Hva er beste behandling for overspising?

[AnonymBruker]

Hva er beste behandling for overspising? Hvilken behandling har du som har eller har hatt overspisingslidelse forsøkt og hva funket best for deg?

Jeg har ingen offisiell overspisingslidelse diagnose ettersom jeg aldri har (turt) å ta opp dette temaet med noen av behandlerne mine som jeg har hatt hittil. Men NÅ er jeg virkelig klar så når jeg nå etter hvert har timer fremover med behandler som jeg har så skal jeg være "modig" og snakke om det. Jeg overspiser nok mye fordi jeg har ett stort selvhat, fordi jeg er glad i mat, fordi jeg spiser følelsene mine og fordi jeg ofte kjeder meg og søker dermed da til mat. Jeg har vært svært overvektig men heldigvis klart å gå ned 20 kg til nå, men jeg har fortsatt over 20 kg å gå ned til som sitter bom fast uheldigvis. Men jeg håper at hvis/når/om jeg får hjelp til å takle overspisingen av profesjonelle så vil det kanskje kunne endre seg og jeg klarer å både få ett sunnere forhold til mat og klare å gå ned til min normalvekt som jeg trives best på.

Anonymkode: c3f1c...f08

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke svare på spørsmålene dine, men jeg lurer på akkurat det samme. Jeg har heller ikke turd å ta opp temaet med behandleren min. 

Anonymkode: 91ae2...8b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg kan ikke svare på spørsmålene dine, men jeg lurer på akkurat det samme. Jeg har heller ikke turd å ta opp temaet med behandleren min. 

Anonymkode: 91ae2...8b0

Det skjønner jeg godt. Grunnen til at jeg ikke har turt å ta det opp med min behandler er 1) Jeg synes det er litt sårt og snakke om og jeg skammer meg veldig over det å ikke bare klare å fikse det/ta meg sammen på egenhånd og 2) jeg er redd for å ikke bli tatt på alvor ettersom at det er noe jeg sliter veldig mye med... Kan jeg spørre hva grunnen(e) er til at du ikke  har turt å ta opp temaet med din behandler? 

Anonymkode: c3f1c...f08

[Gjest Krøll47]

Interessant spørsmål. Ikke at jeg lider av overspising per se, men jeg opplever å pendle mellom ekstremene "all mat er gift" og "jeg orker ikke tenke over hva jeg spiser og bare tar det jeg finner." Jeg vil tro det har med stressnivå og aktuell tilstand å gjøre. Jeg tar ikke tema opp med lege fordi det kun er ett av flere symptom som henger sammen med de ulike energinivåer jeg har. Det er alltid forbigående for meg. Når jeg blir mer balansert mentalt, så vil jeg automatisk ha en bedre balanse på den fronten også. 

Riktig behandling, om behandling, er vel avhengig av underliggende årsaker for forstyrrelsen. Hvis det er selvhat, så bør det kanskje være fokus i samtalebehandling, om du har det. Da vil måten du takler det på også forandre seg. Forhåpentligvis. 

Når jeg tenderer til å spise ukritisk er mitt beste tips å være desto mer kritisk når jeg handler. Det er grenser for skade man kan gjøre om man bare har frukt i hus

Endret 27. mars av Krøll47

[AnonymBruker]

Krøll47 skrev (6 minutter siden):

Interessant spørsmål. Ikke at jeg lider av overspising per se, men jeg opplever å pendle mellom ekstremene "all mat er gift" og "jeg orker ikke tenke over hva jeg spiser og bare tar det jeg finner." Jeg vil tro det har med stressnivå og aktuell tilstand å gjøre. Jeg tar ikke tema opp med lege fordi det kun er ett av flere symptom som henger sammen med de ulike energinivåer jeg har. Det er alltid forbigående for meg. Når jeg blir mer balansert mentalt, så vil jeg automatisk ha en bedre balanse på den fronten også. 

Riktig behandling, om behandling, er vel avhengig av underliggende årsaker for forstyrrelsen. Hvis det er selvhat, så bør det kanskje være fokus i samtalebehandling, om du har det. Da vil måten du takler det på også forandre seg. Forhåpentligvis. 

Når jeg tenderer til å spise ukritisk er mitt beste tips å være desto mer kritisk når jeg handler. Det er grenser for skade man kan gjøre om man bare har frukt i hus

Jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver. Har du snakket noe med din behandler om dette? Såfall hvordan har du blitt møtt osv? Har du fått noen gode råd? 

Det å ikke ha usunn mat i hus er jo ett greit tips det, men mitt problem er bare det at jeg bor 5 min gåavstand fra matbutikken så hvis jeg først sprekker så sprekker jeg virkelig og bare kjøper all drittmat som jeg har lyst på og stapper det i meg til jeg fysisk sett faktisk ikke har plass til mer. Er ett under at jeg ikke er enormt overvektig sier jeg... 

