Er så irritabel mot mine nærmeste. Klarer ikke slutte å være forferdelig

[Sokk]

Jeg trenger bare en liten utblåsning her / støtte. Altså, jeg skjønner ikke hva som skjer med meg eller hvorfor jeg er sånn her. Men jeg har de siste ukene fått verdens korteste lunte. Det går greit overfor fremmede, jeg klikker ikke på folk på bussen eller butikken (og jeg kjører ikke bil takk og pris), men det går ut over mine nærmeste. Det skal ingenting før jeg hever stemmen og begynner å rope. Jeg er så irritabel mot mine nærmeste. Jeg ønsker ikke å være sånn. I dag var jeg i en litt emosjonelt belastende situasjon og jeg endte med å rope ukontrollert. Jeg klarte ikke la være og det ødelegger masse for meg og de rundt meg. Skulle bare ønske jeg fikk et par dager hvor jeg følte meg litt stabil og velfungerende. 

Jeg sover ganske dårlig og jeg tror det har noe med saken å gjøre. Jeg er urolig og utslitt samtidig. Jeg bare klarer ikke komme tilbake til «baseline» lenger. Jeg sier masse crazy ting til folk og skremmer dem vekk, deler alt for mye, klarer ikke fokusere eller prioritere oppgaver, gjør impulsive ting jeg ikke burde gjøre, bruker masse penger og jeg bare har ikke kontroll på ting lenger. Jeg har vært så ekstremt vellykket på papiret og fallet er enormt. Bare håper jeg klarer å slutte å være helt idiot og får stablet livet på beina på et eller annet tidspunkt. Alt er så kaos. Vil bare få det til å gå over. 

 

 

[Vendi]

Sokk skrev (24 minutter siden):

Jeg sover ganske dårlig og jeg tror det har noe med saken å gjøre. Jeg er urolig og utslitt samtidig. Jeg bare klarer ikke komme tilbake til «baseline» lenger. Jeg sier masse crazy ting til folk og skremmer dem vekk, deler alt for mye, klarer ikke fokusere eller prioritere oppgaver, gjør impulsive ting jeg ikke burde gjøre, bruker masse penger og jeg bare har ikke kontroll på ting lenger. 

Lurer litt på om du har bipolar? Dette jeg siterer her, pluss irritabiliteten din, kan jo muligens være tegn på hypomani? Det er jo noen ganger sånn at hypomanier kan være preget av agitasjon og irritabilitet. Men hvis du ikke har bipolar kan du bare se bort fra svaret mitt. 

Endret 2. april av Vendi

[Sokk]

Vendi skrev (1 minutt siden):

Lurer litt på om du har bipolar? Dette jeg siterer her, pluss irritabiliteten din, kan jo muligens være tegn på hypomani? Det er jo noen ganger sånn at hypomanier kan være preget av agitasjon og irritabilitet. Men hvis du ikke har bipolar kan du bare se bort fra svaret mitt. 

Jeg er vel teknisk sett under utredning, men jeg tror egentlig psykiateren mener jeg har bipolar type 2. Det kan gi mening at det er litt hypomani-symptomer, det bare føles ikke ut som jeg «buzzer» hele dagen liksom. Kan også sitte apatisk og scrolle på mobilen/google et tema i timesvis i stedet for å gjøre det jeg burde gjøre. Klarer ikke se en hel episode på tv i strekk, det er for kjedelig. Vil ha et kick, søker enkle belønninger. Men det gir meg liksom ikke nok. Gleden er kortvarig. Men driver og våkner midt på natten/tidlig. Og har mye dårligere impulskontroll enn jeg pleier å ha. Også hvis jeg har BP2 så betyr det at jeg kanskje har vært veldig mye hypoman/veldig lite 100% stabil… Så jeg vet ikke.  

Driver og trapper opp Lamictal og ser irritabilitet er en bivirkning, men det startet før jeg begynte å trappe opp den. Håper den funker for å forebygge depresjoner, men trenger kanskje også noe som kan forebygge idiotiske innkjøp og flyktige relasjoner til folk jeg egentlig ikke er tiltrukket av… Jeg bare merker jeg blir litt gal av dette. 

[AnonymBruker]

Vendi skrev (12 minutter siden):

Lurer litt på om du har bipolar? Dette jeg siterer her, pluss irritabiliteten din, kan jo muligens være tegn på hypomani? Det er jo noen ganger sånn at hypomanier kan være preget av agitasjon og irritabilitet. Men hvis du ikke har bipolar kan du bare se bort fra svaret mitt. 

Kan man ikke bli slik av sterk angst / utslitthet feks ? Hypomani da er man vel glad?

