

Ja, jeg skjønner jo at det er vanskelig å stå mot. Hvordan føles det når du gjør mer fornuftige ting da? Hvis du i det minste går en tur pr dag? 

[AnonymBruker]

 

Kashmir skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg skjønner jo at det er vanskelig å stå mot. Hvordan føles det når du gjør mer fornuftige ting da? Hvis du i det minste går en tur pr dag? 

Godt etterpå. Men å gå tur er jo også utrolig kjedelig. Skulle så gjerne hatt noe jeg brant skikkelig for.

Anonymkode: 4c3a0...ec2

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

 

Godt etterpå. Men å gå tur er jo også utrolig kjedelig. Skulle så gjerne hatt noe jeg brant skikkelig for.

Anonymkode: 4c3a0...ec2

Ja, da får du jo en belønning ihvertfall. 

[AnonymBruker]

Det er ikke det at jeg ikke forsøker heller. Har hatt perioder hvor jeg har stått opp grytidlig, trent, gjort yoga, dusjet iskaldt og hatt noe å gå til. Det er fortsatt likt: Ingen interesser, angst, prate med folk er i bste fall kjedelig, i verste fall utmattende

Anonymkode: 4c3a0...ec2

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det er ikke det at jeg ikke forsøker heller. Har hatt perioder hvor jeg har stått opp grytidlig, trent, gjort yoga, dusjet iskaldt og hatt noe å gå til. Det er fortsatt likt: Ingen interesser, angst, prate med folk er i bste fall kjedelig, i verste fall utmattende

Anonymkode: 4c3a0...ec2

Går du til behandling eller medisiner? Dette med å ikke finne noe interessant kan vel være et symptom på depresjon?

[AnonymBruker]

Ikke nå. Slutter eller blir avsluttet etter en viss tid. Medisiner har ikke virket

Anonymkode: 4c3a0...ec2

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke nå. Slutter eller blir avsluttet etter en viss tid. Medisiner har ikke virket

Anonymkode: 4c3a0...ec2

Hva har behandler sagt om denne utfordringen? Har du fått noen tips for hvordan jobbe med det?

[AnonymBruker]

Ja, det er jo å jobbe mot. Prøve ut ting, være sosial. Det virker bare ikke.

Anonymkode: 4c3a0...ec2

[AnonymBruker]

Nå har jeg gått tre timer tur. Kanskje går jeg tre timer til etterpå. 

Anonymkode: 4c3a0...ec2

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Nå har jeg gått tre timer tur. Kanskje går jeg tre timer til etterpå. 

Anonymkode: 4c3a0...ec2

Jøss. Så bra! Men du trenger ikke overdrive 🙂 jeg tenker at hvis du har vært passiv lenge, så start litt pent. Men det var jo kjempfint å lese da. 

[AnonymBruker]

Har ikke vært passiv lenge. Bare trekkes mot det. Nå var det sånn i helga. Så har det vært sånn periodevis den siste måneden. 

Anonymkode: 4c3a0...ec2