Selvhat og skam som gjør meg underlegen

[AnonymBruker]

P.S

Dette innlegget kan være triggende for noen.

Jeg føler jeg bare lever et kvart liv. Jeg har så mye ondt inni meg at jeg nesten får lyst til å kaste opp. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare å godta meg selv, med så mye grums innvendig? 
Man blir fortalt at man må bli glad i seg selv, være snill mot seg selv. Men hva om man ikke fortjener det? 
Hva gjør man da? 
Jeg føler meg uverdig og ond. Det gjør fysisk vondt. Livet gjør så ufattelig vondt, for jeg føler virkelig at jeg ikke fortjener det. 
Finnes det håp? Jeg vet ikke lengre. 
Hvem er jeg om jeg mister forbindelsen til andre mennesker? Det er det jeg er redd for. Når jeg føler meg avvist trer alle forsvarsmekanismene mine inn for fullt og jeg ser for meg et liv hvor jeg skal leve helt alene, uten kontakt med andre mennesker. Jeg blir en helt annen når jeg opplever avvisning og det skremmer meg. Jeg føler jeg er i ferd med å drukne, samtidig som jeg klarer å holde maska litt for omverdenen. 
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette. Kanskje jeg bare trengte å få det ut? 

 

 

Anonymkode: 23b6b...fd2

[AnonymBruker]

Jeg sliter og har også slitt mye med det du nevner, det har hjulpet en del med å fokusere og snakke om det i terapi så jeg kan i det minste si at der er håp for at det skal bli bedre.

Anonymkode: c7304...1cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

P.S

Dette innlegget kan være triggende for noen.

Jeg føler jeg bare lever et kvart liv. Jeg har så mye ondt inni meg at jeg nesten får lyst til å kaste opp. Jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare å godta meg selv, med så mye grums innvendig? 
Man blir fortalt at man må bli glad i seg selv, være snill mot seg selv. Men hva om man ikke fortjener det? 
Hva gjør man da? 
Jeg føler meg uverdig og ond. Det gjør fysisk vondt. Livet gjør så ufattelig vondt, for jeg føler virkelig at jeg ikke fortjener det. 
Finnes det håp? Jeg vet ikke lengre. 
Hvem er jeg om jeg mister forbindelsen til andre mennesker? Det er det jeg er redd for. Når jeg føler meg avvist trer alle forsvarsmekanismene mine inn for fullt og jeg ser for meg et liv hvor jeg skal leve helt alene, uten kontakt med andre mennesker. Jeg blir en helt annen når jeg opplever avvisning og det skremmer meg. Jeg føler jeg er i ferd med å drukne, samtidig som jeg klarer å holde maska litt for omverdenen. 
Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette. Kanskje jeg bare trengte å få det ut? 

 

 

Anonymkode: 23b6b...fd2

Du øver deg gradvis på å si dine meninger. Med mer trening og øvelse går det litt lettere. Du får erfaring i at du ikke går i stykker selv om noen avvisr deg.

Anonymkode: 9ac34...662

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Finnes det håp? Jeg vet ikke lengre. 

Hva slags terapi har du prøvd?

[AnonymBruker]

Ville bare si at jeg kan kjenne meg igjen i det du beskriver. Jeg jobber med dette i terapi. Får du hjelp? Har det vært slik lenge?

Anonymkode: ac313...14b