Vårdepresjon

[AnonymBruker]

Glitter skrev (16 minutter siden):

Synes du? Okei. Men det var på en måte betryggende å høre. Selv om jeg har diagnosen så har jeg ikke nilest om den. Har kun lest på det med de sosiale problemene og da jeg fikk diagnosen var det ikke slik at det satte i gang noen psykoedukasjon. Jeg har bare selv lært meg til at jeg er den eneste ekte, men jeg velger å leve som om at jeg ikke er det. Kanskje jeg burde lese litt mer om diagnosen. 

De med Asperger har en annen måte å se verden på enn friske. 

Anonymkode: 38e92...361

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (25 minutter siden):

Påkrevd sosial liv er ikke annet krav man setter på seg selv. Som med alt annet i livet som er ‘påkrevd’.

Om man er trygg i seg selv føler man ikke på disse manglene man tror man har. Det er like mye pølsevev som det at du MÅ noe i livet. Man må strengt tatt absolutt ingenting.

Det er jo ikke sånn at de som ikke er trygge i seg selv ikke kan lufte sosiale problemer. Jeg syns ikke at det er helt ok å si til en som føler press sosisalt skal få respons som : det der føler du bare fordi du ikke er trygg i deg selv.   ? 

Og hvordan syns du det oppleves å være outsideren i en gjeng? 

Endret 7. mars av Kashmir

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De med Asperger har en annen måte å se verden på enn friske. 

Anonymkode: 38e92...361

De med Asperger er da ikke syke?

Anonymkode: 31a60...868

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De med Asperger er da ikke syke?

Anonymkode: 31a60...868

På en måte jo. De er har en utviklingsforstyrrelse. 

Anonymkode: 38e92...361

[Glitter]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er det dette som forvirrer deg? Er du redd?

Anonymkode: 31a60...868

Det er en del andre ting. Ja jeg er redd. 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

De med Asperger har en annen måte å se verden på enn friske. 

Anonymkode: 38e92...361

Ja, man har kanskje det. Har bare ikke oppfattet at dette var en av de. Men som sagt har jeg satt meg svært lite inn i diagnosen til å ha den. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Det er en del andre ting. Ja jeg er redd. 

Ja, man har kanskje det. Har bare ikke oppfattet at dette var en av de. Men som sagt har jeg satt meg svært lite inn i diagnosen til å ha den. 

Vondt å høre at du er redd. Får du hjelp? Har du noen mennesker i livet som gir deg støtte?

Anonymkode: 31a60...868

[Glitter]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vondt å høre at du er redd. Får du hjelp? Har du noen mennesker i livet som gir deg støtte?

Anonymkode: 31a60...868

Skal henvises til å utredes. Men er for det meste alene nå. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 minutter siden):

Skal henvises til å utredes. Men er for det meste alene nå. 

Kan jeg spørre hva du skal utredes for? Jeg har bp2-depresjon.

Anonymkode: 31a60...868

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan jeg spørre hva du skal utredes for? Jeg har bp2-depresjon.

Anonymkode: 31a60...868

Jeg vet egentlig ikke. Jeg trodde det var for å utelukke psykose, men så begynte psykolog å snakke om generell utredning? Jeg er nettopp utredet for personlighetsforstyrrelser, jeg er tydelig utredet for bipolar med mange dokumenterte episoder både som deprimert og hypoman. Men så sa hun at hun  henviser meg til DPS. Min forrige behandler snakket om psykoseteamet da jeg ringte henne i går. Jeg er ute etter å både utelukke psykose, samtidig som jeg må få behandling for å lære å håndtere det når trykket kommer som kommer sånn hvert 1-2 år. Så jeg sitter egentlig her og er forvirret og skjønner ikke hva som eventuelt skjer. Jeg har aldri vært så åpen som nå. Men jeg skjønner egentlig hva som skjer. Min mor som er miljøskadd som har jobbet med å utrede for psykose har i mange uker ment jeg er på vei inn I psykose, men hun kan man jo ikke stole på. Men hun har tillatelser til å få all info om meg og gi de info. Men jeg tror ikke de vil skjønne at hun er miljødkadd. 

