psykolog+barnevernet inni krisesentret?

[Gjest kjemperedd]

Blir barnevernet og psykiatrien koblet inn automatisk når man kommer inn på krisesentret.Truddde dette var et slags asyl,at amn slipper å bli avhørt,slik jeg har opplevd det,når man er langt nede fra før av?

I går banket kjæresten min opp meg igjen.Denne gang rett foran øynene på hans mor og våre to felles barn.Dro straks til politistasjonen,.Hadde ingen synlige skader,for han kontrollere seg såpass.Ventet halv annen time før jeg fikk snakket med noen.Da sa de ikke hadde tid til å ta anmeldelse nå,at jeg måtte kome igjen i morgen.Men de kunne kjøre meg til krisesentret så at jeg kunne få snakket med noen der.Klokken var såpass mye at jeg måtte hjem å legge barna.

Det første samboeren min sa var(hånflirte):"Tror du virkeliig politiet bryr seg om slike fillesaker.Slag og spark må man da tåle.Det er jo helt vanlig det.Dessuten vet de hvem som erproblemet her og dersom du anmelder meg blir du sikkert huket inn selv...!"Mora hans begynte også å mobbe meg."Har nå sett deg minst like ille.Dere er som hund og katt.Det går seg til igjen!"Etter en havtime,da hun sansynligvis hadde kommet hjem alt,ringer de to stykker,som aldri ellers ringer,for å høre hvordan det gikk med visninga?Snakk om å strø salt i såret.Den opprinnelige planen var at svigermor skulle sitte barnevakt,så at vi kom oss ut,hver for oss.Jeg har aldri vært interessert i noe huskjøp og i alle fall ikke med ham.Dette var noe han bare fann på.

[Hawkwind]

I og med at du velger å skrive her inne; vil jeg anta at det er ting som skjer du ikke ønsker/tør å fortelle og...?

I og med at han slår og terroriserer deg; og du beskriver oppførselen til et menneske som har sterke psykopatiske trekk; så har jo de gjerne en tendens til å gjøre mer enn å sparke og slå og; ut fra det jeg vet.

Er dette tilfellet i din situasjon...?

[Gjest kjemperedd]

I og med at du velger å skrive her inne; vil jeg anta at det er ting som skjer du ikke ønsker/tør å fortelle og...?

I og med at han slår og terroriserer deg; og du beskriver oppførselen til et menneske som har sterke psykopatiske trekk; så har jo de gjerne en tendens til å gjøre mer enn å sparke og slå og; ut fra det jeg vet.

Er dette tilfellet i din situasjon...?

Han skal kontrollere alt hva jeg gjør,hvem jeg treffer.Han sørger for at ingen vil ha kontakt med meg.Nå tirsdag skal jeg påbaresltreff,og han har feriedager til gode,så hankommer sikkert til å hindre meg til å dra.Han kan finne på å ta fra meg nøkkelen slik at jeg ike kommer meg inn i leiligheten igjen,eller at han kidnapper et av barna,slik at jeg ikke kan dra til krisesentret.

Selvfølgelige er han den sjarmerende,sosiale ,dyktige osv.Folk får alltid sympati med han og ikke meg uansett hvordan ting måtte være.Han har kontroll over enhver situasjon.Beholder roen når det trengs.Han har respekt for autioriteter,men snakker stygt om dem mens han ikke er til stede.

Han må absolutt være midtpunktet i enhver samenheng,ellers blir han aggressiv/avvisende.

Jeg kunne ha ramset opp i det uendelig av inntrufne episoder men det blir litt for kjedelig lesing...

[Poetica]

I og med at du velger å skrive her inne; vil jeg anta at det er ting som skjer du ikke ønsker/tør å fortelle og...?

I og med at han slår og terroriserer deg; og du beskriver oppførselen til et menneske som har sterke psykopatiske trekk; så har jo de gjerne en tendens til å gjøre mer enn å sparke og slå og; ut fra det jeg vet.

Er dette tilfellet i din situasjon...?

Hva mener du med det? Hun beskriver da faktisk et overgrep. Overgrep er ikke bare seksuelle misbruk, det bør du faktisk ikke glemme.

[Gjest En annen son var redd]

Han skal kontrollere alt hva jeg gjør,hvem jeg treffer.Han sørger for at ingen vil ha kontakt med meg.Nå tirsdag skal jeg påbaresltreff,og han har feriedager til gode,så hankommer sikkert til å hindre meg til å dra.Han kan finne på å ta fra meg nøkkelen slik at jeg ike kommer meg inn i leiligheten igjen,eller at han kidnapper et av barna,slik at jeg ikke kan dra til krisesentret.

