Når man har det vanskelig

[AnonymBruker]

Er det vanlig å føle seg utafor seg selv? At man ikke helt klarer å seg selv som har det vanskelig men bare blir til den vanskelige situasjonen?

Anonymkode: c0a73...36c

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke setningen.

At man ikke helt klarer å seg selv som har det vanskelig men bare blir til den vanskelige situasjonen?

Klarer å - hva?

Anonymkode: 3778e...b38

[Kashmir-]

Jeg tror man kan mangle en del seivinnsikt ja. Noen mer enn andre. Det er nok mye vanskeligere for dem som mangler det i større grad.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg skjønner ikke setningen.

At man ikke helt klarer å seg selv som har det vanskelig men bare blir til den vanskelige situasjonen?

Klarer å - hva?

Anonymkode: 3778e...b38

Glemte er ord. At man ikke klarer å være seg selv som HAR det vanskelig, men at man blir en tilstand. At man på en måte bare er inni seg selv og det depressive/vansklige- og ikke er noe annet lenger

At de vanlige følelsene og interessene osv er borte og man ikke har tilgang på det eller det som var «en selv»

om du skjønner. 

Anonymkode: c0a73...36c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Glemte er ord. At man ikke klarer å være seg selv som HAR det vanskelig, men at man blir en tilstand. At man på en måte bare er inni seg selv og det depressive/vansklige- og ikke er noe annet lenger

At de vanlige følelsene og interessene osv er borte og man ikke har tilgang på det eller det som var «en selv»

om du skjønner. 

Anonymkode: c0a73...36c

Det er jo det som er depresjon.

Anonymkode: 3778e...b38

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (14 minutter siden):

Jeg tror man kan mangle en del seivinnsikt ja. Noen mer enn andre. Det er nok mye vanskeligere for dem som mangler det i større grad.

Ikke helt det jeg mener. Tror jeg. Mer det at man ikke har tilgang på noe annet i seg selv lenger- at den vanlige jeg er helt fjern- med alt det innebærer - av reaksjoner følelser interesser personlighet.

 At man bare har blitt en desperasjon etter å bli den gamle seg igjen at den gamle jeg forsvinner mer og mer

Anonymkode: c0a73...36c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er jo det som er depresjon.

Anonymkode: 3778e...b38

Men når ingenting annet «eksisterer»?

Anonymkode: c0a73...36c

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke helt det jeg mener. Tror jeg. Mer det at man ikke har tilgang på noe annet i seg selv lenger- at den vanlige jeg er helt fjern- med alt det innebærer - av reaksjoner følelser interesser personlighet.

 At man bare har blitt en desperasjon etter å bli den gamle seg igjen at den gamle jeg forsvinner mer og mer

Anonymkode: c0a73...36c

Dette virker jo mer som dissosiasjon?  Det er ikke uvanlig under store belastninger, men å forbli i den tilstanden ser ikke helt heldig ut. 

[AnonymBruker]

Kashmir skrev (12 minutter siden):

Dette virker jo mer som dissosiasjon?  Det er ikke uvanlig under store belastninger, men å forbli i den tilstanden ser ikke helt heldig ut. 

Nei det er kanskje ikke så uvanlig - og heller ikke at det varer når man er i stor belastning- og eventuelt depresjon da- som en over her nevner

Anonymkode: c0a73...36c

[AnonymBruker]

Klarer ikke forholde meg situasjonen og meg selv utenfra på en måte 

Er bare inni det og blitt sånn

 

om det gir mening 

Anonymkode: c0a73...36c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ikke helt det jeg mener. Tror jeg. Mer det at man ikke har tilgang på noe annet i seg selv lenger- at den vanlige jeg er helt fjern- med alt det innebærer - av reaksjoner følelser interesser personlighet.

 At man bare har blitt en desperasjon etter å bli den gamle seg igjen at den gamle jeg forsvinner mer og mer

Anonymkode: c0a73...36c

Det du beskriver her er vanlig å oppleve ved depresjon.