Anonymkode: c3f1c...f08

[Gjest Krøll47]

Jeg tror ikke jeg har tatt opp problemstillingen før. På noen tidspunkter har det blitt lagt litt merke til eller spekulert i i noen grad, kan jeg lese ut av journal, men har ikke tematisert det selv såvidt jeg kan huske. Enten så er jeg der at jeg er mest opptatt av å skjule at jeg anstrenger meg for å unngå å spise eller så er jeg for opptatt med andre aspekter, eller jeg er uberørt temaet og det er et ikke-problem. Fordi jeg ser så sterk sammenheng med formen ellers så tenker jeg at det er bedre å ordne årsaken til utfordringen enn å nødvendigvis se på det som et isolert problem. Vil ikke påstå at det er rett for alle. Blir det en varig spiseforstyrrelse kan det nok bli vanskelig å komme ut av. Kan jo merke hvor intenst opptatt av det man bli. Går det over tid blir det vel et hovedproblem istedenfor bi-symptom... 

Du virker ha en mye mye større driv til overspising enn hva jeg har da. Jeg klarer meg fint hvis det ikke er noe i kjøleskapet. Har ikke lenger enn fem minutter til nærmeste butikk jeg heller, men går ikke dit. 

Har du metthetsfølelse? Jeg merker ofte ikke sult eller metthet. Merker at jeg kan bli uvel hvis jeg er for mett, og i de periodene jeg ikke spiser, så blir jeg ikke sulten. Kjenner eventuelt bare at kroppen sliter. Det du driver med høres ut som selvskading. Men overspising er sikkert ofte det? 

Har lest at de fleste som kvalifiserer for diagnosen bulimi f.eks. er normalvektige. Har du kun overspising uten kompenserende tiltak (?), så er det rart at du ikke er veldig overvektig... eller du overvurderer kaloriinntaket ditt. 

Hvis du tar opp temaet, blir det med psykolog eller fastlege? 

Endret 27. mars av Krøll47

[nachnoo]

For det første må du være helt ærlig med behandler. Dette trenger å behandles psykoterapeutisk. Du kan være sikker på at dette ikke er første gang behandler hører om Binge eating.

Som en tilleggsbehandling mot Binge eating gir en ofte medisinen Topimax som opprinnelig er en medisin mot epilepsi.

[emilie321]

Har selv en spiseforstyrrelse og noen av de grepene jeg bør ta for å greie og ikke overspise er:

- Nok søvn (men vanskelig å få til)

- Nok mat (spise nok måltider og nok mat. Ikke være i stort kaloriunderskudd og helst mest av mat som gir kroppen riktig næring)

- Minst mulig stress

- Gjøre minst en positiv ting om dagen 

Kjenner godt til skammen rundt det å overspise og ikke ha kontroll.  Den er så ødeleggende. 

[Everybody]

Man får medisiner som demper sult.

[emilie321]

Everybody skrev (12 minutter siden):

Man får medisiner som demper sult.

Ja, men de trenger ikke å dempe trangen til å overspise. Jeg kan være skikkelig mett, men har allikevel trang til å overspise mer. Det er derfor det er en spiseforstyrrelse 

[Gjest Krøll47]

Everybody skrev (16 minutter siden):

Man får medisiner som demper sult.

Slike som disse mye omdiskuterte slankemedisinene? 

Tviler på at man får dem som normalvektig, eller? 

[emilie321]

Krøll47 skrev (2 minutter siden):

Slike som disse mye omdiskuterte slankemedisinene? 

Tviler på at man får dem som normalvektig, eller? 

Går selv på ozempic, som hjelper på sulten, men den hjelper ikke så mye på selve overspising problematikken. Dvs det er lettere å ta gode valg når en er i en god periode og en kommer kanskje fortere ut at en dårlig periode.  Men trangen til å overspise er fortsatt der. Må jobbe aktivt hver dag for og ikke havne utpå igjen 

[AnonymBruker]

Det er flere som bruker insulin medisin for å gå ned i vekt. Dette gjør at man blir mindre sulten. 
Det som hjelper mest er at man må ville det selv. Og da må en gå 100% inn og være motivert for jobben. For det er en stor jobb. 
Sette opp faste måltider om dagen. I starten er det vanskelig, men da må en være sterk. 
når man kjenner trangen på å spise så gjør en aktivitet og noe helt annet som oppholder tankene dine. 
spis normalt til måltid og ikke spis for mye. 
etter noen uker merker du at du ikke har den trangen, og magen og hodet er blitt vant til å spise når det er måltid. 
munne seg noe godt på lørdag, men bestem mengder før man handler. 
Det er en hard jobb, men du må ønske det selv. 
Da jeg sluttet å snuse var det jævlig første uka. Jeg hadde tusen unnskyldninger for at jeg kunne ta bare en snus, eller holdt på å sprekke osv. 

jeg holdt meg i 3 uker og begynte på igjen. Nettopp fordi jeg kom i en stressituasjon og tenkte at jeg heller kan slutte senere. Da tapte jeg. 
men må ville det 100% og stå under når det blir vanskelig. 

