Capgras’ syndrom og Fregoli syndrom og vrangforestillinger

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg lurer på om det er noen som har erfaring med eller kunnskap om Capgras’ syndrom eller Fregoli syndrom og vrangforestillinger?

Capgras’ syndrom er når man tror et familiemedlem (eller andre man kjenner godt) er erstattet med en dobbeltgjenger, altså at personen ser lik ut, men oppleves som en annen.

Fregoli syndrom er når man tror fremmede er en man kjenner eller en kjendis, hvor personen kanskje ser annerledes ut, men oppleves som den man kjenner. Det blir for eksempel forklart med at personen bruker forkledning. 

I tillegg er forestillingene ofte ukorrigerbare, slik at det er snakk om vrangforestillinger.

Er det noen som har opplevd dette eller ting som ligner, eller som har sett dette noen gang? Hvilke diagnoser er dette knyttet til? Er det som regel en organisk årsak?

Hjelper antipsykotika? Og hjelper det i så fall på selve feilidentifikasjonen eller bare på vrangforestillingen (altså at man slutter å fastholde det, men følelsen forsvinner ikke).

Grunnen til at jeg spør er fordi jeg har slike opplevelser, men forestillingene er korrigerbare, så hvis jeg får bevis for at det ikke stemmer så kan jeg la fornuften overstyre den «gale» følelsen eller oppfatningen. Men det er fortsatt en liten følelse der. Dette kommer og går. Det er bittelitt antydning til Capgras (veldig sjeldent) og ganske mye Fregoli (mange forskjellige personer blir feilidentifisert som forskjellige personer). Det påvirker følelsene og adferden min, selv om jeg ofte er usikker på hvem jeg ser. 

Jeg håper virkelig at det ikke er en organisk årsak for jeg vil jo ikke ha skader på hjernen! I så fall tenker jeg at jeg ikke trenger å behandle dette før det eventuelt eskalerer og ikke lar seg korrigere. Det er rart å oppleve dette og samtidig være klar over at det er rart.

Jeg er interessert i alt som kan bidra til å oppklare dette fenomenet.

Hilsen forvirret 😵‍💫

Anonymkode: 77daa...d86

[nachnoo]

Det er ofte knyttet til schizofreni, demens med Lewy body evt andre demensformer og hjerneskader.

Behandling er vanskelig, men antipsykotika kan hjelpe.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (Akkurat nå):

Det er ofte knyttet til schizofreni, demens med Lewy body evt andre demensformer og hjerneskader.

Behandling er vanskelig, men antipsykotika kan hjelpe.

Hvor tidlig kan man få demens? Jeg er veldig redd for demens med Lewy body. Jeg har flere familiemedlemmer med REM-søvn adferdsforstyrrelser (altså at de lever ut drømmene sine). Jeg har ikke kognitiv svikt, men litt eksekutiv dysfunksjon.

Jeg har faktisk noen ganger lurt på om jeg kan være på vei til å utvikle schizofreni fordi jeg kan bli lettere paranoid (men aldri bisarre ideer). Jeg opplever ingen selvforstyrrelser og jeg har aldri hørt stemmer. Det nærmeste er litt kortvarig forvirring knyttet til hvor ulike deler av lydbildet kommer fra. Hvis jeg har sanseforstyrrelser, som jeg har lite av, så er det visuelle (illusjoner og veldig enkle hallusinasjoner), kroppslige fornemmelser, eventuelt en sjelden gang smak (kaffen smakte litt bæsj så jeg lurte på om personalet på restauranten hadde tuklet med den fordi de syntes jeg var uhøflig, og jeg klarte ikke drikke mer kaffe) og lukt, og det gjør meg bekymret for organiske årsaker. Jeg er også veldig bevisst på alle tingene som skjer og alltid korrigerbar. Så det passer ikke helt med schizofreni, eller så er det veldig lenge til det eventuelt bryter ut. Så jeg tror dette er mer et resultat av overtenking enn en realitet. 

Anonymkode: 77daa...d86

[nachnoo]

I ekstreme tilfeller kan en få demens i 30-årene. Men ingenting i det du skriver taler for demens.

Jeg verken kan eller vil gå inn på diagnostiske antagelser. Derimot vil jeg meget sterkt anbefale at du tar dette opp med legen din slik at du kan bli utredet for dette.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (17 minutter siden):

I ekstreme tilfeller kan en få demens i 30-årene. Men ingenting i det du skriver taler for demens.

Jeg verken kan eller vil gå inn på diagnostiske antagelser. Derimot vil jeg meget sterkt anbefale at du tar dette opp med legen din slik at du kan bli utredet for dette.

Takk for svar. Jeg er i kontakt med psykiatrien.

Jeg er fortsatt interessert i å høre om noen har lignende erfaringer. Det oppleves så merkelig. 

Anonymkode: 77daa...d86

[AnonymBruker]

Hvor mye påvirker ette deg da? Har det ødelagt noe for deg? 

