Gir du behandleren/ene dine ros og komplimenter?

[AnonymBruker]

Feks for at de gjør en god jobb?

Anonymkode: 1fb90...76b

[AnonymBruker]

Ja,  av og til. 

Anonymkode: 11ea5...1eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja,  av og til. 

Anonymkode: 11ea5...1eb

Det er hyggelig av deg!

Anonymkode: 1fb90...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er hyggelig av deg!

Anonymkode: 1fb90...76b

Ja, jeg har den "regelen" at hvis jeg tenker noe positivt om noen så sier jeg det til dem som ett kompliment. For det har jo så mye å så det å få positive tilbakemeldinger fra ulike mennesker som man har i livet sitt. Jeg merker at det gjør i alle fall stor forskjell for meg å få positive tilbakemeldinger, jeg blomstrer veldig på det. Så derfor laget jeg meg den "regelen" for noen år siden, for før var jeg veldig dårlig på å gi komplimenter til andre fordi jeg følte det kunne bli litt kleint på en måte om du skjønner? Men nå er det bare kjekt å kunne si slikt til folk synes jeg.

Anonymkode: 11ea5...1eb

[AnonymBruker]

Nei han får bruke sine egne verktøy å gi sitt indre barn ros selv! 

Anonymkode: a12f5...9f5

[AnonymBruker]

Ja. Et mer genuint menneske skal man lete lenge etter. Og slike bør få høre hvor utrolige de er.

Anonymkode: 58b80...da6

[Gjest Krøll47]

Ja. Jeg har gjort det, men da har det handlet om kommunikasjonen vår og ikke sånt som "så fin du er på håret i dag" . Den tonen faller meg ikke naturlig. Er ikke noe jeg synes er passende heller.

Prøver ellers bare å anerkjenne at de sikkert har det travelt. Påpeker det hvis vi plutselig går over tida osv,  at jeg vet vi må avslutte nå osv. Ønsker god lunsj eller lignende. Det vi snakker om handler om mine issues, så vil ikke trenge meg på med personlige spørsmål  eller kommentarer om dem. Bare prøver å vise at jeg vet de har sin hverdag og greier å forholde seg til også. 

[aa-k-j]

Ja det har jeg gjort og behandler har kommer med positive tilbakemeldinger til meg. Vi har hatt et godt samarbeid. Har bare en samtale igjen så er jeg ferdig i behandlingen 😊 har gått i behandling 1 gang i måneden i 2,5 år og er veldig fornøyd med hvordan jeg har det nå. Har lært endel også. 

[Glitter]

Av alle behandlere jeg har hatt så har jeg gitt komplementer til to stk. For eksempel at jeg setter pris på dem eller at jeg synes de gjør en veldig god jobb. Og gratulert høylytt ut over korridoren da hun hadde bursdag og jeg var ganske så hypoman. Har vel også sagt at ingen kan erstatte henne for meg. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (4 timer siden):

Av alle behandlere jeg har hatt så har jeg gitt komplementer til to stk. For eksempel at jeg setter pris på dem eller at jeg synes de gjør en veldig god jobb. Og gratulert høylytt ut over korridoren da hun hadde bursdag og jeg var ganske så hypoman. Har vel også sagt at ingen kan erstatte henne for meg. 

Det er hyggelig da!🫶

Anonymkode: 1fb90...76b

[Glitter]

AnonymBruker skrev (På 18.4.2024 den 17.13):

Det er hyggelig da!🫶

Anonymkode: 1fb90...76b

Ja, det er hyggelig. Men det er egentlig uheldig å knytte seg så sterkt til en behandler slik jeg kan gjøre. Men det er en relasjonsproblematikk jeg har. Knytter meg ikke sterkt til alle, men enkelte fester jeg meg til som en igle. 😛 Har gitt komplimenter til min fastlege også. Han er en fantastisk person både som fagperson, men med sin personlighet. Jeg har vært heldig med ganske mange flinke fagpersoner som jeg får god kjemi med. Aldri følt meg urettferdig behandlet av dem. Har riktignok blitt misforstått av enkelte, men det kom seg det også. De hadde evnen til å gå tilbake på sin mening og rette opp vurderingen de før har vurdert feil. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (47 minutter siden):

Ja, det er hyggelig. Men det er egentlig uheldig å knytte seg så sterkt til en behandler slik jeg kan gjøre. Men det er en relasjonsproblematikk jeg har. Knytter meg ikke sterkt til alle, men enkelte fester jeg meg til som en igle. 😛 Har gitt komplimenter til min fastlege også. Han er en fantastisk person både som fagperson, men med sin personlighet. Jeg har vært heldig med ganske mange flinke fagpersoner som jeg får god kjemi med. Aldri følt meg urettferdig behandlet av dem. Har riktignok blitt misforstått av enkelte, men det kom seg det også. De hadde evnen til å gå tilbake på sin mening og rette opp vurderingen de før har vurdert feil. 