Anonymkode: 369b9...f0c

[AnonymBruker]

Ta seg sammen og slutte spise så mye?

Anonymkode: 352df...06d

[cilie]

nachnoo skrev (10 timer siden):

Som en tilleggsbehandling mot Binge eating gir en ofte medisinen Topimax som opprinnelig er en medisin mot epilepsi.

Gis dette til de som «spiser til de kaster opp» eller kan det gis til en (les: meg) som spiser «en bollepose istedenfor middag»- typ. Det er jo noe som gjør at de feil-valgene skjer. Jeg har inntrykk av at mange stadig gjør slike destruktive valg, men at sterkere viljestyrke, lavere appetitt, periodeslanking og hard trening, hindrer at vekta går så mye opp som hos andre.  For det er jo ganske sykt å kjøpe en kg smågodt, samtidig som det høyeste ønsket er å gå ned, passe klær, føle seg bra. 

«Hvorfor drikker Jeppe?» Noen ganger kan livets skyggesider ikke endres. Det vil ikke hjelpe med terapi. Det er kanskje heller ikke grunnlag for terapi? 

Alle jeg egentlig skriver om nå er vel de som nå går ned masse med Wegovy ol. For de klarer ikke gå ned uten. Det er noe som gjør at de har havnet «på kjøret» og ikke kommer seg ned igjen. Heldigvis vet vi at det ikke er like lett som tidligere trodd, for det er noe med den genetiske komponenten i det samfunnet vi lever i dag.

Så til det jeg egentlig lurer på; Wegovy eller burde Topimax være førstevalget? For jeg tenker at alle som kvalifiserer for Wegovy egentlig er litt «binge-spisere» slik jeg forstår det. 

 

[nachnoo]

Jeg er ingen spesialist på dette, men det jeg skrev om er sykdommen Bing- eating. Vanligvis forklares den sykdommen som bulimi uten oppkast. 

[ISW]

cilie skrev (5 timer siden):

Gis dette til de som «spiser til de kaster opp» eller kan det gis til en (les: meg) som spiser «en bollepose istedenfor middag»- typ. Det er jo noe som gjør at de feil-valgene skjer. Jeg har inntrykk av at mange stadig gjør slike destruktive valg, men at sterkere viljestyrke, lavere appetitt, periodeslanking og hard trening, hindrer at vekta går så mye opp som hos andre.  For det er jo ganske sykt å kjøpe en kg smågodt, samtidig som det høyeste ønsket er å gå ned, passe klær, føle seg bra. 

«Hvorfor drikker Jeppe?» Noen ganger kan livets skyggesider ikke endres. Det vil ikke hjelpe med terapi. Det er kanskje heller ikke grunnlag for terapi? 

Alle jeg egentlig skriver om nå er vel de som nå går ned masse med Wegovy ol. For de klarer ikke gå ned uten. Det er noe som gjør at de har havnet «på kjøret» og ikke kommer seg ned igjen. Heldigvis vet vi at det ikke er like lett som tidligere trodd, for det er noe med den genetiske komponenten i det samfunnet vi lever i dag.

Så til det jeg egentlig lurer på; Wegovy eller burde Topimax være førstevalget? For jeg tenker at alle som kvalifiserer for Wegovy egentlig er litt «binge-spisere» slik jeg forstår det. 

 

Hvis du er redd for bivirkningslisten for Wegovy, så bør du virkelig ikke lese den for Topimax.

[cilie]

ISW skrev (4 timer siden):

Hvis du er redd for bivirkningslisten for Wegovy, så bør du virkelig ikke lese den for Topimax.

Ja, det var litt av hvert på den. 

[nachnoo]

ISW skrev (4 timer siden):

Hvis du er redd for bivirkningslisten for Wegovy, så bør du virkelig ikke lese den for Topimax.

En skal ikke lese bivirkningslister. En skal ta for gitt at en ikke får bivirkninger. 

[AnonymBruker]

Kognitiv terapi og å jobbe med underliggende problemer er vel det som fungerer best.. Hatt bulimi/anoreksi i 9 år, men begynt i traumebehandling og kognitiv terapi ved siden av - virker som det løsner litt! 

Anonymkode: 9d3f2...8cd