Går du rundt med en maske?

[AnonymBruker]

Da tenker jeg på dere som (også- som meg) strever med bla angst og depresjon. Jeg later sil om jeg er bedre enn det jeg er. Gjør du også det?

Anonymkode: 601ac...8d3

[Heyou]

Ofte. Det gjelder vel å se an hvem man deler hva og hvor mye med. Samtidig lete etter måter å uttrykke seg så fritt som mulig på. Jeg heier på autensitet over aksept. Men vet at det er lettere sagt enn gjort. Det er bare å øve for å bli bedre, mer tro og mer ekte. Perfekte er vi uansett.

[Kashmir-]

Jeg strever tidvis med angst og har maske ja. Jeg smiler. Men jeg scoret lavt på vennlighet så spørs om det hjelper noe særlig. Jeg scoret tilsvarende høyt på medmenneskelighet da, så sier meg vel ganske fornøyd. Jeg er kjempehyggelig og hjelpsom jeg, når jeg slipper å ha med personene å gjøre. Men kommer de ubedt over dørterskelen min blir jeg krass.

Endret 18. mai av Kashmir-

[AnonymBruker]

Kashmir- skrev (17 minutter siden):

Jeg strever tidvis med angst og har maske ja. Jeg smiler. Men jeg scoret lavt på vennlighet så spørs om det hjelper noe særlig. Jeg scoret tilsvarende høyt på medmenneskelighet da, så sier meg vel ganske fornøyd. Jeg er kjempehyggelig og hjelpsom jeg, når jeg slipper å ha med personene å gjøre. Men kommer de ubedt over dørterskelen min blir jeg krass.

Hvilket scoringsverktøy brukte du?

Anonymkode: 601ac...8d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Da tenker jeg på dere som (også- som meg) strever med bla angst og depresjon. Jeg later sil om jeg er bedre enn det jeg er. Gjør du også det?

Anonymkode: 601ac...8d3

Nei corona pandemien er over. 

Anonymkode: 5b413...107

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvilket scoringsverktøy brukte du?

Anonymkode: 601ac...8d3

Big 5

 Tre ganger med litt tid mellom, for å være sikker på at stemningen ikke tok meg.

Jeg føler det stemte godt selv om jeg ikke akkurat likte alt.

 

 

Endret 18. mai av Kashmir-

[AnonymBruker]

Kashmir- skrev (2 minutter siden):

Big 5

 Tre ganger med litt tid mellom, for å være sikker på at stemningen ikke tok meg.

Jeg føler det stemte godt selv om jeg ikke akkurat likte alt.

 

 

Er dette utført av helsepersonell eller noe du utfører selv?

Anonymkode: 601ac...8d3

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er dette utført av helsepersonell eller noe du utfører selv?

Anonymkode: 601ac...8d3

Jeg utførte selv. Har tatt tester tidligere

 da jeg var 7 år, og da jeg var 30. Hos fagfolk Det var mer iq- tester da, men det harmoniserte ganske bra. Ingen overraskelser, men litt sånn misfornøyd med big 5.Men det stemmer sikkert.

Endret 18. mai av Kashmir-

[AnonymBruker]

Kashmir- skrev (5 minutter siden):

Jeg utførte selv. Har tatt tester tidligere

 da jeg var 7 år, og da jeg var 30. Hos fagfolk Det var mer iq- tester da, men det harmoniserte ganske bra. Ingen overraskelser, men litt sånn misfornøyd med big 5.Men det stemmer sikkert.

Kan jeg spørre hvilken diagnose du har? Jeg har bp2. Ts.

Anonymkode: 601ac...8d3

[Sokk]

Ja. Helt gjennomført. Det finnes en egen ekstern utgave av meg som er nøye styrt og som finjusteres basert på kontinuerlig overvåking av alt som skjer rundt meg. Sånn blir det når man er vant med å bli kritisert absolutt hele tiden for absolutt alt. Til slutt trenger man ikke kritikken lenger fordi man har internalisert alt og kan fyre løs med kritikk og tilbakemeldinger på egen hånd. Er misunnelig på dem som kan gå rundt og bare være seg selv direkte og bekymringsløst og som ikke må passe sånn på hele tiden.