Anonymkode: 048de...ded

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor mye påvirker ette deg da? Har det ødelagt noe for deg? 

Anonymkode: 048de...ded

Dette isolert sett skaper ikke så store problemer for meg.

Det gjør at jeg enten blir litt gira i enkelte situasjoner, eller stressa og redd og at jeg da oppfører meg litt rart, men ikke sånn at det er veldig påfallende. Jeg tør kanskje ikke ha øyekontakt med den det gjelder, eller jeg stirrer unaturlig mye, jeg blir veldig selvbevisst og jeg tenker veldig mye på det der og da så jeg blir ganske distrahert fra andre ting som skjer.

Så tenker jeg litt på det i ettertid også for jeg blir usikker på om jeg har møtt person x eller ikke og jeg vet ikke om person x dermed har sett meg i den situasjonen. Så da blir det rart når jeg møter person x neste gang på ordentlig for jeg vet jo da ikke lenger hva som er vår felles kontekst og i hvilke situasjoner vi faktisk har møttes. Så da må jeg snakke rundt det og det gjør meg usikker. Jeg har også fortalt det til andre (at person x var der) og at det stresset meg.

Det er derfor litt plagsomt og forstyrrende, men det hindrer meg ikke i livet på noe vis. 

Anonymkode: 77daa...d86

[Marye]

Da jeg var manisk psykotisk så jeg masse fremmende som jeg trodde var folk jeg kjente 

Har i ettertid fått diagnose schizoaffektiv, men jeg har sikkert fått demens også

[AnonymBruker]

Marye skrev (Akkurat nå):

Da jeg var manisk psykotisk så jeg masse fremmende som jeg trodde var folk jeg kjente 

Har i ettertid fått diagnose schizoaffektiv, men jeg har sikkert fått demens også

Takk, dette er nyttig info.

Løste det seg da manien ble behandlet eller måtte du ha antipsykotika?

Siden du har en annen diagnose som forklarer det, er det sikkert ikke demens 😊

Anonymkode: 77daa...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette isolert sett skaper ikke så store problemer for meg.

Det gjør at jeg enten blir litt gira i enkelte situasjoner, eller stressa og redd og at jeg da oppfører meg litt rart, men ikke sånn at det er veldig påfallende. Jeg tør kanskje ikke ha øyekontakt med den det gjelder, eller jeg stirrer unaturlig mye, jeg blir veldig selvbevisst og jeg tenker veldig mye på det der og da så jeg blir ganske distrahert fra andre ting som skjer.

Så tenker jeg litt på det i ettertid også for jeg blir usikker på om jeg har møtt person x eller ikke og jeg vet ikke om person x dermed har sett meg i den situasjonen. Så da blir det rart når jeg møter person x neste gang på ordentlig for jeg vet jo da ikke lenger hva som er vår felles kontekst og i hvilke situasjoner vi faktisk har møttes. Så da må jeg snakke rundt det og det gjør meg usikker. Jeg har også fortalt det til andre (at person x var der) og at det stresset meg.

Det er derfor litt plagsomt og forstyrrende, men det hindrer meg ikke i livet på noe vis. 

Anonymkode: 77daa...d86

Høres mer ut som at du overtenker mye siden det uansett ikke skaper noen vesentlige problemer for deg. Det er jo helt normalt å få litt rare tanker innimellom og det er viktig at man ikke sykeliggjør alt. 

Anonymkode: 048de...ded

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Høres mer ut som at du overtenker mye siden det uansett ikke skaper noen vesentlige problemer for deg. Det er jo helt normalt å få litt rare tanker innimellom og det er viktig at man ikke sykeliggjør alt. 

Anonymkode: 048de...ded

Det er forskjell på rare tanker og det å feilidentifisere folk stadig vekk. Det er en følelse/instinkt eller prosessering av sanseinntrykk som blir feil, ikke en rar tanke. Derfor kan jeg ikke løse det ved å tenke annerledes. Det er en eller annen feilkobling eller feilslutning som skjer som jeg ikke bevisst har kontroll over.

Det er et normalfenomen å ta feil av folk innimellom, men det er ikke normalt å se lenge på en person og å ha full oversikt over denne ansiktstrekk, bevegelser og stemme og likevel oppleve at det er en annen person, selv om det er ting som ikke matcher mellom disse personene. Det er ikke snakk om å sykeliggjøre et normalfenomen her.

Jeg overtenker en del og det er et helt annet og separat problem som kanskje kan løses ved å tenke annerledes. Det fenomenet jeg beskriver her har jeg imidlertid ikke tenkt meg til. Jeg kan ikke tenke meg til eller fra disse opplevelsene.

Hvorfor har du et behov for å komme med sure kommentarer på dette når du ikke har opplevd fenomenet eller vet hvordan det oppstår eller kan behandles? 