Anonymkode: 3778e...b38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det du beskriver her er vanlig å oppleve ved depresjon.

Anonymkode: 3778e...b38

Okei. Men er også sånn at jeg ikke klarer dra meg «ut av meg selv» og tenke rasjonelt eller utenfra. Er bare så altoppslukende med alle symptomene og alt. Trodde mer jeg har angst ellernoe sånt 

Anonymkode: c0a73...36c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Okei. Men er også sånn at jeg ikke klarer dra meg «ut av meg selv» og tenke rasjonelt eller utenfra. Er bare så altoppslukende med alle symptomene og alt. Trodde mer jeg har angst ellernoe sånt 

Anonymkode: c0a73...36c

Det kan være en blanding av begge deler. Angst og depresjon henger nært sammen.

Det trenger ikke være altoppslukende. Du bestemmer selv hva du bruker tid og krefter på.

Anonymkode: 3778e...b38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det kan være en blanding av begge deler. Angst og depresjon henger nært sammen.

Det trenger ikke være altoppslukende. Du bestemmer selv hva du bruker tid og krefter på.

Anonymkode: 3778e...b38

Det er jo blitt sykdommen da.. det jeg beskriver her

Anonymkode: c0a73...36c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er jo blitt sykdommen da.. det jeg beskriver her

Anonymkode: c0a73...36c

Har vært alene veldig lenge pga dette og da blir man jo tussete og mister litt kontakt med livet på en måte 

Anonymkode: c0a73...36c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har vært alene veldig lenge pga dette og da blir man jo tussete og mister litt kontakt med livet på en måte 

Anonymkode: c0a73...36c

 

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er jo blitt sykdommen da.. det jeg beskriver her

Anonymkode: c0a73...36c

Man er heldigvis ikke slave av tankene sine. 

Anonymkode: 3778e...b38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

 

Man er heldigvis ikke slave av tankene sine. 

Anonymkode: 3778e...b38

Nei men som beskrevet så er jeg så inni det at ikke klarer å ta det overordna perspektivet å korrigere tankene 

Anonymkode: c0a73...36c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei men som beskrevet så er jeg så inni det at ikke klarer å ta det overordna perspektivet å korrigere tankene 

Anonymkode: c0a73...36c

Akkurat som du korrigerte meg nå klarer du også å korrigere egne tanker.

Arbeid med angst og depresjon er vanskelig og kan kreve medisiner. Hør med din behandler hva som kan være best for deg. Medisiner alene hjelper som regel ikke nok. Det er viktig at du gir tankene motstand, man har heldigvis alltid valg.

Anonymkode: 3778e...b38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Akkurat som du korrigerte meg nå klarer du også å korrigere egne tanker.

Arbeid med angst og depresjon er vanskelig og kan kreve medisiner. Hør med din behandler hva som kan være best for deg. Medisiner alene hjelper som regel ikke nok. Det er viktig at du gir tankene motstand, man har heldigvis alltid valg.

Anonymkode: 3778e...b38

Da må man jo oppdage tankene og at det er tanker- og det er jo det vanskelige her siden jeg har «blitt» det her

og er aleine hele tiden og er dårlig. Blir jo gal da

Anonymkode: c0a73...36c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da må man jo oppdage tankene og at det er tanker- og det er jo det vanskelige her siden jeg har «blitt» det her

og er aleine hele tiden og er dårlig. Blir jo gal da

Anonymkode: c0a73...36c

Man må være bevisst på hvilke tanker man gir næring, ja. Sulle seg inn i sykdom, eller gi destruktive/depresjonstanker motstand.

Du vet godt hva som er deg og hvordan du har vært før. Betyr ikke at det er lett, men det finnes mange gode teknikker i terapi som kan være til hjelp. 

 

Anonymkode: 3778e...b38