Selv da jeg var innlagt på døgnavdeling og følte at verden raste sammen fremstod jeg utrolig velfungerende, jeg small talket med alle i personalet på et passende nivå (selv om jeg hater det intenst), var vennlig, ga passe øyekontakt og gjemte meg på rommet med lukkede gardiner når jeg måtte løpe inn i veggen gjentatte ganger eller når jeg trodde jeg var skyld i alle de andre pasientenes vonde følelser og måtte beskytte dem fra min påvirkning så jeg ikke fortsatte å skade dem.

Jeg kan stå i ekstremt stressende situasjoner og virke kompetent og rolig, og ingen vet hvilket kaos som råder under overflaten. Men det er dødsslitsomt å ha det sånn. 

[Trinity80]

Fikk følgende tips av en erfaren psykiater som jeg har lyst til å dele videre.

Veldig mange helsepersonell, også innen psykiatrien er opptatt av formidling. Man kan ha det svært tungt og vanskelig, men om man ikke formidler det på en tydelig måte så får man kanskje ikke den hjelpen man trenger og har behov for.

Vis den smerten man bærer på. Det er maskering å la være å vise det, og kanskje ikke bli tatt på alvor.  

[Kashmir-]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Kan jeg spørre hvilken diagnose du har? Jeg har bp2. Ts.

Anonymkode: 601ac...8d3

Jeg vet ikke. Jeg var deprimert, og fikk OCD da jeg var innlagt. Nå har jeg mindre symptomer, så vet ærlig talt ikke. Kanskje sterke trekk på div, og tilbakemeldinger går ofte på tvang og Asperger. Men det er "bare" trekk, så vet ikke. Jeg orker ikke og ser ikke noe poeng i ny utredning. Jeg har det jo greit. 

[Sokk]

Trinity80 skrev (10 minutter siden):

Fikk følgende tips av en erfaren psykiater som jeg har lyst til å dele videre.

Veldig mange helsepersonell, også innen psykiatrien er opptatt av formidling. Man kan ha det svært tungt og vanskelig, men om man ikke formidler det på en tydelig måte så får man kanskje ikke den hjelpen man trenger og har behov for.

Vis den smerten man bærer på. Det er maskering å la være å vise det, og kanskje ikke bli tatt på alvor.  

Det er sikkert lurt det. Men hvis du som kvinne viser et stort lidelsestrykk så ligger liksom en eupf-diagnose og lurer som en stor trussel i bakgrunnen. Dagens hysteri. Tror jeg hadde vist mer i psykiatrien om ikke eupf fantes. F.eks fortalt om selvmordstanker/-planer mens de er aktuelle. Tør ikke det. 

Ute i samfunnet må jo alle maskere til en viss grad, men det er jo slitsomt hvis det blir 100% maske. 

[Trinity80]

Sokk skrev (9 minutter siden):

Det er sikkert lurt det. Men hvis du som kvinne viser et stort lidelsestrykk så ligger liksom en eupf-diagnose og lurer som en stor trussel i bakgrunnen. Dagens hysteri. Tror jeg hadde vist mer i psykiatrien om ikke eupf fantes. F.eks fortalt om selvmordstanker/-planer mens de er aktuelle. Tør ikke det. 

Ute i samfunnet må jo alle maskere til en viss grad, men det er jo slitsomt hvis det blir 100% maske. 

Nå er nesten alt basert på skjematisk diagnose. Tror du at det er lett å få EUPF i dag?

Jeg spør fordi jeg ikke er så flink på akkurat dette, viser seg at det er store ulikheter i systemet som jeg tidligere hadde antatt var gjengs for de fleste. 

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (41 minutter siden):

Fikk følgende tips av en erfaren psykiater som jeg har lyst til å dele videre.

