Hvorfor blir noen av oss på en måte aldri likt?

[Ekstra]

Manakins skrev (7 timer siden):

Hvilket forteller meg om og om igjen at på facebook har folk hundrevis og tusenvis av "venner", stort sett for at det får dem til å se bra ut. Jeg blir lettet når jeg ser en profil som har hele 28 venner. De er nok ærlige, i forhold til resten. 

 

For noe tøys. Å være Facebook-venner er noe helt annet enn reelt vennskap. Har selv «hundrevis» av Facebook-venner, og det er ikke noe falskt i det.  Setter pris på alle, men kaller bare brøkdelen mine venner.

[Ekstra]

Glitter skrev (8 timer siden):

Merker det egentlig ikke, men har mistet noen venner så antar de ikke likte meg lenger. 

Jeg har mistet kontakten med en del venner opp gjennom, men det er sjelden fordi jeg misliker dem. Man bare taper kontakten, og kan i noen tilfeller gjenoppta den senere.

[Glitter]

Ekstra skrev (3 minutter siden):

Jeg har mistet kontakten med en del venner opp gjennom, men det er sjelden fordi jeg misliker dem. Man bare taper kontakten, og kan i noen tilfeller gjenoppta den senere.

Ja, det kan jo forsåvidt være sånn også. 

[Ekstra]

frosken skrev (2 timer siden):

Her sies det at det optimale er ca 3: Hvor mange venner kan man ha? – Ikke alle passer inn i voksenlivet ditt – NRK Kultur og underholdning

 

Kayia skrev (2 timer siden):

Hvor har du dette fra? Det er kanskje sant for deg men jeg kjenner faktisk ingen som kun har 1-2 venner. 

 

Kayia skrev (1 time siden):

Dette faller inn i rekken av tullete utsagn fra Peder Kjøs må jeg si. Hun forfatteren høres umoden ut by the way. Om man ikke er konsistent nok til å kunne samle 20 stk er det ikke venner som er problemet 😝

I artikkelen var det vel snakk om antallet «bestevenner», ikke antallet venner totalt. Har selv bare et fåtall ordentlig nære, men ganske mange jeg kaller mine venner. Antallet er imidlertid langt fra antallet Facebook-«venner».

[AnonymBruker]

Hvorfor er kontoene åpne så alle kan sjekke bildene og listene over hvem man kjenner? Jeg kjenner folk som har det som hobby å i stillhet sjekke andres kontoer og de kjenner dem ikke. Vet kanskje hvem noen er. Overvåker ungenes bekjentskapskrets uten å si at de er der. Jeg liker ikke nysgjerrigheten. Jeg vil ha "før i tiden" tilbake igjen.   

Anonymkode: 60bc3...416

[Vhanja]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor er kontoene åpne så alle kan sjekke bildene og listene over hvem man kjenner? Jeg kjenner folk som har det som hobby å i stillhet sjekke andres kontoer og de kjenner dem ikke. Vet kanskje hvem noen er. Overvåker ungenes bekjentskapskrets uten å si at de er der. Jeg liker ikke nysgjerrigheten. Jeg vil ha "før i tiden" tilbake igjen.   

Anonymkode: 60bc3...416

Det var like mye nysgjerrighet "før i tiden". Da snoket man på naboene fra bak kjøkkengardinene i stedet for på Facebook og man sladret over nabogjerdet om "Hørte du hva hun Berit gjorde i går?"

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (På 19.5.2024 den 1.10):

Har venner. Men jeg er ikke den som nesten alle direkte liker. Jeg skjønner ikke hva det er med meg og hvordan forandre meg. Nå er det mange som sies å ikke være likt av særlig mange, men likevel har de tydeligvis et stort nettverk. Overfladisk kanskje. Få nære venner, men veldig mange bekjente. 
Har aldri vært populær. Har heller nesten aldri vært noen førstevalg.

Anonymkode: a20cb...e52

Synes du blir litt enten/eller her. Å ikke være førstevalg er langt fra det samme som aldri å bli likt.

[morsan]

Kayia skrev (På 19.5.2024 den 15.55):

Dette faller inn i rekken av tullete utsagn fra Peder Kjøs må jeg si. Hun forfatteren høres umoden ut by the way. Om man ikke er konsistent nok til å kunne samle 20 stk er det ikke venner som er problemet 😝

Jeg synes ikke Kjøs er tullete, verken generelt eller i artikkelen det var lenket til. Mht antall sa han at at det er normalt at folk har 2-5 bestevenner. Det er den britiske antropologen som er sitert på at tre er det ideelle, men også han snakker altså om bestevenner og ikke venner totalt sett. Og det er jo veldig åpent for tolkning hva som er en «bestevenn» kontra en veldig god venn. 
 