Selvfølgelige er han den sjarmerende,sosiale ,dyktige osv.Folk får alltid sympati med han og ikke meg uansett hvordan ting måtte være.Han har kontroll over enhver situasjon.Beholder roen når det trengs.Han har respekt for autioriteter,men snakker stygt om dem mens han ikke er til stede.

Han må absolutt være midtpunktet i enhver samenheng,ellers blir han aggressiv/avvisende.

Jeg kunne ha ramset opp i det uendelig av inntrufne episoder men det blir litt for kjedelig lesing...

Kjenner igjen situasjonen.. KOM deg bort.. selvom du har barn.. kontakt krisesenter.. Flytt bort.. noen sier man flytter ikke fra sine problemer.. jeg velger å si MAN oppsøker et verdig liv en annen plass.

Likedan la ikke din svigerfamilie ta knekken på deg nå... Du har en enorm egenverdi og tenk på all del du er MOR.. Pass GODT på deg selv.

Varme tanker fra og kanskje styrke om du kan ta i mot .

Varm hilsen

[Poetica]

Krisesenteret er først og fremst en sted å komme seg unna slikt som du opplever, og det er et sted å få hjelp til å finne andre løsninger enn å dra hjem til samme elendigheten.

Kom deg langt vekk fra mannen din og familien hans, det er tydelig at hele familien er infisert av samme dritten.

Ta ansvar for deg selv og barna dine, kom deg vekk og start et liv sammen med ungene som du og de fortjener.

Lykke til!

[Gjest kjemperedd]

Kjenner igjen situasjonen.. KOM deg bort.. selvom du har barn.. kontakt krisesenter.. Flytt bort.. noen sier man flytter ikke fra sine problemer.. jeg velger å si MAN oppsøker et verdig liv en annen plass.

Likedan la ikke din svigerfamilie ta knekken på deg nå... Du har en enorm egenverdi og tenk på all del du er MOR.. Pass GODT på deg selv.

Varme tanker fra og kanskje styrke om du kan ta i mot .

Varm hilsen

Takk for støtte.Masse klemmer!!!Jeg skal kontakte krisesentret.

[vestlandsfanden]

Takk for støtte.Masse klemmer!!!Jeg skal kontakte krisesentret.

Kom deg langt bort fra ham,og begynn et verdig liv for deg og barna dine et annet sted!

Om du ikke velger å komme deg bort for din egen del,så husk at hans oppførsel kan påvirke barna dine i negativ retning....

Han er syk,men det er ikke din oppgave å hjelpe ham.Trolig blir han aldri "frisk" med mindre han ønsker det selv.

Ta kontakt snarest mulig!

Lykke til!

;-D

[DIXI]

Kom deg langt bort fra ham,og begynn et verdig liv for deg og barna dine et annet sted!

Om du ikke velger å komme deg bort for din egen del,så husk at hans oppførsel kan påvirke barna dine i negativ retning....

Han er syk,men det er ikke din oppgave å hjelpe ham.Trolig blir han aldri "frisk" med mindre han ønsker det selv.

Ta kontakt snarest mulig!

Lykke til!

;-D

Er veldig enig i det de andre sier her: du må komme deg vekk fra mannen din så raskt som mulig. Han høres ut til å ha psykopatiske trekk, og de blir bare aldri bedre, samme hvor mange ganger de lover. Ikke gå på godsnakk og fagre løfter! Dra til krisesenteret og be om hjelp!

Lykke til!

God klem fra Grete :-)

[Hawkwind]

Han skal kontrollere alt hva jeg gjør,hvem jeg treffer.Han sørger for at ingen vil ha kontakt med meg.Nå tirsdag skal jeg påbaresltreff,og han har feriedager til gode,så hankommer sikkert til å hindre meg til å dra.Han kan finne på å ta fra meg nøkkelen slik at jeg ike kommer meg inn i leiligheten igjen,eller at han kidnapper et av barna,slik at jeg ikke kan dra til krisesentret.

Selvfølgelige er han den sjarmerende,sosiale ,dyktige osv.Folk får alltid sympati med han og ikke meg uansett hvordan ting måtte være.Han har kontroll over enhver situasjon.Beholder roen når det trengs.Han har respekt for autioriteter,men snakker stygt om dem mens han ikke er til stede.