Så det er en rar situasjon. Jeg tenker jeg har bipolar og at jeg sliter med enkelte ting. Men ikke psykose. Jeg vet ting jeg mener høres rart ut for andre pga reaksjoner jeg har fått. Men som psykologen i akuttpsykiatrien sa, selv om det jeg sier høres psykotisk ut så snakker jeg jo med sammenheng og har logiske forklaringer på alt. Så da er det ikke psykose. Men hun vil henvise meg for utredning for uansett trenger jeg å lære å håndtere alt. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Jeg vet egentlig ikke. Jeg trodde det var for å utelukke psykose, men så begynte psykolog å snakke om generell utredning? Jeg er nettopp utredet for personlighetsforstyrrelser, jeg er tydelig utredet for bipolar med mange dokumenterte episoder både som deprimert og hypoman. Men så sa hun at hun  henviser meg til DPS. Min forrige behandler snakket om psykoseteamet da jeg ringte henne i går. Jeg er ute etter å både utelukke psykose, samtidig som jeg må få behandling for å lære å håndtere det når trykket kommer som kommer sånn hvert 1-2 år. Så jeg sitter egentlig her og er forvirret og skjønner ikke hva som eventuelt skjer. Jeg har aldri vært så åpen som nå. Men jeg skjønner egentlig hva som skjer. Min mor som er miljøskadd som har jobbet med å utrede for psykose har i mange uker ment jeg er på vei inn I psykose, men hun kan man jo ikke stole på. Men hun har tillatelser til å få all info om meg og gi de info. Men jeg tror ikke de vil skjønne at hun er miljødkadd. 

Så det er en rar situasjon. Jeg tenker jeg har bipolar og at jeg sliter med enkelte ting. Men ikke psykose. Jeg vet ting jeg mener høres rart ut for andre pga reaksjoner jeg har fått. Men som psykologen i akuttpsykiatrien sa, selv om det jeg sier høres psykotisk ut så snakker jeg jo med sammenheng og har logiske forklaringer på alt. Så da er det ikke psykose. Men hun vil henvise meg for utredning for uansett trenger jeg å lære å håndtere alt. 

Takk for svar. Jeg tenker at du er i gode hender. Skjønner at du er forvirret; det ville jeg også vært. Håper du kommer fort inn til dps.

Anonymkode: 31a60...868

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for svar. Jeg tenker at du er i gode hender. Skjønner at du er forvirret; det ville jeg også vært. Håper du kommer fort inn til dps.

Anonymkode: 31a60...868

Takk.

[Trinity80]

Kashmir skrev (47 minutter siden):

Det er jo ikke sånn at de som ikke er trygge i seg selv ikke kan lufte sosiale problemer. Jeg syns ikke at det er helt ok å si til en som føler press sosisalt skal få respons som : det der føler du bare fordi du ikke er trygg i deg selv.   ? 

Og hvordan syns du det oppleves å være outsideren i en gjeng? 

Hvem har snakket om å ikke få lufte sosiale problemer? Synes ikke vi gjør noe annet her på DOL😆 Og hvem har sagt at alle som ikke er sosiale føler på ett sosialt press? Jeg er ikke så veldig sosial lenger, men jeg føler absolutt ikke på noe sosialt press. Har levd halve livet som ekstrovert, og nå rett over 40 finner jeg gleden i å trekke meg tilbake mye mer enn før. Føler ikke noe stress eller press av den grunn.

Outsideren i en gjeng kan oppleves både frivillig og ufrivillig. Ikke alle som har lyst til å tilhøre en gjeng☺️

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (3 minutter siden):

Hvem har snakket om å ikke få lufte sosiale problemer? Synes ikke vi gjør noe annet her på DOL😆 Og hvem har sagt at alle som ikke er sosiale føler på ett sosialt press? Jeg er ikke så veldig sosial lenger, men jeg føler absolutt ikke på noe sosialt press. Har levd halve livet som ekstrovert, og nå rett over 40 finner jeg gleden i å trekke meg tilbake mye mer enn før. Føler ikke noe stress eller press av den grunn.