Anonymkode: 77daa...d86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er forskjell på rare tanker og det å feilidentifisere folk stadig vekk. Det er en følelse/instinkt eller prosessering av sanseinntrykk som blir feil, ikke en rar tanke. Derfor kan jeg ikke løse det ved å tenke annerledes. Det er en eller annen feilkobling eller feilslutning som skjer som jeg ikke bevisst har kontroll over.

Det er et normalfenomen å ta feil av folk innimellom, men det er ikke normalt å se lenge på en person og å ha full oversikt over denne ansiktstrekk, bevegelser og stemme og likevel oppleve at det er en annen person, selv om det er ting som ikke matcher mellom disse personene. Det er ikke snakk om å sykeliggjøre et normalfenomen her.

Jeg overtenker en del og det er et helt annet og separat problem som kanskje kan løses ved å tenke annerledes. Det fenomenet jeg beskriver her har jeg imidlertid ikke tenkt meg til. Jeg kan ikke tenke meg til eller fra disse opplevelsene.

Hvorfor har du et behov for å komme med sure kommentarer på dette når du ikke har opplevd fenomenet eller vet hvordan det oppstår eller kan behandles? 

Anonymkode: 77daa...d86

Jeg tenker at så lenge dette ikke fører til at du handler på det så er det i tankene dine og ikke noe slags skade eller sykdom. Kanskje du heller er ansiktsblind. Det er det mange som er. Hvis du for alvor ikke kjente igjen kollegaer, venner, familie osv så ville jo folk reagert. 

Anonymkode: 048de...ded

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tenker at så lenge dette ikke fører til at du handler på det så er det i tankene dine og ikke noe slags skade eller sykdom. Kanskje du heller er ansiktsblind. Det er det mange som er. Hvis du for alvor ikke kjente igjen kollegaer, venner, familie osv så ville jo folk reagert. 

Anonymkode: 048de...ded

Hvis du kjenner meg i virkeligheten kan du være så snill å bare si det så jeg slipper å lure? 

Anonymkode: 77daa...d86

[Marye]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk, dette er nyttig info.

Løste det seg da manien ble behandlet eller måtte du ha antipsykotika?

Siden du har en annen diagnose som forklarer det, er det sikkert ikke demens 😊

Anonymkode: 77daa...d86

Man får antipsykotika ved mani

 

[Trinity80]

Det du beskriver høres ut som schizofreni. Har mye erfaring med familiemedlem med disse symptomene. Hun er godt medisinert, men har fremdeles episoder.

Med hn har jeg ofte utfordret tankene med spørsmål, da finner hun roen. Men det er fremdeles de samme tankene som dukker opp gjentatte ganger.

Endret 25. april av Trinity80

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (15 minutter siden):

Det du beskriver høres ut som schizofreni. Har mye erfaring med familiemedlem med disse symptomene. Hun er godt medisinert, men har fremdeles episoder.

Med hn har jeg ofte utfordret tankene med spørsmål, da finner hun roen. Men det er fremdeles de samme tankene som dukker opp gjentatte ganger.

Det er litt beroligende at dette kan være vanlige psykosesymptomer og ikke betyr at det er noe svulst eller hjerneskade eller demens. For da er det jo egentlig ikke farlige symptomer med mindre det eskalerer. 

Anonymkode: 77daa...d86

[Trinity80]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Det er litt beroligende at dette kan være vanlige psykosesymptomer og ikke betyr at det er noe svulst eller hjerneskade eller demens. For da er det jo egentlig ikke farlige symptomer med mindre det eskalerer. 

Anonymkode: 77daa...d86

Hvis du er bekymret for det, og er i behandling så kan du faktisk be om MR. Det har blitt mer og mer vanlig i psykiatrien, for å utelukke sykdom og stadfeste psykdom så godt som man kan.

[AnonymBruker]

Trinity80 skrev (8 minutter siden):

Hvis du er bekymret for det, og er i behandling så kan du faktisk be om MR. Det har blitt mer og mer vanlig i psykiatrien, for å utelukke sykdom og stadfeste psykdom så godt som man kan.

Godt poeng, takk. Det kan i hvert fall utelukke en del.

Ellers er jo dette fortsatt ganske milde symptomer så det er vel en mulighet for at det bare går over også, så lenge det ikke er en organisk årsak. 

Anonymkode: 77daa...d86

[AnonymBruker]

Marye skrev (1 time siden):

Man får antipsykotika ved mani

 

Åja, sant det. Lurt. 

Anonymkode: 77daa...d86

[Marye]

Jeg skrek til vekteren på legevakta som dro meg inn i et mer skjermet rom, at jeg visste hvem han var! Du er "Karl Larsen"!!!!

En fyr jeg kjente før 

Var overbevist at det var han

Og en annen fyr på legevakta trodde jeg var en jeg gikk på barneskolen med. Han trodde jeg drev skuespill med sykepleieren fordi han var med på "spillet " jeg trodde jeg var inni

Så mange kjente (fremmede) som var med på spillet 

En hel moske var med