Gjest julimarte Skrevet 21. september 2000 Del Skrevet 21. september 2000 Jeg er en ung mor på 28 år, jeg studerer og er alene om barna. Jeg har tidligere prøvd forskjellige yrker, og kommer til kort hver bidige gang, ikke faglig men sosialt. Jeg har lett for å ta alle kommentarer opp i verste mening, jeg tror alle snakker om meg og dersom jeg hører noen le bak meg, tror jeg det er meg som får gjennomgå.... Når jeg begynte å studere nå i høst bestemte jeg meg for å være så anonym som mulig, men her sitter jeg og har allerede ei stor gruppe å forholde meg til. Jeg har på en bisar måte usedvanlig lett for å få kontakt med folk, også takler jeg det egentlig ikke i det hele tatt. En kompis mener jeg har total-mangel på selvtillit og selvfølelse, og det er mulig men jeg har aldri vært annerledes! Det tar mye tid for meg å være sosialt engasjert. Det er fordi jeg analyserer hver setning, hvert eneste ord!! Og, i det henseende har jeg klisterhjerne!! Når det gjelder fag sliter jeg fordi følelsen av å sitte i et klasserom og vite at noen sitter bak meg og sikkert finner feil ved meg er forferdelig..... En sjef i min forrige jobb mente oppriktig at jeg var paranoid, en annen sjef mente jeg spilte og latet som jeg ikke hadde troen på meg selv, og selvtillit.... -Jeg spilte ikke... Det verste er at mange oppfatter meg som sterk,autoritær og sjarmerende. Det er vel derfor mange fort blir kjent med meg, problemet er vel at jeg er en gedingen skuffelse... Jeg er jo DEN pingla.... Er jeg psykisk syk,tro?! Eller trenger jeg et slag i trynet så jeg våkner skikkelig?! -Beklager et så "ego" innlegg, men det er behagelig å blotte seg et sted ingen ser... mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Nils Havard Dahl, psykiater Skrevet 22. september 2000 Del Skrevet 22. september 2000 Jeg synes du beskriver mange tegn på en paranoid personlighetsforstyrrelse. Jeg kopierer inn de diagnostiske kriterier for denne lidelsen, så kan du se om det stemmer for deg. Behandlingen for slik lidelse kan være både kognitiv terapi og små doser med nevroleptika f.eks. Trilafon 4 mg/døgn. Paranoid personlighetsforstyrrelse DSM-IV: 301.0 ICD-10: F60.0 En vedvarende mistenksomhet og mistro overfor andre slik at deres handlinger oppfattes som truende. Dette begynner i tidlig voksen alder og viser seg i en rekke sammenhenger derav fire eller flere av følgende: 1. mistenker, uten tilstrekkelig grunn, å bli utnyttet, skadet, eller bedratt av andre 2. er opptatt av uberettiget tvil om lojaliteten eller påliteligheten til venner eller bekjente 3. er tilbakeholdende med å betro seg til andre på grunn av urimelig frykt for at det betrodde vil bli brukt mot en på en ondsinnnet måte 4. leser skjulte nedvurderinger eller truende meninger inn i harmløse bemerkninger eller hendelser 5. bærer stadig nag, dvs.kan ikke tilgi fornærmelser, skader eller krenkelser 6. opplever angrep på sin egen person eller sin anseelse som ikke er åpenbare for andre, og er rask til å reagere med sinne eller motangrep 7. tviler, uten grunn, på troskapen til ektefelle eller seksualpartner Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
utålmodig Skrevet 22. september 2000 Del Skrevet 22. september 2000 Jeg synes du beskriver mange tegn på en paranoid personlighetsforstyrrelse. Jeg kopierer inn de diagnostiske kriterier for denne lidelsen, så kan du se om det stemmer for deg. Behandlingen for slik lidelse kan være både kognitiv terapi og små doser med nevroleptika f.eks. Trilafon 4 mg/døgn. Paranoid personlighetsforstyrrelse DSM-IV: 301.0 ICD-10: F60.0 En vedvarende mistenksomhet og mistro overfor andre slik at deres handlinger oppfattes som truende. Dette begynner i tidlig voksen alder og viser seg i en rekke sammenhenger derav fire eller flere av følgende: 1. mistenker, uten tilstrekkelig grunn, å bli utnyttet, skadet, eller bedratt av andre 2. er opptatt av uberettiget tvil om lojaliteten eller påliteligheten til venner eller bekjente 3. er tilbakeholdende med å betro seg til andre på grunn av urimelig frykt for at det betrodde vil bli brukt mot en på en ondsinnnet måte 4. leser skjulte nedvurderinger eller truende meninger inn i harmløse bemerkninger eller hendelser 5. bærer stadig nag, dvs.kan ikke tilgi fornærmelser, skader eller krenkelser 6. opplever angrep på sin egen person eller sin anseelse som ikke er åpenbare for andre, og er rask til å reagere med sinne eller motangrep 7. tviler, uten grunn, på troskapen til ektefelle eller seksualpartner Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen. Har samme symtoner som juliemarte, men har ikke fått DEN diagnosen. Kan det ikke dreie seg om angst og dårlig selvbilde/usikkerhet?? Hvor stor grad av "overvåking" på den negative delen av seg selv er grunnen til den diagnosen du "fikk"? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.