Gå til innhold

Skjult narsissisme? Veien videre.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg tror jeg er en såkalt skjult narsissist. Jeg har ikke fått dette bekreftet av helsepersonell, da jeg sliter med mye skam. Jeg har lest om denne diagnosen opp og ned i mente.. Noen dager er jeg overbevist om at jeg har den, andre dager klarer jeg å tenke at kanskje jeg ikke har den. Jeg er så redd for å lure meg selv til å tro at jeg ikke har den diagnosen og så må jeg tenke at jeg har den, bare for at jeg ikke skal lure meg selv eller bli overrasket om jeg får den diagnosen. Dette plager meg så mye at det går utover det sosiale og jeg har det veldig vondt med meg selv. Jeg er livredd for å åpne meg om det jeg tror er narsissistisk i meg, for jeg er veldig redd for å få det bekreftet. Jeg slo meg til ro med at en narsissist ikke ville innrømme denne typen personlighet, men om man er skjult narsissist kan man jo ha selvinnsikt. Jeg plager meg selv mye med dette og det senker livskvaliteten min. Jeg føler mye skyld og skammer meg virkelig over den jeg er. 
Finnes det håp om bedring om man får denne diagnosen? Jeg er redd det bare skal bli verre og verre som tiden går. 

Enten lever jeg for mye i mitt eget hode, eller så er jeg faktisk en narsissist. Hva betyr dette? Vil jeg aldri få helt innpass i denne verdenen? Vil jeg alltid ha den gnagende følelsen av ensomhet og at jeg er alene om å være så annerledes? 
 

Jeg vet at ingen av dere kan gi meg en diagnose. Men jeg lurer på om andre strever med den samme frykten? 

Anonymkode: 252cd...5a7

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/483467-skjult-narsissisme-veien-videre/
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg tror jeg er en såkalt skjult narsissist. Jeg har ikke fått dette bekreftet av helsepersonell, da jeg sliter med mye skam. Jeg har lest om denne diagnosen opp og ned i mente.. Noen dager er jeg overbevist om at jeg har den, andre dager klarer jeg å tenke at kanskje jeg ikke har den. Jeg er så redd for å lure meg selv til å tro at jeg ikke har den diagnosen og så må jeg tenke at jeg har den, bare for at jeg ikke skal lure meg selv eller bli overrasket om jeg får den diagnosen. Dette plager meg så mye at det går utover det sosiale og jeg har det veldig vondt med meg selv. Jeg er livredd for å åpne meg om det jeg tror er narsissistisk i meg, for jeg er veldig redd for å få det bekreftet. Jeg slo meg til ro med at en narsissist ikke ville innrømme denne typen personlighet, men om man er skjult narsissist kan man jo ha selvinnsikt. Jeg plager meg selv mye med dette og det senker livskvaliteten min. Jeg føler mye skyld og skammer meg virkelig over den jeg er. 
Finnes det håp om bedring om man får denne diagnosen? Jeg er redd det bare skal bli verre og verre som tiden går. 

Enten lever jeg for mye i mitt eget hode, eller så er jeg faktisk en narsissist. Hva betyr dette? Vil jeg aldri få helt innpass i denne verdenen? Vil jeg alltid ha den gnagende følelsen av ensomhet og at jeg er alene om å være så annerledes? 
 

Jeg vet at ingen av dere kan gi meg en diagnose. Men jeg lurer på om andre strever med den samme frykten? 

Anonymkode: 252cd...5a7

Skyld og skam henger jo ikke sammen med den forstyrrelsen

Anonymkode: 1598e...0c5

Jeg syns det er på tide å avlive myten om at narsissister ikke vet at de er det. For det vet de som regel, og som en psykolog sa det : for å finne ut om noen er psykopat, så må de svare på over 20 spørsmål. En narsissist kan bare svare på ett, og det er: Er du narsissist? 

Når det kommer til deg Ts, så tror jeg det er frykten for å være en du plages med, men det er litt vanskelig å vite sikkert, og spesielt siden du ikke vil si hvorfor du tror det. 

