Vårdepresjon

[AnonymBruker]

Flere som føler livet blir litt ekstra tungt når våren kommer? Alle skal ut og være sosiale og forskjellen mellom dem og oss som syns det sosiale er vanskelig blir ekstra tydelig. Man blir, bokstavelig talt også, mer avkledd, sårbar og synlig. Flere som har det sånn? 

Anonymkode: 8e221...9f6

[psykedeliker]

Jeg hadde det sånn før. Men det var det jo en grunn til, og nå når den er borte nyter jeg årstiden.

[Kashmir-]

Nei, "alle" skal ikke ut å være synlige og sosiale.

Jeg syns det er helt nydelig og oppløftende med sol og snøfritt nå! Jeg sitter her med skadet kne, håndledd og bristet ribbein, og jeg kommer meg dessverre ikke ut på tur. Så i dag da  utemøbler ble satt ut her, så satt jeg ute og nøøt tilværelsen. To andre naboer klargjør  bakgården for vår og blomster mm. Elsker det! 

Men jeg har snakket med to venninner som er enig med deg. De ser ikke fram til det påkrevde mer sosiale livet osv. Uansett hvordan en har det, så er det alltid andre i samme båt 🙂

Endret 7. mars av Kashmir

[Gjest Vendi]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Flere som føler livet blir litt ekstra tungt når våren kommer?

Jeg synes våren er den beste årstida. Etter måneder med mørke, kulde, snø og is, er det rett og slett deilig å se at det slipper opp og blir lysere og bedre på alle vis. Det skjer inni meg også. Har vår inni meg

[Glitter]

Nei. Uten medisiner blir jeg stort sett hypoman på denne tiden.

Jeg har det dårlig og svært forvirrende nå, men det er ikke pga vår. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Nei. Uten medisiner blir jeg stort sett hypoman på denne tiden.

Jeg har det dårlig og svært forvirrende nå, men det er ikke pga vår. 

Jeg er deprimert og synes at våren er litt krevende. Kjennes som at det er pålagt at alle skal ha det bra. 

 

Glitter; hvordan dårlig har du det? Trist å høre. Hvordan går det med deg og valpen?

Anonymkode: 31a60...868

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er deprimert og synes at våren er litt krevende. Kjennes som at det er pålagt at alle skal ha det bra. 

 

Glitter; hvordan dårlig har du det? Trist å høre. Hvordan går det med deg og valpen?

Anonymkode: 31a60...868

Leit at du har det sånn. 

Jeg vil egentlig ikke gå i detaljer på det her "ute" på forumet. Dessuten hadde det blitt en avhandling. Det går bra med valpen nå når jeg er hjemme igjen. Men har vært innlagt i 5-6 dager så klart det var stressende for henne. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (7 minutter siden):

Leit at du har det sånn. 

Jeg vil egentlig ikke gå i detaljer på det her "ute" på forumet. Dessuten hadde det blitt en avhandling. Det går bra med valpen nå når jeg er hjemme igjen. Men har vært innlagt i 5-6 dager så klart det var stressende for henne. 

Det skal du få slippe. Satser på at hun var i gode hender da du var borte også håper jeg at innleggelsen gjorde deg bedre?

Anonymkode: 31a60...868

[Glitter]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det skal du få slippe. Satser på at hun var i gode hender da du var borte også håper jeg at innleggelsen gjorde deg bedre?

Anonymkode: 31a60...868

I utgangspunktet gjorde innleggelsen meg bedre, men dagen før utskrivelse skjedde det noe veldig vondt så jeg er egentlig ikke bra. Psykologen sa jeg ble observert som bedre da så jeg får stole på det? 

[psykedeliker]

Kashmir skrev (33 minutter siden):

De ser ikke fram til det påkrevde mer sosiale livet osv.

Jeg har i mer enn 20 år forsøkt å få svar på hva dette "sosiale livet" egentlig er, og hvorfor det er påkrevd. Idag satt jeg på en kafé - helt frivillig - sammen med mange andre mennesker og lurte på det. Tidligere i uken var jeg ute og drakk øl - også helt frivillig - med noen venner og lurte på det samme. Noen hevder hardnakket at man ikke kan eksistere uten å være en del av en sosial gruppe. Forstå det den som kan. Jeg forstår det ikke, og er derfor juridisk definert som syk.

[Glitter]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Jeg har i mer enn 20 år forsøkt å få svar på hva dette "sosiale livet" egentlig er, og hvorfor det er påkrevd. Idag satt jeg på en kafé - helt frivillig - sammen med mange andre mennesker og lurte på det. Tidligere i uken var jeg ute og drakk øl - også helt frivillig - med noen venner og lurte på det samme. Noen hevder hardnakket at man ikke kan eksistere uten å være en del av en sosial gruppe. Forstå det den som kan. Jeg forstår det ikke, og er derfor juridisk definert som syk.

Er det derfor jeg ikke eksisterer? Hvordan vet man egentlig det? Dvs vet ikke om jeg ikke eksisterer eller om alle andre ikke gjør det..

Endret 7. mars av Glitter

[psykedeliker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Er det derfor jeg ikke eksisterer? Hvordan vet man egentlig det?

Jeg har ikke lengre kontakt med de folkene som sa dette, så det blir vanskelig å finne ut av.

[Kashmir-]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Jeg har i mer enn 20 år forsøkt å få svar på hva dette "sosiale livet" egentlig er, og hvorfor det er påkrevd. Idag satt jeg på en kafé - helt frivillig - sammen med mange andre mennesker og lurte på det. Tidligere i uken var jeg ute og drakk øl - også helt frivillig - med noen venner og lurte på det samme. Noen hevder hardnakket at man ikke kan eksistere uten å være en del av en sosial gruppe. Forstå det den som kan. Jeg forstår det ikke, og er derfor juridisk definert som syk.