Anonymkode: 71c93...3fb

[Vendi]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan man ikke bli slik av sterk angst / utslitthet feks ? Hypomani da er man vel glad?

Anonymkode: 71c93...3fb

Det er en misforståelse at hypomani kun betyr at man er glad. Men jeg vet ikke hva ts sin problemstilling bunner i, jeg bare tenkte på hypomani ut fra det hun skrev. 

[Sokk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan man ikke bli slik av sterk angst / utslitthet feks ? Hypomani da er man vel glad?

Anonymkode: 71c93...3fb

Har nesten 0% angst. Jeg har tidvis masse angst, ikke nå. Tror jeg har vært innom alle typene angst som finnes. Sosial angst, panikk, fobier, OCD, paranoia, flashbacks. Hadde også null angst en periode for et år siden og da kom den tilbake over natten og et par uker senere var det full stans og depresjon. Så det er vel bare å vente på at det smeller. 

[Vendi]

Sokk skrev (8 minutter siden):

Jeg er vel teknisk sett under utredning, men jeg tror egentlig psykiateren mener jeg har bipolar type 2. Det kan gi mening at det er litt hypomani-symptomer, det bare føles ikke ut som jeg «buzzer» hele dagen liksom. Kan også sitte apatisk og scrolle på mobilen/google et tema i timesvis i stedet for å gjøre det jeg burde gjøre. Klarer ikke se en hel episode på tv i strekk, det er for kjedelig. Vil ha et kick, søker enkle belønninger. Men det gir meg liksom ikke nok. Gleden er kortvarig. Men driver og våkner midt på natten/tidlig. Og har mye dårligere impulskontroll enn jeg pleier å ha. Også hvis jeg har BP2 så betyr det at jeg kanskje har vært veldig mye hypoman/veldig lite 100% stabil… Så jeg vet ikke.  

Driver og trapper opp Lamictal og ser irritabilitet er en bivirkning, men det startet før jeg begynte å trappe opp den. Håper den funker for å forebygge depresjoner, men trenger kanskje også noe som kan forebygge idiotiske innkjøp og flyktige relasjoner til folk jeg egentlig ikke er tiltrukket av… Jeg bare merker jeg blir litt gal av dette. 

Fint du er under utredning. Håper du/dere finner ut av det

[Sokk]

Vendi skrev (2 minutter siden):

Det er en misforståelse at hypomani kun betyr at man er glad. Men jeg vet ikke hva ts sin problemstilling bunner i, jeg bare tenkte på hypomani ut fra det hun skrev. 

Jeg lurer på om det går an å ha en slags hypo-hypomani, at man liksom har noen symptomer som går og murrer uten at det er det fulle syndromet? Også enten går det over eller så eskalerer det? Prøver fortsatt å finne ut av hvordan de greiene her funker. 

[AnonymBruker]

Vendi skrev (2 minutter siden):

Det er en misforståelse at hypomani kun betyr at man er glad. Men jeg vet ikke hva ts sin problemstilling bunner i, jeg bare tenkte på hypomani ut fra det hun skrev. 

Åja

Jeg kjenner mg litt igjen i noe av det, jeg har alltid vært veloverveid, tenkt gjennom ting, ikke vært åpen til alle osv. men nå har jeh det skikkelig vanskelig og merker at impulskontrollen er dårlig, jeg kjøper nettkurs for å bli bedre i hytt og pine og kjøper alt mulig som kan hjelpe, deler ukritisk i nett grupper osv om meg selv

føler det er pga fortvilelse og desperasjon. Håper ikke jg har fått bipolar 

Anonymkode: 71c93...3fb

[Sokk]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Åja

Jeg kjenner mg litt igjen i noe av det, jeg har alltid vært veloverveid, tenkt gjennom ting, ikke vært åpen til alle osv. men nå har jeh det skikkelig vanskelig og merker at impulskontrollen er dårlig, jeg kjøper nettkurs for å bli bedre i hytt og pine og kjøper alt mulig som kan hjelpe, deler ukritisk i nett grupper osv om meg selv

føler det er pga fortvilelse og desperasjon. Håper ikke jg har fått bipolar 

Anonymkode: 71c93...3fb

Man kan bli smittet av bipolar hvis man henger for mye på DOL så det er bare å logge av for sikkerhets skyld. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (7 minutter siden):

Man kan bli smittet av bipolar hvis man henger for mye på DOL så det er bare å logge av for sikkerhets skyld. 