Outsideren i en gjeng kan oppleves både frivillig og ufrivillig. Ikke alle som har lyst til å tilhøre en gjeng☺️

Jeg tenkte på hvordan man ble møtt. Eller hvilke respons da.. ikke alle sosiale føller på et press, men nå hører og leser jeg forholdvis ofte om det. Det er få som vil være den ene...  Og det er jo ganske naturlig. Og veldig forståelig at man ikke vil. Det er ikke alltid lett å skille seg ut? Være den ene som ikke drikker alkohol. Den ene som ikke er med på sosiale sammenkomster etter jobb. Den ene som er kristen, eller den ene som ikke er. 

Det er kostnader. Du blir garantert mistenkeliggjort. Kritisert. Blir "anntatt å være" sånn eller slik. Og, ikke minst krever folk en forklaring eller en grunn. 

Just saying 🙂

Men en betaler jo fordi det tross alt er lettere for NOEN av oss å være oss selv. Tross alt altså.

Og jeg er ikke så sikker på om det er så vanlig at folk er så trygge i seg selv uten at de har erfaringer nettopp med å tåle en del av konsekvenser ved å være alltid oppriktig og tørre å si nei. Og si fra.

Det virker som de fleste ellers får den tryggheten etter 50. De syns det er godt å bli voksne oh å ikke måtte leve opp til forventninger osv.

Det er i hvertfall det jeg ser og leser..

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

På en måte jo. De er har en utviklingsforstyrrelse. 

Anonymkode: 38e92...361

Jeg har ikke mange symptomer igjen på det. Klarer å snakke med og omgås folk uten problemer. Jeg vil ofte ut og finne på ting. Hvis asd skal ha skylden for så mye, så kanskje den også er grunnen til at jeg har sluppet mange av problemene såkalte «friske» har. 

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

På en måte jo. De er har en utviklingsforstyrrelse. 

Anonymkode: 38e92...361

Det er ikke en sykdom å være annerledes. Noe er en tilstand. Kaller du de som mangler hørsel, syn eller en arm for den del, for syke? 

[Trinity80]

Kashmir skrev (20 minutter siden):

Jeg tenkte på hvordan man ble møtt. Eller hvilke respons da.. ikke alle sosiale føller på et press, men nå hører og leser jeg forholdvis ofte om det. Det er få som vil være den ene...  Og det er jo ganske naturlig. Og veldig forståelig at man ikke vil. Det er ikke alltid lett å skille seg ut? Være den ene som ikke drikker alkohol. Den ene som ikke er med på sosiale sammenkomster etter jobb. Den ene som er kristen, eller den ene som ikke er. 

Det er kostnader. Du blir garantert mistenkeliggjort. Kritisert. Blir "anntatt å være" sånn eller slik. Og, ikke minst krever folk en forklaring eller en grunn. 

Just saying 🙂

Men en betaler jo fordi det tross alt er lettere for NOEN av oss å være oss selv. Tross alt altså.

Og jeg er ikke så sikker på om det er så vanlig at folk er så trygge i seg selv uten at de har erfaringer nettopp med å tåle en del av konsekvenser ved å være alltid oppriktig og tørre å si nei. Og si fra.

Det virker som de fleste ellers får den tryggheten etter 50. De syns det er godt å bli voksne oh å ikke måtte leve opp til forventninger osv.

Det er i hvertfall det jeg ser og leser..

Ja nettopp det som er saken med å bli eldre, og det er så pokker så deilig: man gir mer faen i de tenkte sosiale normene litt mer og man er seg selv mer. Man finner tryggheten i seg selv, og ikke utenfor seg selv. Håper i alle fall de fleste får oppleve den roen det bringer å bli eldre.

Men jeg står på mitt: de sosiale normene er tenkt, og skapt ut fra våre omgivelser. Normene endrer seg når vi skifter miljø, det er raskeste beviset på at de kun er tenkte.

I Norge opplever jeg ulike sosiale normer utfra om jeg er på jobb, sammen med familien, sammen med venner eller alene i leiligheten min. Hadde jeg bodd i sør Europa hadde de normene endret seg, Japan er annerledes og midtøsten og USA enda mer annerledes igjen. Når noe ikke er konstant, så er det en frihet i fet å vite at det betyr at noe er endringsbart. Er litt som med våre tanker, de er i våre hoder vi vi er prisgitt de. Men det betyr ikke at tankene ikke kan endres og at man ikke kan endre mønsteret.

