Er det bare jeg som strever enormt med å være pasient

[AnonymBruker]

I terapi? Jeg synes det er fryktelig vanskelig å uttrykke seg og få satt ord på det som er vanskelig. Jeg er håpløs! 

Anonymkode: d65d4...bfd

[AnonymBruker]

Skriv det ned i stikkord da? 

Anonymkode: 487e8...b52

[AnonymBruker]

Ja vi er mange som er nervevrak

Anonymkode: c82ed...db8

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik da jeg begynte i terapi og de første årene som fulgte. Jeg løste det ved å skrive mye. Noe leverte jeg også til behandlere så de kunne lese det i stedet for at jeg skulle si det muntlig, for for meg var det mye lettere å formulere seg skriftlig enn muntlig. Etter noen år ble jeg også lettere for meg å uttrykke meg muntlig og nå som jeg har gått i terapi i ganske mange år så føler jeg stort sett at jeg klarer å sette ord på det jeg ønsker muntlig med en gang. 

Anonymkode: 26246...192

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde det slik da jeg begynte i terapi og de første årene som fulgte. Jeg løste det ved å skrive mye. Noe leverte jeg også til behandlere så de kunne lese det i stedet for at jeg skulle si det muntlig, for for meg var det mye lettere å formulere seg skriftlig enn muntlig. Etter noen år ble jeg også lettere for meg å uttrykke meg muntlig og nå som jeg har gått i terapi i ganske mange år så føler jeg stort sett at jeg klarer å sette ord på det jeg ønsker muntlig med en gang. 

Anonymkode: 26246...192

Så flott å høre og takk for tips.

Anonymkode: d65d4...bfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

I terapi? Jeg synes det er fryktelig vanskelig å uttrykke seg og få satt ord på det som er vanskelig. Jeg er håpløs! 

Anonymkode: d65d4...bfd

Nei det er ikke alle som kommer igjennom nåløyet. Dermed må en punge ut privat. Jeg går ukentlig til behandling og betaler 3000 hver gang. Da kan du jo gange det med 6 mnd så ser du hva vi som ikke kommer igjennom nåløyet må betale for å bli frisk 😭

Anonymkode: f7e5c...95d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nei det er ikke alle som kommer igjennom nåløyet. Dermed må en punge ut privat. Jeg går ukentlig til behandling og betaler 3000 hver gang. Da kan du jo gange det med 6 mnd så ser du hva vi som ikke kommer igjennom nåløyet må betale for å bli frisk 😭

Anonymkode: f7e5c...95d

3000 kr per gang? Har du dobbelt timer da eller? Hvis ikke var det veldig dyrt, vanlig pris per time privat er jo stort sett rundt 1500 kr?

Anonymkode: 26246...192

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Da kan du jo gange det med 6 mnd så ser du hva vi som ikke kommer igjennom nåløyet må betale for å bli frisk 😭

Kommer man ikke "gjennom nåløyet" kan man jo heller bli uføretrygdet og dermed bli en utgift for samfunnet isteden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Ja vi er mange som er nervevrak

Anonymkode: c82ed...db8

Hvordan opplever du terapien?

Anonymkode: d65d4...bfd

[Everybody]

Tar du medisiner som demper angsten?

[AnonymBruker]

Everybody skrev (5 timer siden):

Tar du medisiner som demper angsten?

AP og Litium.

Anonymkode: d65d4...bfd

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

I terapi? Jeg synes det er fryktelig vanskelig å uttrykke seg og få satt ord på det som er vanskelig. Jeg er håpløs! 

Anonymkode: d65d4...bfd

Det som fungerer aller dårligst i en terapisituasjon, er å tenke at en er håpløs. Hadde du tenkt tilsvarende om det gjaldt en annen pasient du ser på venterommet?

 

Jeg har selv nå opplevt et halvt års tid med lite fremgang i terapien. Det har vært fortvilende og det er lett å bebreide seg selv. Men desto viktigere er det å lete etter en løsning for hvordan du kan komme videre i terapien. Enten det skjer med å levere noen stikkord, at du selv støtter deg til stikkord, leverer noen avsnitt til terapeuten som h*n leser enten inni seg eller høyt, som du kan lese høyt etc. Mulighetene er mange.

 

Det som også var viktig for min del, er å være åpen overfor terapeuten om hvorfor det kan være vanskelig å si/svare på noe. Som jeg sa til min terapeut, "gir tausheten mange typer svar". Når han vet det, kan han gripe tak i tausheten og føre samtalen videre. "Hvorfor er det vanskelig å svare nå?" Gi terapeuten nok verktøy til å kunne være din guide videre i prosessen når du selv står fast. Det er derfor terapeuten er der.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (4 minutter siden):

Det som fungerer aller dårligst i en terapisituasjon, er å tenke at en er håpløs. Hadde du tenkt tilsvarende om det gjaldt en annen pasient du ser på venterommet?

 

Jeg har selv nå opplevt et halvt års tid med lite fremgang i terapien. Det har vært fortvilende og det er lett å bebreide seg selv. Men desto viktigere er det å lete etter en løsning for hvordan du kan komme videre i terapien. Enten det skjer med å levere noen stikkord, at du selv støtter deg til stikkord, leverer noen avsnitt til terapeuten som h*n leser enten inni seg eller høyt, som du kan lese høyt etc. Mulighetene er mange.

 

Det som også var viktig for min del, er å være åpen overfor terapeuten om hvorfor det kan være vanskelig å si/svare på noe. Som jeg sa til min terapeut, "gir tausheten mange typer svar". Når han vet det, kan han gripe tak i tausheten og føre samtalen videre. "Hvorfor er det vanskelig å svare nå?" Gi terapeuten nok verktøy til å kunne være din guide videre i prosessen når du selv står fast. Det er derfor terapeuten er der.

Jeg har tenkt det mange ganger før, og sier det til deg nå: det høres ut som du har en fantastisk behandler som virkelig er engasjert, lytter til deg og samarbeider godt med deg. Dere er på lag og jobber sammen. Han tar tak ved å gripe tak i deg der du står fast og stiller spørsmål som får deg til å undre og tenke over ting sånn at det løsner og dere kan jobbe videre. Og så gjør du din del. Jeg skjønner godt at det er en fryd å ha deg som pasient  

Anonymkode: 0959f...fd7