Ja begynner å lure på det😝

Anonymkode: 71c93...3fb

[AnonymBruker]

Sokk skrev (1 time siden):

Jeg trenger bare en liten utblåsning her / støtte. Altså, jeg skjønner ikke hva som skjer med meg eller hvorfor jeg er sånn her. Men jeg har de siste ukene fått verdens korteste lunte. Det går greit overfor fremmede, jeg klikker ikke på folk på bussen eller butikken (og jeg kjører ikke bil takk og pris), men det går ut over mine nærmeste. Det skal ingenting før jeg hever stemmen og begynner å rope. Jeg er så irritabel mot mine nærmeste. Jeg ønsker ikke å være sånn. I dag var jeg i en litt emosjonelt belastende situasjon og jeg endte med å rope ukontrollert. Jeg klarte ikke la være og det ødelegger masse for meg og de rundt meg. Skulle bare ønske jeg fikk et par dager hvor jeg følte meg litt stabil og velfungerende. 

Jeg sover ganske dårlig og jeg tror det har noe med saken å gjøre. Jeg er urolig og utslitt samtidig. Jeg bare klarer ikke komme tilbake til «baseline» lenger. Jeg sier masse crazy ting til folk og skremmer dem vekk, deler alt for mye, klarer ikke fokusere eller prioritere oppgaver, gjør impulsive ting jeg ikke burde gjøre, bruker masse penger og jeg bare har ikke kontroll på ting lenger. Jeg har vært så ekstremt vellykket på papiret og fallet er enormt. Bare håper jeg klarer å slutte å være helt idiot og får stablet livet på beina på et eller annet tidspunkt. Alt er så kaos. Vil bare få det til å gå over. 

 

 

Det lyser BP lang vei, bra du er under utredning.

Anonymkode: 86d26...e44

[Gjest Krøll47]

Forstår veldig godt at det gjør vondt å innse at det går utover de nærmeste. Er jo ikke det man vil, men strikken er så tøyd. Det fører til enda mer følelse av skam og enda mer ubalanse igjen. 

Har ikke løsningen selv heller men kan jo ha noe for seg å være under utredning og teste ut medisiner. Du gjør ditt beste for å endre på situasjonen for deg og dine. Godt å kunne skrive åpent og blåse litt ut her

[frosken]

Sokk skrev (9 timer siden):

Jeg trenger bare en liten utblåsning her / støtte. Altså, jeg skjønner ikke hva som skjer med meg eller hvorfor jeg er sånn her. Men jeg har de siste ukene fått verdens korteste lunte. Det går greit overfor fremmede, jeg klikker ikke på folk på bussen eller butikken (og jeg kjører ikke bil takk og pris), men det går ut over mine nærmeste. Det skal ingenting før jeg hever stemmen og begynner å rope. Jeg er så irritabel mot mine nærmeste. Jeg ønsker ikke å være sånn. I dag var jeg i en litt emosjonelt belastende situasjon og jeg endte med å rope ukontrollert. Jeg klarte ikke la være og det ødelegger masse for meg og de rundt meg. Skulle bare ønske jeg fikk et par dager hvor jeg følte meg litt stabil og velfungerende. 

Jeg sover ganske dårlig og jeg tror det har noe med saken å gjøre. Jeg er urolig og utslitt samtidig. Jeg bare klarer ikke komme tilbake til «baseline» lenger. Jeg sier masse crazy ting til folk og skremmer dem vekk, deler alt for mye, klarer ikke fokusere eller prioritere oppgaver, gjør impulsive ting jeg ikke burde gjøre, bruker masse penger og jeg bare har ikke kontroll på ting lenger. Jeg har vært så ekstremt vellykket på papiret og fallet er enormt. Bare håper jeg klarer å slutte å være helt idiot og får stablet livet på beina på et eller annet tidspunkt. Alt er så kaos. Vil bare få det til å gå over. 

 

 

Er du i jobb for tiden?

Jeg tenker at du må prioritere å få nok søvn og forsøke å etablere struktur i hverdagen din, dersom du ikke allerede har det. 

[Sokk]

frosken skrev (4 timer siden):

Er du i jobb for tiden?

Jeg tenker at du må prioritere å få nok søvn og forsøke å etablere struktur i hverdagen din, dersom du ikke allerede har det. 

Er ikke i jobb for tiden. Er uønsket på tidligere jobb pga utfordringene mine med depresjoner. Mestret ikke arbeidsoppgavene, klarte ikke organisere meg, var rar. Skal i teorien ta noen fag, men sliter med konsentrasjon. Men det er egentlig bare dårlige unnskyldninger. Mangler struktur, ja. Jobber med saken. Men får litt struktur pga omsorg for barn. Bruker de ressursene jeg har for avlastning og hjelp med barna for at ikke irritabiliteten skal gå for mye ut over dem. Tar quetiapin for søvn og jeg sliter ikke med innsovning, men jeg kan liksom ikke velge å ikke våkne midt på natten.