Hva gjelder forfatteren, er det jo naturlig at man ikke klarer å vedlikeholdeholde alle vennskap gjennom et langt liv, og at noen derfor går mer over til å bli bekjente. Men jeg synes det er rart og egentlig litt trist at det er en ting hun har måttet gruble over og ta stilling til på den måten hun forteller om. At det ikke bare er noe som skjer naturlig etterhvert som livet utvikler seg, med ulike bosteder, ulike forhold, ulike jobber, eller hva nå enn livet bringer med seg. Jeg har verken lest romanen eller sett forestillingen, men synes det er vanskelig å forestille meg at det skal bli en katastrofe om folk ber inn venner fra et langt liv i sin 40-, 50-, 60-årslag. Jeg har vært i mange slike, og truffet jubilantens venner fra ulike kanter, og det har aldri vært en katastrofe.

Jeg er forøvrig helt enig med deg i at det er tull å påstå at de fleste voksne har bare en til to venner.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.5.2024 den 1.10):

Har venner. Men jeg er ikke den som nesten alle direkte liker. Jeg skjønner ikke hva det er med meg og hvordan forandre meg. Nå er det mange som sies å ikke være likt av særlig mange, men likevel har de tydeligvis et stort nettverk. Overfladisk kanskje. Få nære venner, men veldig mange bekjente. 
Har aldri vært populær. Har heller nesten aldri vært noen førstevalg.

Anonymkode: a20cb...e52

Såånn er det for oss som er autister.

Anonymkode: 41af0...4e8

[Kayia]

morsan skrev (2 timer siden):

Jeg synes ikke Kjøs er tullete, verken generelt eller i artikkelen det var lenket til. Mht antall sa han at at det er normalt at folk har 2-5 bestevenner. Det er den britiske antropologen som er sitert på at tre er det ideelle, men også han snakker altså om bestevenner og ikke venner totalt sett. Og det er jo veldig åpent for tolkning hva som er en «bestevenn» kontra en veldig god venn. 
 

Hva gjelder forfatteren, er det jo naturlig at man ikke klarer å vedlikeholdeholde alle vennskap gjennom et langt liv, og at noen derfor går mer over til å bli bekjente. Men jeg synes det er rart og egentlig litt trist at det er en ting hun har måttet gruble over og ta stilling til på den måten hun forteller om. At det ikke bare er noe som skjer naturlig etterhvert som livet utvikler seg, med ulike bosteder, ulike forhold, ulike jobber, eller hva nå enn livet bringer med seg. Jeg har verken lest romanen eller sett forestillingen, men synes det er vanskelig å forestille meg at det skal bli en katastrofe om folk ber inn venner fra et langt liv i sin 40-, 50-, 60-årslag. Jeg har vært i mange slike, og truffet jubilantens venner fra ulike kanter, og det har aldri vært en katastrofe.

Jeg er forøvrig helt enig med deg i at det er tull å påstå at de fleste voksne har bare en til to venner.

 

Her tok jeg nok litt mye møllers tran, eller rettere sagt - leste for kjapt. 2-3 bestevenner er jo noe annet enn 2-3 venner (og da i betydningen gode venner, ikke bekjente). Jeg syns forøvrig heller ikke alt Kjøs sier er tullete, men jeg syns han er ganske kjapp og lettvint innimellom, feks da han snakket om voksne kvinner og markedsverdi. Men siden jeg selv akkurat var lettvint vet jeg jo at ting man «bare sier litt kjapt» kan bli feil på trykk.

Jeg reagerte nok mer på artikkelforfatterens utsagn, som jeg syns ikke var så gjennomtenkt mhp at venner og bekjente man ikke lenger har kontakt med gjerne erstattes med nye i takt med livsfase. Man får noen via barn, andre via jobb, og kanskje også noen man binder med som man treffer vis venner eller fritidsaktiviteter. I allefall er det sånn blant de jeg kjenner og omgås.

Jeg syns også det var litt rart at hun mente at «– Jeg har etter hvert lært meg at man ikke kan få nye bestevenner. Jeg har ikke tid til det, sier Monica Isakstuen (45), forfatter av boken «Mine venner».» og at det var så vanskelig for henne å samle venner som er ulike. Det siste syns jeg er noe umodent. Sånn trodde jeg folk bare tenkte eller følte på når de var i tjueåra eller deromkring.

 

Endret 21. mai av Kayia

[påskelilje]

Kayia skrev (15 minutter siden):

 

Jeg syns også det var litt rart at hun mente at «– Jeg har etter hvert lært meg at man ikke kan få nye bestevenner. Jeg har ikke tid til det, sier Monica Isakstuen (45), forfatter av boken «Mine venner».» og at det var så vanskelig for henne å samle venner som er ulike. Det siste syns jeg er noe umodent. Sånn trodde jeg folk bare tenkte eller følte på når de var i tjueåra eller deromkring.

 

Enig. Min bestevenninne (nå) ble jeg kjent med for 5-6 år siden. Hadde aldri trodd at jeg skulle klaffe sånn med ei ny venninne når jeg nærmet meg 50 år. Vi er blitt SÅ nære, og jeg setter veldig pris på henne!

[Kayia]

påskelilje skrev (55 minutter siden):

Enig. Min bestevenninne (nå) ble jeg kjent med for 5-6 år siden. Hadde aldri trodd at jeg skulle klaffe sånn med ei ny venninne når jeg nærmet meg 50 år. Vi er blitt SÅ nære, og jeg setter veldig pris på henne!