Han må absolutt være midtpunktet i enhver samenheng,ellers blir han aggressiv/avvisende.

Jeg kunne ha ramset opp i det uendelig av inntrufne episoder men det blir litt for kjedelig lesing...

Det høres helt klart ut som et menneske med sterkt psykopatiske trekk det her ja.

Jeg håper de andre brukerne her vet mer enn meg mht. hvordan man kan få hjelp til å komme ut av et slikt forhold; jeg må dessverre innrømme at min kunnskap om akkurat det kommer til kort.

For det er helt klart at du og barna må komme dere vekk fra denne mannen.

Jeg håper virkelig det vil gå bra med dere, og at du får presentert en egnet løsning snarlig.

[Hawkwind]

Hva mener du med det? Hun beskriver da faktisk et overgrep. Overgrep er ikke bare seksuelle misbruk, det bør du faktisk ikke glemme.

Beklager; det var ikke i min intensjon å skrive noe støtende.

[Ritva]

Hvis du er kjemperedd..hva tror du barna dine er?

Skulle ønske at du tok imot rådet med å bli kjørt av politi til krisesenteret..vet du de har lang erfaring med å ta imot kvinner og barn, og barn får også lov til å sove der. Så at du må hjem å legge barna i et hjem hvor det utøves vold - er nok en "billig" unnskyldning. Du må ikke - det du må, er å komme deg unna i sikkerhet! Du og barna! Du trenger hjelp, ta imot den, søk den - gjør noe med situasjonen din. Der du er nå er kun destruktivt - hvor langt vil du at det skal ende? Hva venter du på - hvis du håper han skal endre seg - glem det. Han elsker ikke deg - han elsker ikke barna - han elsker makt, kontroll og noen å utøve noen som er svakere enn ham for å føle seg sterk og stor. 0 respekt for deg og alle som gjør han bedre enn seg selv. For et ynkelig krek!

Du trenger ikke ham - du klarer deg godt på egen hånd - søk hjelp! Gjør det nå mens du kan! Gi degselv og barna en sjanse til å leve fritt! Ikke ta alle bekymringer på forhånd, hva om..hvis om...hva skal jeg...hvordan kan jeg... Begynn med det som er viktigst - fjern deg fra ondskapen, tillat deg og barna litt fred og hvile blant de som vet, som forstår og som kan hjelpe deg.

Hvis du blir så risikerer du at han slår deg ihjel eller barna eller alle...vil du det? Nei det vil du ikke - det er bare en vei - søk hjelp og gjør det nå!

Lykke-til-klem fra

[Poetica]

Beklager; det var ikke i min intensjon å skrive noe støtende.

Neida, støtende var det nok ikke, men det er lett å tenke på overgrep som kun en ting. Og det er det jo ikke, overgrep er jo så mangt...

)

[Gjest kjemperedd]

Hvis du er kjemperedd..hva tror du barna dine er?

Skulle ønske at du tok imot rådet med å bli kjørt av politi til krisesenteret..vet du de har lang erfaring med å ta imot kvinner og barn, og barn får også lov til å sove der. Så at du må hjem å legge barna i et hjem hvor det utøves vold - er nok en "billig" unnskyldning. Du må ikke - det du må, er å komme deg unna i sikkerhet! Du og barna! Du trenger hjelp, ta imot den, søk den - gjør noe med situasjonen din. Der du er nå er kun destruktivt - hvor langt vil du at det skal ende? Hva venter du på - hvis du håper han skal endre seg - glem det. Han elsker ikke deg - han elsker ikke barna - han elsker makt, kontroll og noen å utøve noen som er svakere enn ham for å føle seg sterk og stor. 0 respekt for deg og alle som gjør han bedre enn seg selv. For et ynkelig krek!

Du trenger ikke ham - du klarer deg godt på egen hånd - søk hjelp! Gjør det nå mens du kan! Gi degselv og barna en sjanse til å leve fritt! Ikke ta alle bekymringer på forhånd, hva om..hvis om...hva skal jeg...hvordan kan jeg... Begynn med det som er viktigst - fjern deg fra ondskapen, tillat deg og barna litt fred og hvile blant de som vet, som forstår og som kan hjelpe deg.

Hvis du blir så risikerer du at han slår deg ihjel eller barna eller alle...vil du det? Nei det vil du ikke - det er bare en vei - søk hjelp og gjør det nå!