Veldig mange helsepersonell, også innen psykiatrien er opptatt av formidling. Man kan ha det svært tungt og vanskelig, men om man ikke formidler det på en tydelig måte så får man kanskje ikke den hjelpen man trenger og har behov for.

Vis den smerten man bærer på. Det er maskering å la være å vise det, og kanskje ikke bli tatt på alvor.  

Hvordan tenker du at man skal vise den smerten man bærer på? 

[Trinity80]

Kashmir- skrev (7 minutter siden):

Hvordan tenker du at man skal vise den smerten man bærer på? 

Ja, godt spørsmål. Jeg for min del sank litt mer sammen. Kjente at jeg gikk ordentlig strak i ryggen og satt rett opp. Brukte mye energi på å rette meg opp. Og så begynte jeg å gråte, det er vel skuddår omtrent hver gang jeg gråter - men jeg slappet av med å la tårene trille.

Og så sa jeg akkurat det jeg kjente på. At jeg var redd.

Det var sånne ting som løsnet litt for meg, men jeg tror at det er ulikt for alle. Jeg viser ikke vanligvis følelser så direkte, selv om jeg er åpen. Så det var jo ett sted å begynne for meg.  

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (11 minutter siden):

Ja, godt spørsmål. Jeg for min del sank litt mer sammen. Kjente at jeg gikk ordentlig strak i ryggen og satt rett opp. Brukte mye energi på å rette meg opp. Og så begynte jeg å gråte, det er vel skuddår omtrent hver gang jeg gråter - men jeg slappet av med å la tårene trille.

Og så sa jeg akkurat det jeg kjente på. At jeg var redd.

Det var sånne ting som løsnet litt for meg, men jeg tror at det er ulikt for alle. Jeg viser ikke vanligvis følelser så direkte, selv om jeg er åpen. Så det var jo ett sted å begynne for meg.  

Ikke sant?  Jeg viser viser lite følelser fordi jeg er mer opptatt av å analysere. Så alle kan faktisk ikke vise hvordan man har det. Man er et slags eksternt apparat. Da er du lost hvis den som skal "avgjøre din skjebne" ikke ser non-verbale uttrykksmåter. Og jeg syns ofte mange suger på det.

Det dummeste jeg ser fra bla rettsaker er at tiltalt ikke "viser følelser " Da blir jeg helt matt. "Psykologi"  på sitt verste. 

 

Endret 18. mai av Kashmir-

[Trinity80]

Kashmir- skrev (16 minutter siden):

Ikke sant?  Jeg viser viser lite følelser fordi jeg er mer opptatt av å analysere. Så alle kan faktisk ikke vise hvordan man har det. Man er et slags eksternt apparat. Da er du lost hvis den som skal "avgjøre din skjebne" ikke ser non-verbale uttrykksmåter. Og jeg syns ofte mange suger på det.

Det dummeste jeg ser fra bla rettsaker er at tiltalt ikke "viser følelser " Da blir jeg helt matt. "Psykologi"  på sitt verste. 

 

Ja du sier noe der. Mennesker er komplekse, og apati kan tolkes på mange måter og i mange sammenhenger.

 

[Kashmir-]

Trinity80 skrev (1 minutt siden):

Ja du sier noe der. Mennesker er komplekse, og apati kan tolkes på mange måter og i mange sammenhenger.

 

Jeg tror at i Norge bla så tenker folk at kommunikasjon = verbalt.

Alt annet blir betraktet som utrygt eller "alternativt"

Det er uklokt og kunnskapsløst syns jeg.

Faktisk er kroppsspråk myye mer å stole på. Og  terapeuten min var enig men "vi driver lite med sånt"

🙄

 

 

[Glitter]

I møte med helsevesenet tar jeg ikke på meg en maske. Er ganske ærlig og rett fram. Men må jo så klart ha maske på en del  i møte med resten av verden. Er ikke slik at jeg går rundt og forteller hva jeg sliter med eller hvilke diagnosen jeg har.