Narsissister kan også få hjelp, selv om den muligens vil handle mer om fruktbar oppførsel fremfor å endre på  for  følelser osv. 

Annonse

Trinity80

Narsissisme er noe vi alle har mer eller mindre innslag av i personligheten, fra den sunne varianten til ulike grader av den sykelige varianten.

Om det ikke skaper problemer for deg eller de rundt deg så trenger man ikke å problematisere det mener jeg. Men om du tynges ned av skyld og skam, så bør du heller se på dette som problematisk. 

AnonymBruker

Jeg har tenkt det samme som deg, og har landet på at jeg tror jeg har den personligheten, eller i hvert fall mange trekk. Går ikke lenger i terapi, og dette var aldri et tema. Eller jo, én gang spurte jeg min behandler om han trodde jeg hadde en narsissistisk pf - det var kjempevanskelig å spørre om - men han svarte at nei, du er jo heller det motsatte. Han tenkte nok på den mer klassiske (overt) narsissisten, og nei, jeg er helt klart ikke der.  Jeg hadde på det tidspunktet jeg spurte ikke nok kunnskap om den andre varianten til å få ham til å utdype mer hva han tenkte. Det virker som om det er mer fokus på den coverte varianten nå for tiden enn den gang.

Uansett: selv om det var smertefullt å ta innover seg at jeg trolig er en narsissist, har det også vært befriende. Det er noe med å erkjenne og ta det innover seg. Hvordan det påvirker meg og mitt forhold til andre. Hvorfor jeg har blitt sånn. Det handler dypest sett om en lengsel etter en kjærlighet man aldri fikk og en dyp frykt for å ikke være verdt å elske. Det er angst og smerte som styrer, ikke ondskap. Man har ikke valgt å bli sånn. Det er ofte en konsekvens av omsorgssvikt og trolig også en medfødt sårbarhet. 
 

Nå som katten er ute av sekken, har jeg det bedre med meg selv. Nære relasjoner er fremdeles tidvis vanskelige, men det går bedre. Og jeg pleaser betydelig mindre, og går dermed også mindre i taket når andres oppførsel ikke samsvarer med mine forventninger.  
 

Kupon nevnte tidligere at mange med engstelig/unnvikende pf ofte også hadde sårbar/skjult narsissisme, men at det er manglende kunnskap om denne komorbiteten blant behandlere. Interessant perspektiv, synes jeg. 

Mitt beste råd er å ta innover deg at du muligens ville oppfylt kriteriene, selv om det ikke er en fasit med to streker under. Å frykte det, men håpe det ikke stemmer, holder deg bare lammet og låst i skammen. 

Anonymkode: d4df7...316

Everybody skrev (11 timer siden):

Hva er likhetene med unnvikende pf og skjult narsissisme? Kan noen fortelle meg hvordan disse personene tenker og oppfører seg?

Det er ihvertfall to trekk som de oftest har felles, og det er den store frykten for å bli avvist og/eller å få kritikk. Nå er det knapt noen som liker det, men normalt blir en ikke så desperat og/ eller krenket som de med disse personlighetsforstyrrelsene. Og så er handler det ikke bare om følelsene man har i forhold til det, men hva man gjør med dem. Baksnakking og manipulering er ganske typisk for å unngå, eller for å "håndtere".

Endret av Kashmir

Denne er ikke så dum:

10 tegn på en skjult narsissist

  • er både hypersensitiv og ufølsom
  • kan virke empatiske, men er det ikke
  • passiv aggressiv (saboterer dine forhold, spydig, fryser ut)
  • snakker nedsettende om seg selv for å få din omsorg og støtte
  • sjenert og tilbaketrukken, usikker, deprimert, nervøs, uthult, tom
  • står til tjeneste, er ydmyk, altruistisk, ikke av ekte empati, men for å bli beundret, rost og anerkjent av andre.
  • grandiose fantasier om seg selv, føler seg hevet over andre, uten at de har gjort noe spesielt
  • bitter, hevngjerrig
  • misunnelige på andre og/eller tror at andre er misunnelige på dem, ser på andre som konkurrenter og ikke samarbeidspartnere
  • føler seg utilstrekkelig, fordi de stiller høye krav til seg selv som de ikke når opp til, som fører til skam, sinne og maktesløshet

Annonse

AnonymBruker
nachnoo skrev (11 timer siden):

I hvilke situasjoner oppstår det uønskede hendelser/følelser, og hav er disse både når det gjelder deg og andre?