Lykke-til-klem fra

Hva gagner det at vi drar til krisesentret?Vi kan jo ikke bo der esten av vårt liv.AV øk. grunner må vi bo i samme by som ham,og kan ikke nekte han samvær med barna på egen håd og det er dette JEG ER MEST REDD FOR.Når han ikke kan bruke meg som skyteskive lenger,så går det utover barna.Han er overhodet ikke egnet som en omsorgsperson,men svigerfamilien mener det motsatte,at det er kansje jeg.Jeg blir heller ikke kvitt dem,som de plager meg.De kan finne på å ta med seg barna helt uten videre,og i følge barnevernet er de skikket til å ha barn,hallo???Hvem var det som oppdro psykopaten her.en plass må han jo komme i fra.De er heller ikke skikket til å ta seg av barn.Kan nenve drøssevis med episoder,og har også nevt det til barnevernet,som mener jeg må anmelde et hver forhold,til tross for at vi har kontakt med dem allerede.

FOR Å SITERE "Sånne som meg har ikke makt i samfunnet !"

[Ritva]

Det vil kanskje gagne deg i hvertfall med å ta kontakt med nærmeste krisesenter, via tlf f.eks.

slik at du vet hva de kan gjøre og hjelpe deg med og dine rettigheter! -Og hva du kan selv gjøre.

Sånne som du har makt, men da må dere også begynne å ta makten og kontrollen over eget liv.

Du har ingenting å tape på å henvende deg til krisesenteret.

Mvh

[Gjest kjemperedd]

Det vil kanskje gagne deg i hvertfall med å ta kontakt med nærmeste krisesenter, via tlf f.eks.

slik at du vet hva de kan gjøre og hjelpe deg med og dine rettigheter! -Og hva du kan selv gjøre.

Sånne som du har makt, men da må dere også begynne å ta makten og kontrollen over eget liv.

Du har ingenting å tape på å henvende deg til krisesenteret.

Mvh

Kan barnevernet komme å hente barna mens jeg er på krisesentret,tror jeg får sammen brudd da.Er vi nødt til å treffe ham mens vi er der ?Han kan jo finne på å hente eldstemann fra barnehagen mens jeg er der.

[Ritva]

Kan barnevernet komme å hente barna mens jeg er på krisesentret,tror jeg får sammen brudd da.Er vi nødt til å treffe ham mens vi er der ?Han kan jo finne på å hente eldstemann fra barnehagen mens jeg er der.

Jeg skjønner godt at du er fryktelig redd og da tårner det seg opp masse forestillinger

om dersom at det...hvis... Jeg synes at du skal ringe nærmeste krisesenter, du kan være

anonym hvis du ønsker det. Jeg vil jo tro at hvis du bestemmer deg etter en evt tlf

samtale med krisesenteret at du tar med deg barna. Du er ikke nødt til å treffe ham på

krisesenteret - Han har ikke lov til det, og dette er ikke noe krisesenteret ønsker. De er

kun fokusert på deg og barna og hvordan hjelpe deg - ikke ham. Hvorfor skulle barnevernet

ta barna fra deg? Er det ikke han som er den voldelige da...

Prøv å ring - snakk med dem - forklar situasjonen - hør på dem..Prøv...du klarer dette!

http://www.krisesenter.com/

Klem fra

[Gjest kjemperedd]

Jeg skjønner godt at du er fryktelig redd og da tårner det seg opp masse forestillinger

om dersom at det...hvis... Jeg synes at du skal ringe nærmeste krisesenter, du kan være

anonym hvis du ønsker det. Jeg vil jo tro at hvis du bestemmer deg etter en evt tlf

samtale med krisesenteret at du tar med deg barna. Du er ikke nødt til å treffe ham på

krisesenteret - Han har ikke lov til det, og dette er ikke noe krisesenteret ønsker. De er

kun fokusert på deg og barna og hvordan hjelpe deg - ikke ham. Hvorfor skulle barnevernet

ta barna fra deg? Er det ikke han som er den voldelige da...

Prøv å ring - snakk med dem - forklar situasjonen - hør på dem..Prøv...du klarer dette!

http://www.krisesenter.com/

Klem fra

Tusen takk for at du gidder å bry deg og sorry for at jeg maser sånn på deg.Dessverre er jeg uføretrygdet pga, en psyk.sykdom.Dette blir konsekvent(helt uten grunn mener jeg) brukt mot meg hele tiden,og barnevernet ser ikke annet enn at jeg "kjefter " på stakkaren,da barna ofte har vært vitne til det.Det er JEG som er problemet sier alle,jeg blir så oppgitt,hvorfor er det ingen som tror meg?

