Det å fremstå åpen og imøtekommende overfor mange ukjente?

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp begynt å delta på Fontenehuset, er veldig innadvendt av meg sliter blant annet med asperger. Jeg har heldigvis ingen diagnostisert sosial angst men jeg er likevel veldig sosialt klønete da. På fontenehuset er jo der MANGE nye, kjenner ingen der fra før men opplever heldigvis å bli tatt godt i mot. Jeg prøver å være bevisst på å fremstå åpen så jeg forsøker så godt å følge med på samtalen og svare med oppfølgingsspørsmål når jeg blir snakket til eller spurt om noe. Ikke sitte med mobilen osv. Jeg forsøker også alltid si hei til alle når jeg kommer og holde litt øyekontakt nå og da og smile og le når de andre gjør dette (selvom jeg synes det virker/føles ut som smilet mitt og latter min fremstår litt falskt så tenker jeg at det er vel bedre det enn å bare sitte der alvorlig eller ikke følge helt med når de andre prater, ler og smiler seg i mellom?)

Ellers så føler jeg litt at jeg sliter med å komme inn i og på en måte bli en naturlig del av gruppen? Men det er kanskje naturlig å føle på når man er helt ny og ikke kjenner noen der fra før?

Anonymkode: 2e620...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har nettopp begynt å delta på Fontenehuset, er veldig innadvendt av meg sliter blant annet med asperger. Jeg har heldigvis ingen diagnostisert sosial angst men jeg er likevel veldig sosialt klønete da. På fontenehuset er jo der MANGE nye, kjenner ingen der fra før men opplever heldigvis å bli tatt godt i mot. Jeg prøver å være bevisst på å fremstå åpen så jeg forsøker så godt å følge med på samtalen og svare med oppfølgingsspørsmål når jeg blir snakket til eller spurt om noe. Ikke sitte med mobilen osv. Jeg forsøker også alltid si hei til alle når jeg kommer og holde litt øyekontakt nå og da og smile og le når de andre gjør dette (selvom jeg synes det virker/føles ut som smilet mitt og latter min fremstår litt falskt så tenker jeg at det er vel bedre det enn å bare sitte der alvorlig eller ikke følge helt med når de andre prater, ler og smiler seg i mellom?)

Ellers så føler jeg litt at jeg sliter med å komme inn i og på en måte bli en naturlig del av gruppen? Men det er kanskje naturlig å føle på når man er helt ny og ikke kjenner noen der fra før?

Anonymkode: 2e620...4e9

Gi deg selv tid til å bli trygg og kjent. Det høres ut som om du gjør "alt riktig".

Anonymkode: eee69...5cf

[AnonymBruker]

Helt vanlig det du skriver. Blir du litt mer kjent så ikke vær redd for å si du har asperger, sånn som: jeg har asperger, sorry om jeg virker litt klønete altså ". Hadde jeg møtt deg der så hadde jeg satt pris på det, det hadde hjulpet meg til å forstå deg (siden du sier du er sosialt klønete) og andre slapper dermed kanskje litt mer av når noen viser at de våger være åpen og ærlig. Å være ny er krevende uansett om man har noen diagnoser eller ikke. Bare smil innimellom når du hilser på folk, si hei til den du setter deg ved siden av, å være en vanlig ok person krever ikke mye. Det går seg til skal du se

Anonymkode: cef8a...888

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Gi deg selv tid til å bli trygg og kjent. Det høres ut som om du gjør "alt riktig".

Anonymkode: eee69...5cf

Ja, jeg skal gi meg selv tid. Godt å høre at du synes det virker som at jeg gjør "alt riktig", det hjelper på. Dessverre så har jeg bare muligheten til å være på Fontenehuset en dag i uka siden jeg har litt andre ting som skjer andre dager i uka. Så da kommer jeg vel ikke like raskt inn i gruppa som de som er der ofte. Jeg har i alle fall inntrykk av at mange er der typ hver eneste dag i uka. Og da blir man jo litt raskere kjent. Men jeg får bare gjøre det beste ut av det tenker jeg.

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Helt vanlig det du skriver. Blir du litt mer kjent så ikke vær redd for å si du har asperger, sånn som: jeg har asperger, sorry om jeg virker litt klønete altså ". Hadde jeg møtt deg der så hadde jeg satt pris på det, det hadde hjulpet meg til å forstå deg (siden du sier du er sosialt klønete) og andre slapper dermed kanskje litt mer av når noen viser at de våger være åpen og ærlig. Å være ny er krevende uansett om man har noen diagnoser eller ikke. Bare smil innimellom når du hilser på folk, si hei til den du setter deg ved siden av, å være en vanlig ok person krever ikke mye. Det går seg til skal du se

Anonymkode: cef8a...888

Godt å høre at det er vanlig. Jeg hadde nok ikke vært så ærlig om diagnose osv andre steder, men siden det er Fontenehuset regner jeg man vil bli møtt med veldig stor forståelse for diagnoser osv og ikke risikere å møte dømmelse o.l som man kanskje kan være uheldig å gjøre på en vanlig ordinær arbeidsplass der kanskje ikke alle har like stor kunnskap om og erfaring med psykiske lidelser. Ja, skal passe på å smile og alltid si hei til alle. Tenker det er veldig viktig 🙂

Anonymkode: 2e620...4e9

[AnonymBruker]

Noen flere med tips? ☺️ Setter veldig pris på alle svar  💐

Anonymkode: 2e620...4e9

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det denne uka?

Anonymkode: eee69...5cf