 

nachnoo skrev (10 timer siden):

Denne er ikke så dum:

10 tegn på en skjult narsissist

  • er både hypersensitiv og ufølsom
  • kan virke empatiske, men er det ikke
  • passiv aggressiv (saboterer dine forhold, spydig, fryser ut)
  • snakker nedsettende om seg selv for å få din omsorg og støtte
  • sjenert og tilbaketrukken, usikker, deprimert, nervøs, uthult, tom
  • står til tjeneste, er ydmyk, altruistisk, ikke av ekte empati, men for å bli beundret, rost og anerkjent av andre.
  • grandiose fantasier om seg selv, føler seg hevet over andre, uten at de har gjort noe spesielt
  • bitter, hevngjerrig
  • misunnelige på andre og/eller tror at andre er misunnelige på dem, ser på andre som konkurrenter og ikke samarbeidspartnere
  • føler seg utilstrekkelig, fordi de stiller høye krav til seg selv som de ikke når opp til, som fører til skam, sinne og maktesløshet

Disse punktene er jo kanskje veldig vanskelig å vurdere selv, eller for andre hvis man ikke er tett på personen. Så i hvilke situasjoner oppstår det typisk uønskede hendelser/følelser, og hva er disse både når det gjelder den skjulte narsissisten og andre?

Å føle seg utilstrekkelig for eksempel, hvordan utspiller det seg i samspill med andre? 

Anonymkode: 3667a...a55

Anonymos

SelvdiagSelvdiagnotisering er en enorm uting, men veldig lett for i psykiatrien (snakker av etfaring). Disse "10 tegnene på en skjult narsisisst" syns jeg var et prakteksempel på formuleringer som gjør det veldig lett å selvdiagnotisere seg i den retningen. Skal ta for meg disse punktene en etter en, bær over med meg. 

11 hours ago, nachnoo said:

10 tegn på en skjult narsissist

  • er både hypersensitiv og ufølsom: Hypersensitiv er et ord som gir lite mening. Alle er sensitive og ekstra sensitive på noen områder og da er det lett å tenke at man er hypersensitiv. Ufølsom er vi alle til tider.
  •  
  • kan virke empatiske, men er det ikke:  De fleste av oss spiller nok mer empatiske enn vi er, fordi det er sosialt forventet. Lett å føle seg falsk og dermed usympatisk da.
  • passiv aggressiv (saboterer dine forhold, spydig, fryser ut): Denne er nok noe de fleste ikke-narsissister ikke kjenner seg igjen i, utenom alminnelige relasjonelle gnisninger som ødelegger forhold og unntaksvis spydighet.
  • snakker nedsettende om seg selv for å få din omsorg og støtte: Mange tenker og snakker nedsettende om seg selv og man søker naturligvis omsorg og støtte rundt seg. Lett å tro at det er en sammenheng her og at en derfor kan krysse av på dette punktet. Sammenheng eller ei, som med alt annet avhenger deg av alvorlighetsgraden. Den er veldig vanskelig å avgjøre selv.
  • sjenert og tilbaketrukken, usikker, deprimert, nervøs, uthult, tom: ALLE er usikre, nervøse, føler seg tomme og uthulte av og til. I perioder mye, uten at det trenger å kvalifisere til noen diagnose overhode. 
  • står til tjeneste, er ydmyk, altruistisk, ikke av ekte empati, men for å bli beundret, rost og anerkjent av andre: Samme som med empati-punktet, vi er alle mer behjelpelige enn vi egentlig "vil" være, fordi vi er opptatt av å bli sett på som ålreite folk. Alle har et behov for ros, beundring osv, på et eller annet nivå. Det er menneskelig å strekke seg litt ekstra for å fremstille seg selv litt bedre, det betyr ikke at man kan krysse av på dette punktet heller.
  • grandiose fantasier om seg selv, føler seg hevet over andre, uten at de har gjort noe spesielt: Denne er nok noe de fleste ikke-narsissister ikke kjenner seg igjen i. 
  • bitter, hevngjerrig: Vi er mange her i landet som har opplevd vonde ting og dermed bærer i oss noe bitterhet. Å leke med hevntanker er heller ikke uvanlig i slike tilfeller, heller ganske vanlig hos alle som har opplevd dårlig behandling fra andre - og oss er det mange av. 
  • misunnelige på andre og/eller tror at andre er misunnelige på dem, ser på andre som konkurrenter og ikke samarbeidspartnere: Denne er nok litt unik for narsissisme, skjønt det er lett å blande misunnelse med den helt menneskelige tanken om at "skulle ønske jeg også hadde/fikk til det samme som h*n".
  • føler seg utilstrekkelig, fordi de stiller høye krav til seg selv som de ikke når opp til, som fører til skam, sinne og maktesløshet: Utrolig lite konkret. ALLE føler seg utilstrekkelige av og til, mange av oss ofte. Veldig mange stiller for høye krav til seg selv. Kombinasjonen av disse fører hekt naturligvis til negative følelser, herunder skam, sinne og maktesløshet. Disse tingene er mye av kjernen i depresjon, angst og utbrenthet blant annet. Likevel er det helt menneskelige følelser og det å kjenne på disse tingene i seg selv betyr som oftest ikke at du har depresjon, angst osv - langt mindre narsisisstisk personlighetsforstyrrelse. 