Familien hans er heller lojale mot sinn sønn,enn sine barnebarn.De forsvarer den "snille gullgutten " deres,som er så syk stakkars.Han er da aldri voldelig,de har ikke merket noe sier de og lyver rett foran øynene på barnevernet.De rotter seg sammen og vil helst knekke meg når vi er på ansvarsgruppemøter."Jeg tåler så lite,jeg forstår ham ikke,jeg er egosentrisk ,dårlig mor,dårlig svigerinne,at de har tatt godt vare på meg og har gjort alt for meg..?"Jeg synes at alle virker som psykopater på meg tom.barnevernspedagogen,som synes mannen min høres"fornuftigere ut enn meg".Barnevernet har ALDRI støttet meg,fordi barna har jo 2 foreldre,og de kan jo ikke la meg snakke hele tiden.Han anklager meg for alt mulig,og etterpå er jeg nødt til å forklare meg til hjelpetjenesten og andre tilhørende,nærmest som en avhør.Dersom jeg kommer med innspill,blir de konsekvent oversett,eller "ja det er trist,men ingenting å gjøre med dessverre!"Stoler ikke på noen lenger!

Barnevernet har hindret meg å dra til krisesentret,indirekte.De sier vet du nå hva du gjør,er du ved ditt fulle fem,vet du hvordan det er der eller ,det er vel ingen plass for deg å være.Du som vil ha fred og ro ,får det ikke på krisesentret"Det blir masse mas og bråk av alle barna som bor der.Du får nepppe sove,kansje du kan sende barna på et avlastningshjem i stedet?"Da jeg protesterte sa de,at jeg må jo tenke på meg selv også da???"Jeg blir så forvirret av det de sier,at de gjør meg mer nervøs enn det jeg egentlig er,de gjør ingen forsøk å berolige meg for det er ikke deres jobb,og de kan ikke gå rundt å syns synd på meg,det er heller ikke deres jobb"

En psyk.sykepleier som samboerern min går til,mente at jeg måtte slutte å ringe til krisesentret hver gang vi kranglet,for det virket for DRAMATISK,og var urettferdig mot de som virkelig trengte plassen

[Ritva]

Tusen takk for at du gidder å bry deg og sorry for at jeg maser sånn på deg.Dessverre er jeg uføretrygdet pga, en psyk.sykdom.Dette blir konsekvent(helt uten grunn mener jeg) brukt mot meg hele tiden,og barnevernet ser ikke annet enn at jeg "kjefter " på stakkaren,da barna ofte har vært vitne til det.Det er JEG som er problemet sier alle,jeg blir så oppgitt,hvorfor er det ingen som tror meg?

Familien hans er heller lojale mot sinn sønn,enn sine barnebarn.De forsvarer den "snille gullgutten " deres,som er så syk stakkars.Han er da aldri voldelig,de har ikke merket noe sier de og lyver rett foran øynene på barnevernet.De rotter seg sammen og vil helst knekke meg når vi er på ansvarsgruppemøter."Jeg tåler så lite,jeg forstår ham ikke,jeg er egosentrisk ,dårlig mor,dårlig svigerinne,at de har tatt godt vare på meg og har gjort alt for meg..?"Jeg synes at alle virker som psykopater på meg tom.barnevernspedagogen,som synes mannen min høres"fornuftigere ut enn meg".Barnevernet har ALDRI støttet meg,fordi barna har jo 2 foreldre,og de kan jo ikke la meg snakke hele tiden.Han anklager meg for alt mulig,og etterpå er jeg nødt til å forklare meg til hjelpetjenesten og andre tilhørende,nærmest som en avhør.Dersom jeg kommer med innspill,blir de konsekvent oversett,eller "ja det er trist,men ingenting å gjøre med dessverre!"Stoler ikke på noen lenger!