Jeg forsøker med dette å si at man bør forsøke å frigjøre seg fra de tenkte sosiale normene. Tror at man hadde hatt godt av det. 

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (4 minutter siden):

Ja nettopp det som er saken med å bli eldre, og det er så pokker så deilig: man gir mer faen i de tenkte sosiale normene litt mer og man er seg selv mer. Man finner tryggheten i seg selv, og ikke utenfor seg selv. Håper i alle fall de fleste får oppleve den roen det bringer å bli eldre.

Men jeg står på mitt: de sosiale normene er tenkt, og skapt ut fra våre omgivelser. Normene endrer seg når vi skifter miljø, det er raskeste beviset på at de kun er tenkte.

I Norge opplever jeg ulike sosiale normer utfra om jeg er på jobb, sammen med familien, sammen med venner eller alene i leiligheten min. Hadde jeg bodd i sør Europa hadde de normene endret seg, Japan er annerledes og midtøsten og USA enda mer annerledes igjen. Når noe ikke er konstant, så er det en frihet i fet å vite at det betyr at noe er endringsbart. Er litt som med våre tanker, de er i våre hoder vi vi er prisgitt de. Men det betyr ikke at tankene ikke kan endres og at man ikke kan endre mønsteret.

Jeg forsøker med dette å si at man bør forsøke å frigjøre seg fra de tenkte sosiale normene. Tror at man hadde hatt godt av det. 

Det er mulig jeg misforsto.

Jeg er jo enig i det du skriver her 🙂

Ja, man bør frigjøre seg hvis de føler at det blir et press. Men da må de være forberedt bare.. Ellers ender de ofte opp med å furte eller bli bitre... 🙂 sånn "ingen godtar meg " eller "ingen forstår meg"   Det er nemlig ikke sant. Som du jo helt riktig påpeker : det handler om miljø. Et annet miljø vil forstå..

[Trinity80]

Kashmir skrev (18 minutter siden):

Det er mulig jeg misforsto.

Jeg er jo enig i det du skriver her 🙂

Ja, man bør frigjøre seg hvis de føler at det blir et press. Men da må de være forberedt bare.. Ellers ender de ofte opp med å furte eller bli bitre... 🙂 sånn "ingen godtar meg " eller "ingen forstår meg"   Det er nemlig ikke sant. Som du jo helt riktig påpeker : det handler om miljø. Et annet miljø vil forstå..

Ja helt enig med deg, 120%. Tror vi er mye mer enige enn det vi tror om akkurat dette. 

Gleden ved å oppdage kommunikasjon for å forstå👏👏😍 Det siste du sier der er veldig viktig. Man er like hel uansett, men i riktig miljø så blomstrer man som plante i riktige omgivelser. Vi er mye mer frie enn planter og trær til å sette rot, men likevel oppfører vi oss som om vi MÅ noe 😁

[UtakknemligDiva]

Jeg vet hva du føler da ts. Jeg følte det veldig sånn får, og kanskje litt enda, men ikke like mye som før. Jeg har fått god kontakt med et par venner her i byen. Men jeg skulle selvfølgelig ønske jeg hadde flere. Men det er nok litt vanskelig når man ikke har familie i området. Jeg har jo flyttet mye, og venner av meg ble jeg kjent med der vi bodde da, en del også i utlandet. Jeg skulle jo ønske jeg hadde flere å henge med, men folk får barn, bor langt unna eller vi har forskjellige planer. Likevel har jeg jo vennene jeg har her som jeg er veldig glad i. Og så skal man passe sammen da. Jeg snakker også veldig lett med fremmede, men folk (her i landet) er litt redde for å slippe andre inn på seg. Sikkert bare jeg som har dratt med meg utenladske uvaner.

[AnonymBruker]

Nei, egentlig ikke. Det høres ut som om du lever mer på samfunnets/andres premisser enn dine egne? Du gjør som du vil, andre som de vil.

Jeg har bipolar så våren for meg pleier å være bra, fordi jeg ofte kommer i oppstemt fase om vår og sommer.

Så deilig at det både blir lysere og varmer ute!

Anonymkode: 4eb07...d47