Nordmenn bruker mest penger av alle europeiske land på interiør og oppussing o.l. Det er nok fordi de liker best å være hjemme, med unntak av ferier. I mange måneder er vi som bor i Norge innendørs, men flere av de som er opprinnelig fra andre land er mye sammen som både storfamilie, i moskeer, og på fester/ sammenkomster mye mer enn nordmenn ( og vi mer introverte )  Så kommer vår og sommer, og mange blir mer i modus til å samles, gå ut. Må nyte sola når den er her, treffe venner, grille sammen og dra på ferier. Mange vil jo takke ja til invitasjoner for ikke å være sære og for å være høflige. Så er det å nyte varme også. Når høsten kommer er mange glade for å trekke inn igjen. 

Da er folk ofte slitne..

[Glitter]

psykedeliker skrev (4 minutter siden):

Jeg har ikke lengre kontakt med de folkene som sa dette, så det blir vanskelig å finne ut av.

Ja. Jeg skjønner og tar det til etterretning. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (30 minutter siden):

Er det derfor jeg ikke eksisterer? Hvordan vet man egentlig det? Dvs vet ikke om jeg ikke eksisterer eller om alle andre ikke gjør det..

Hvis du ikke eksisterer eller andre ikke eksisterer, hvorfor holder du på da og skriver her med folk? Skjønner liksom ikke. 

Anonymkode: 38e92...361

[Trinity80]

psykedeliker skrev (38 minutter siden):

Jeg har i mer enn 20 år forsøkt å få svar på hva dette "sosiale livet" egentlig er, og hvorfor det er påkrevd. Idag satt jeg på en kafé - helt frivillig - sammen med mange andre mennesker og lurte på det. Tidligere i uken var jeg ute og drakk øl - også helt frivillig - med noen venner og lurte på det samme. Noen hevder hardnakket at man ikke kan eksistere uten å være en del av en sosial gruppe. Forstå det den som kan. Jeg forstår det ikke, og er derfor juridisk definert som syk.

Påkrevd sosial liv er ikke annet krav man setter på seg selv. Som med alt annet i livet som er ‘påkrevd’.

Om man er trygg i seg selv føler man ikke på disse manglene man tror man har. Det er like mye pølsevev som det at du MÅ noe i livet. Man må strengt tatt absolutt ingenting.

[Glitter]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du ikke eksisterer eller andre ikke eksisterer, hvorfor holder du på da og skriver her med folk? Skjønner liksom ikke. 

Anonymkode: 38e92...361

Det lurer jeg også på. Men jeg har tenkt at jeg har ikke annet valg enn å forholde meg til den virkeligheten som er. Hvis du skjønner. Da jeg var i samtale i dag så sa jeg at jeg skjønner ikke hvordan du (psykologen) er en ekte person med samme bevissthet som jeg har. Den følelsen/oppfatningen har jeg hatt hele mitt liv. Da snakker vi barnehagealder. Psykologen tenkte at det var fordi jeg har asperger? Det høres rart ut for meg. Men jeg bare spiller med de kortene jeg har for å ikke være helt alene. Og det er jo ikke det at jeg er skråsikker på at jeg er den eneste, på grunn av argumenter jeg får når jeg sier det. Men det føles sånn. Og det er en vond oppfatning å ha. 

Men nok om det denne tråden handler ikke om dette. Men det er litt som at jeg spiller med og later som at jeg ikke tenker det jeg tenker. Og i perioder klarer jeg å ignorere det helt og høre på de rasjonelle argumentene. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Det lurer jeg også på. Men jeg har tenkt at jeg har ikke annet valg enn å forholde meg til den virkeligheten som er. Hvis du skjønner. Da jeg var i samtale i dag så sa jeg at jeg skjønner ikke hvordan du (psykologen) er en ekte person med samme bevissthet som jeg har. Den følelsen/oppfatningen har jeg hatt hele mitt liv. Da snakker vi barnehagealder. Psykologen tenkte at det var fordi jeg har asperger? Det høres rart ut for meg. Men jeg bare spiller med de kortene jeg har for å ikke være helt alene. Og det er jo ikke det at jeg er skråsikker på at jeg er den eneste, på grunn av argumenter jeg får når jeg sier det. Men det føles sånn. Og det er en vond oppfatning å ha. 

Men nok om det denne tråden handler ikke om dette. Men det er litt som at jeg spiller med og later som at jeg ikke tenker det jeg tenker. Og i perioder klarer jeg å ignorere det helt og høre på de rasjonelle argumentene. 

Høres ut som noe relatert til asperger ja. 

Anonymkode: 38e92...361

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Høres ut som noe relatert til asperger ja. 

Anonymkode: 38e92...361

Synes du? Okei. Men det var på en måte betryggende å høre. Selv om jeg har diagnosen så har jeg ikke nilest om den. Har kun lest på det med de sosiale problemene og da jeg fikk diagnosen var det ikke slik at det satte i gang noen psykoedukasjon. Jeg har bare selv lært meg til at jeg er den eneste ekte, men jeg velger å leve som om at jeg ikke er det. Kanskje jeg burde lese litt mer om diagnosen. 

Endret 7. mars av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (9 minutter siden):

Synes du? Okei. Men det var på en måte betryggende å høre. Selv om jeg har diagnosen så har jeg ikke nilest om den. Har kun lest på det med de sosiale problemene og da jeg fikk diagnosen var det ikke slik at det satte i gang noen psykoedukasjon. Jeg har bare selv lært meg til at jeg er den eneste ekte, men jeg velger å leve som om at jeg ikke er det. Kanskje jeg burde lese litt mer om diagnosen. 

Er det dette som forvirrer deg? Er du redd?

Anonymkode: 31a60...868