Samme for meg - nesten😊 Jeg har fremdeles et nært forhold til to av mine barne- og ungdomsvenninner, tre-fire av mine videregåendevenninnner og jeg har fire-fem svært gode venninner som jeg har kjent i snart 25 år. Min aller, aller beste venninne derimot ble jeg kjent med for 12-13 år siden, og vi blir bare nærere og nærere jo eldre vi blir🤗

Alle disse og øvrige venner har noe til felles, samtidig er de svært ulike både i væremåte og levesett. Det har likevel ikke falt meg inn at det skal være vrient for dem eller meg å samle dem på samme happening feks en bursdag, de er jo alle selvstendige mennesker uavhengig av hvordan de kjenner meg.

Ps. Gurimalla så masse skrivefeil jeg har når jeg bruker tlf og ikke laptop- beklager altså😇😃

Endret 21. mai av Kayia

[påskelilje]

Kayia skrev (2 timer siden):

Samme for meg - nesten😊 Jeg har fremdeles et nært forhold til to av mine barne- og ungdomsvenninner, tre-fire av mine videregåendevenninnner og jeg har fire-fem svært gode venninner som jeg har kjent i snart 25 år. Min aller, aller beste venninne derimot ble jeg kjent med for 12-13 år siden, og vi blir bare nærere og nærere jo eldre vi blir🤗

Alle disse og øvrige venner har noe til felles, samtidig er de svært ulike både i væremåte og levesett. Det har likevel ikke falt meg inn at det skal være vrient for dem eller meg å samle dem på samme happening feks en bursdag, de er jo alle selvstendige mennesker uavhengig av hvordan de kjenner meg.

Ps. Gurimalla så masse skrivefeil jeg har når jeg bruker tlf og ikke laptop- beklager altså😇😃

Vi har det ganske likt. Et par av barndomvenninnene mine har jeg sjelden kontakt med nå - det kan gå et år eller to uten at vi treffes, men når vi først treffes, er det nært og godt, dog ikke like nært som det var for 20-30-40 år siden.

Jeg feirer bursdag innimellom,  og samler da disse, som jeg har blitt kjent med i ulike perioder av livet  - det går helt fint! De er forskjellige,  men har jo det felles at de kjenner meg 😁 ikke like godt alle sammen, men godt.

[morsan]

Kayia skrev (På 21.5.2024 den 18.41):

 

Jeg syns også det var litt rart at hun mente at «– Jeg har etter hvert lært meg at man ikke kan få nye bestevenner. Jeg har ikke tid til det, sier Monica Isakstuen (45), forfatter av boken «Mine venner».» og at det var så vanskelig for henne å samle venner som er ulike. Det siste syns jeg er noe umodent. Sånn trodde jeg folk bare tenkte eller følte på når de var i tjueåra eller deromkring.

 

Jeg er helt enig. Og i likhet med deg og @påskelilje har jeg også fått nye, gode venner lenge etter ungdomstida. Men denne forfatteren gir jo selv svaret på hvorfor hun selv ikke har fått det: «jeg har ikke tid». Som er en annen måte å si at hun ikke orker, ikke gidder, ikke prioriterer. 
 

[Alba]

Jeg er en person som ingen liker. Fordi jeg ikke er en bra person.

[ISW]

Alba skrev (23 minutter siden):

Jeg er en person som ingen liker. Fordi jeg ikke er en bra person.

Jeg blir alltid glad når jeg ser du skriver her inne, for at du har holdt ut litt til. 

[AnonymBruker]

Jeg har flere gode venninner som bor litt unna som jeg snakker mye med på tlf som virkelig er gode. 
2 gode venninner her jeg bor, og mange bekjente og venner. 
De to nære er de som er der uansett. 
så har jeg familie, mann og barn. Kollegaer, venner av venner osv.  jeg liker å bli kjent med nye og treffe nye folk. 
noen går jeg tur med, andre kan jeg ha dype samtaler med, andre er mer venner jeg møter i sammenkomster. 
vennskap utvikler seg over tid. I perioder kan man ha mye kontakt, og mindre i andre perioder.

jeg har heldigvis venner som lever litt samme liv som meg, med jobb og familie 

Anonymkode: 3efe5...5c6

[AnonymBruker]

Svar på HI. Det kommer litt an på hvem du ønsker skal like deg. Er det de kule eller folk generelt? 
Du er jo ikke tankeleser og vet jo ikke om folk ikke liker deg? 
Er man sjenert og unnvikende selv er det lett at man blir litt usynlig. 
Er du litt mer frampå, tar initiativ, har en utstråling mot andre vil du lettere komme i kontakt med folk. 
Jeg liker de fleste, men foretrekker folk som jeg kjenner meg igjen i. Like barn leker best osv.  jeg omgås ikke «piffen» men heller ikke de laveste i samfunnet. Ikke fordi jeg har fordommer, men fordi jeg trives best med folk som er på samme nivå som meg selv 

Anonymkode: 3efe5...5c6