Klarer du å forklare litt detaljert hva som skjer når du "fester dem til deg"? Hvordan tenker du/føler du? Jeg tror jeg har noe relasjonsproblematikk selv. Jeg vil avvise meg selv etterhvert jo mer jeg knytter meg til/blir kjent med behandler? Jeg tror det er fordi jeg ikke tenker at jeg fortjener hjelpen.

Anonymkode: 1fb90...76b

[AnonymBruker]

Jeg knytter meg også altfor sterkt til de kvinnelige behandlerne mine, de blir erstatning for en omsorg jeg aldri fikk av min egen mor. Utviklet anoreksi for å få gå lenge hos en, det funka, jeg fikk gå der lenge. Men jeg sørget voldsomt over henne. 

Anonymkode: 6655a...828

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg knytter meg også altfor sterkt til de kvinnelige behandlerne mine, de blir erstatning for en omsorg jeg aldri fikk av min egen mor. Utviklet anoreksi for å få gå lenge hos en, det funka, jeg fikk gå der lenge. Men jeg sørget voldsomt over henne. 

Anonymkode: 6655a...828

Huff, så vondt å høre. Var du åpen med behandler om dette?

Anonymkode: 1fb90...76b

[Glitter]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Klarer du å forklare litt detaljert hva som skjer når du "fester dem til deg"? Hvordan tenker du/føler du? Jeg tror jeg har noe relasjonsproblematikk selv. Jeg vil avvise meg selv etterhvert jo mer jeg knytter meg til/blir kjent med behandler? Jeg tror det er fordi jeg ikke tenker at jeg fortjener hjelpen.

Anonymkode: 1fb90...76b

Vet ikke hvordan jeg skal beskrive det. Men jeg blir veldig opptatt av hva behandleren tenker om meg, jeg har behov for å fortelle om hver detalj som skjer i livet mitt, jeg setter personen på en pidestall, jeg blir redd for å miste vedkommende, gleder meg til samtaler. 

Ja, noe sånt. Det er ikke slik at jeg ønsker å få en privat relasjon til vedkommende. Men jeg kjenner på en trygghet fordi personen alltid er trygg i væremåte. 

Og etter hvert har jeg skjønt at de bryr seg om meg/at jeg har kommet under huden på de. Hvor det har gått fra profesjonelt engasjement, til at det har blitt mer personlig. Det har jeg satt pris på å vite. Da kan jeg stole på at de vil meg godt. 

Endret 19. april av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Vet ikke hvordan jeg skal beskrive det. Men jeg blir veldig opptatt av hva behandleren tenker om meg, jeg har behov for å fortelle om hver detalj som skjer i livet mitt, jeg setter personen på en pidestall, jeg blir redd for å miste vedkommende, gleder meg til samtaler. 

Ja, noe sånt. Det er ikke slik at jeg ønsker å få en privat relasjon til vedkommende. Men jeg kjenner på en trygghet fordi personen alltid er trygg i væremåte. 

Og etter hvert har jeg skjønt at de bryr seg om meg/at jeg har kommet under huden på de. Hvor det har gått fra profesjonelt engasjement, til at det har blitt mer personlig. Det har jeg satt pris på å vite. Da kan jeg stole på at de vil meg godt. 

Tusen takk for svar. Hvordan har du det etter avslutning? Blir det som en slags kjærlighetssorg?Hvordan kan du kjenne at det har blitt mere personlig?

Anonymkode: 1fb90...76b

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for svar. Hvordan har du det etter avslutning? Blir det som en slags kjærlighetssorg?Hvordan kan du kjenne at det har blitt mere personlig?

Anonymkode: 1fb90...76b

Er ikke helt avsluttet. Har ennå telefonkontakt. 

Nja. Ikke kjærlighetssorg da jeg ikke var forelsket i dem, men en følelse av å være i fritt fall. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.4.2024 den 15.20):

Feks for at de gjør en god jobb?

Anonymkode: 1fb90...76b

Nei klart ikke. Hvorfor skulle jeg det? 

Anonymkode: 9354e...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Nei klart ikke. Hvorfor skulle jeg det? 

Anonymkode: 9354e...f31

Hvorfor skulle du ikke?😉

Anonymkode: 1fb90...76b

[AnonymBruker]

Glitter skrev (21 minutter siden):

Er ikke helt avsluttet. Har ennå telefonkontakt. 

Nja. Ikke kjærlighetssorg da jeg ikke var forelsket i dem, men en følelse av å være i fritt fall. 

Som i at du ikke klarer deg uten dem? 

Anonymkode: 1fb90...76b