Altså, slik jeg ser det er 2-3 av 10 punkter som er "unike" for narsissister eller andre med lignende personlighetsforstyrrelser. Og de i seg selv trenger ikke å bety noe, de kunne sikkert passet inn i helt andre diagnoser også. De øvrige 7-8 andre punktene er noe alle mennesker opplever, i varierende grad.

AnonymBruker

En fin og nyansert artikkel om narsissisme, og viktigheten av å lære å romme skam på en sunn måte: 
 

https://www.forskning.no/personlighet-psykologi/flere-med-narsissistisk-personlighetsforstyrrelse-bor-fa-hjelp/2126734

Anonymkode: d4df7...316

Anonymos skrev (9 timer siden):

Selvdiagnotisering er en enorm uting

Enig. Tabloidpressen er svært opptatt at psykopati og narsissisme, men uten å nevne at dette er meget vanskelige diagnoser å stille, og absolutt ikke noe amatører skal drive med. Alle artiklene med "slik kjenner du igjen../slik avslører du.." burde aldri vært publisert.

Eva Sofie
Anonymos skrev (9 timer siden):

Altså, slik jeg ser det er 2-3 av 10 punkter som er "unike" for narsissister eller andre med lignende personlighetsforstyrrelser. Og de i seg selv trenger ikke å bety noe, de kunne sikkert passet inn i helt andre diagnoser også. De øvrige 7-8 andre punktene er noe alle mennesker opplever, i varierende grad.

Poenget er vel at en må se symptomene i sammenheng, ikke ett og ett isolert sett.

 

PS: Det er nyttig å ev. lese bøker som går dypere inn i temaet om en vil forsøke å forstå.

nachnoo skrev (28 minutter siden):

Enig. Tabloidpressen er svært opptatt at psykopati og narsissisme, men uten å nevne at dette er meget vanskelige diagnoser å stille, og absolutt ikke noe amatører skal drive med. Alle artiklene med "slik kjenner du igjen../slik avslører du.." burde aldri vært publisert.

Må bare si meg enig i dette, for det er latterlig med de artiklene, gjerne supplert med bilder av mennesker med "skumle"uttrykk" osv. Det er bare tåpelig.

Det fins noen bra podcast hvor det er psykologer som er mer nedpå og realistiske, og som setter ting litt mer på plass, og jeg syns norske fagfolk er de mest seriøse og troverdige. Faktisk. 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...