Barnevernet har hindret meg å dra til krisesentret,indirekte.De sier vet du nå hva du gjør,er du ved ditt fulle fem,vet du hvordan det er der eller ,det er vel ingen plass for deg å være.Du som vil ha fred og ro ,får det ikke på krisesentret"Det blir masse mas og bråk av alle barna som bor der.Du får nepppe sove,kansje du kan sende barna på et avlastningshjem i stedet?"Da jeg protesterte sa de,at jeg må jo tenke på meg selv også da???"Jeg blir så forvirret av det de sier,at de gjør meg mer nervøs enn det jeg egentlig er,de gjør ingen forsøk å berolige meg for det er ikke deres jobb,og de kan ikke gå rundt å syns synd på meg,det er heller ikke deres jobb"

En psyk.sykepleier som samboerern min går til,mente at jeg måtte slutte å ringe til krisesentret hver gang vi kranglet,for det virket for DRAMATISK,og var urettferdig mot de som virkelig trengte plassen

et forunder meg ikke i det minste at din psyk.sykdom blir brukt i mot deg, og det vil han og

familien bruke mot deg. Går du til behandling mht din psyk.sykdom ? Barna har vel ikke bare vært vitne til atd u har kjeftet - de har vel kanskje vært vitne til at du har blitt utsatt for vold av deres pappa også?

Sa psyk.pleieren til din sambo dette til deg eller er det sambo som sier at psyk.pleieren har sagt det? Hvis du da har ringt krisesenteret flere ganger - da vet de jo om din situasjon - eller hva vet de

egentlig og hva svarer de? Hva med din egen familie? Venninner? Er det noen du kan prøve å tørre

å be om støtte og hjelp som du har rundt deg..(utenfor hjelpeapp.)

[Ritva]

Tusen takk for at du gidder å bry deg og sorry for at jeg maser sånn på deg.Dessverre er jeg uføretrygdet pga, en psyk.sykdom.Dette blir konsekvent(helt uten grunn mener jeg) brukt mot meg hele tiden,og barnevernet ser ikke annet enn at jeg "kjefter " på stakkaren,da barna ofte har vært vitne til det.Det er JEG som er problemet sier alle,jeg blir så oppgitt,hvorfor er det ingen som tror meg?

Familien hans er heller lojale mot sinn sønn,enn sine barnebarn.De forsvarer den "snille gullgutten " deres,som er så syk stakkars.Han er da aldri voldelig,de har ikke merket noe sier de og lyver rett foran øynene på barnevernet.De rotter seg sammen og vil helst knekke meg når vi er på ansvarsgruppemøter."Jeg tåler så lite,jeg forstår ham ikke,jeg er egosentrisk ,dårlig mor,dårlig svigerinne,at de har tatt godt vare på meg og har gjort alt for meg..?"Jeg synes at alle virker som psykopater på meg tom.barnevernspedagogen,som synes mannen min høres"fornuftigere ut enn meg".Barnevernet har ALDRI støttet meg,fordi barna har jo 2 foreldre,og de kan jo ikke la meg snakke hele tiden.Han anklager meg for alt mulig,og etterpå er jeg nødt til å forklare meg til hjelpetjenesten og andre tilhørende,nærmest som en avhør.Dersom jeg kommer med innspill,blir de konsekvent oversett,eller "ja det er trist,men ingenting å gjøre med dessverre!"Stoler ikke på noen lenger!

Barnevernet har hindret meg å dra til krisesentret,indirekte.De sier vet du nå hva du gjør,er du ved ditt fulle fem,vet du hvordan det er der eller ,det er vel ingen plass for deg å være.Du som vil ha fred og ro ,får det ikke på krisesentret"Det blir masse mas og bråk av alle barna som bor der.Du får nepppe sove,kansje du kan sende barna på et avlastningshjem i stedet?"Da jeg protesterte sa de,at jeg må jo tenke på meg selv også da???"Jeg blir så forvirret av det de sier,at de gjør meg mer nervøs enn det jeg egentlig er,de gjør ingen forsøk å berolige meg for det er ikke deres jobb,og de kan ikke gå rundt å syns synd på meg,det er heller ikke deres jobb"

En psyk.sykepleier som samboerern min går til,mente at jeg måtte slutte å ringe til krisesentret hver gang vi kranglet,for det virket for DRAMATISK,og var urettferdig mot de som virkelig trengte plassen

Det forunder meg ikke i det minste at din psyk.sykdom blir brukt i mot deg, og det vil han og

familien bruke mot deg. Går du til behandling mht din psyk.sykdom ? Barna har vel ikke bare vært vitne til at du har kjeftet - de har vel kanskje vært vitne til at du har blitt utsatt for vold av deres pappa også?

Sa psyk.pleieren til din sambo dette til deg eller er det sambo som sier at psyk.pleieren har sagt det? Hvis du da har ringt krisesenteret flere ganger - da vet de jo om din situasjon - eller hva vet de

egentlig og hva svarer de? Hva med din egen familie? Venninner? Er det noen du kan prøve å tørre

å be om støtte og hjelp som du har rundt deg..(utenfor hjelpeapp.)