hvorfor er det så vanskelig åslutte?

[frika]

Kanskje dette blir for hard kost for noen men jeg orker ikke bære på det alene mer. det er min største, svarteste hemmelighet. Jeg klarer ikke å skrive hva det heter heller akkurat nå men det skjønner dere vel..

Jeg har prøvd i mange år å komme ut av det og noen ganger går det greit en stund, men så sprekker jeg for det er som narkotika!! jeg hater meg selv men trekkes inn i det for det gir meg noe også akkurat der og da.

Jeg har hatt to overgripere og den ene betalte meg alltid etterpå. jeg fikk godteri, penger og klær og alkohol som takk. Det gjorde at jeg følte meg litt bedre midt i det helvetet jeg gikk igjennom men også skitten, skamfull og umoralsk. Og etter at han hadde herjet med meg i noen år gikk jeg ut og solgte meg til en annen. Da var jeg 14-15 år.

Jeg tror det handler om kontroll.. jeg føler meg bra på en måte fordi jeg bestemmer hvor, når, hvordan og hvor mye og han er en stakkar som jeg bruker på en måte. Eller så er det som selvskading. MEn jeg angrer alltid etter en stund (ikke med en gang) og føler meg verre og verre for hver gang og så drikker jeg for å holde ut eller bruker narkotika. Det går i perioder, enten med dette eller så tar jeg det ut på maten og spiser ikke. Jeg vet ikke hva som er verst.

Jeg har snakket med psykologen jeg gikk til om det men hun måtte slutte og det er som kjærlighetssorg, for jeg orker ikke å begynne på nytt og fortelle alt til andre.. Og dette vet ingen andre heller, bare min beste venninne, men hun skjønner nok ikke at det er noe mer enn penger som får meg til det. Ellers er det en kvalm og motbydelig hemmelighet som jeg har og jeg føler meg så syk i hodet når jeg får det over meg.

Det er jo galskap at man ikke klarer å slutte å plage seg selv??Jreg er så sliten og skulle ønske jge kunne få et sammenbrudd og at noen kunne plukke meg opp og ta seg av meg for jeg orker ikke sloss mot alt dette mer. Men jeg er tøff hele tiden og alle tror jeg har full kontroll, masken sitter på og jeg får den ikke av.

[girlunknown]

Det er ikke bare du som gjør dette. Jeg vet om flere andre. Du må snakke med noen om dette. For din egen del.

[Hawkwind]

Nå er vel dette langt utenfor det området hvor jeg kan sies å ha kunnskap til å uttale meg; men kom på en liten ting du kan tenke på:

Når dukker dette behovet opp hos deg; hva er det som utløser det?

Kan det eksempelvis være i perioder av livet ditt hvor du føler du er totalt maktesløs, at livet flyter; evt. i perioder hvor du selv har veldig liten innflytelse på eget liv?

[Gjest dukke]

Kjære søte lille deg......en ting må jeg bare si,jeg kjente meg veldig igjen i det du skriver nå.

Du er ikke alene om å gjøre slikt vennen.Jeg drev veldig slik da jeg enda var såpass å se på att....ja jeg følte jeg hadde kontrollen.Nå har det blitt vedlig,og da snakker vi om veldig....att jeg tar ut tinga i maten.Dette er klart blitt en sykdaom,for når noe går meg i mot eller noe går fint...ja samme pokker hva det er,så må jeg spise for å holde tinga gående.

Jeg har nå starta kampen mot alt det der.Føler nå jeg er i en dyp dyp dal som er trasig å komme vekk i fra,men jeg SKAL!!!Og du,det håper jeg du også klarer å kjempe deg ut av det der.

Jeg har vært heldig,for når jeg vokste opp(er 33nå)så fantes null narko her i min lille bygd.Vet att hadde jeg vokst opp nå....vel da hadde jeg nok vært narkoman.Har alltid søkt til spenning og fult av liv for å holde alt oppe.Jo mere liv og fart,jo bedre har det vært.

Jeg håper inderlig du kommer fra alt det der vennen.Håper også du får støtte i rundt deg,det trenger du.

Ønsker deg alt godt fremmover.

Hadde egentlig slutta skrive her da,men måtte bare skrive deg noen ord:))

mange gode tanker fra meg

[frika]

Kjære søte lille deg......en ting må jeg bare si,jeg kjente meg veldig igjen i det du skriver nå.

Du er ikke alene om å gjøre slikt vennen.Jeg drev veldig slik da jeg enda var såpass å se på att....ja jeg følte jeg hadde kontrollen.Nå har det blitt vedlig,og da snakker vi om veldig....att jeg tar ut tinga i maten.Dette er klart blitt en sykdaom,for når noe går meg i mot eller noe går fint...ja samme pokker hva det er,så må jeg spise for å holde tinga gående.

Jeg har nå starta kampen mot alt det der.Føler nå jeg er i en dyp dyp dal som er trasig å komme vekk i fra,men jeg SKAL!!!Og du,det håper jeg du også klarer å kjempe deg ut av det der.

Jeg har vært heldig,for når jeg vokste opp(er 33nå)så fantes null narko her i min lille bygd.Vet att hadde jeg vokst opp nå....vel da hadde jeg nok vært narkoman.Har alltid søkt til spenning og fult av liv for å holde alt oppe.Jo mere liv og fart,jo bedre har det vært.

Jeg håper inderlig du kommer fra alt det der vennen.Håper også du får støtte i rundt deg,det trenger du.

Ønsker deg alt godt fremmover.

Hadde egentlig slutta skrive her da,men måtte bare skrive deg noen ord:))

mange gode tanker fra meg

Tusen takk for at du svarte meg, du aner ikke hva det betyr å vite at det finnes andre. Lei for din skyld men glad allikevel for at jeg ikke er helt alene. Jeg var så kvalm etter at jeg hadde skrevet det innelgget, så fælt å se det svart på hvitt hva jeg har gjort (gjør). Heldigvis er jeg anonym her.

Kan jeg spørre om du gjorde noe spesielt for å bli kvitt "problemet" eller gled det bare over i sf helt av seg selv?

Tusen takk for svaret fra deg en gang til. Sender masse gode tanker o g håper at du kommer ut av problemene!!!! Vi skal klare det ikke sant?

[frika]

Nå er vel dette langt utenfor det området hvor jeg kan sies å ha kunnskap til å uttale meg; men kom på en liten ting du kan tenke på:

Når dukker dette behovet opp hos deg; hva er det som utløser det?

Kan det eksempelvis være i perioder av livet ditt hvor du føler du er totalt maktesløs, at livet flyter; evt. i perioder hvor du selv har veldig liten innflytelse på eget liv?

Det skjer når jeg får nedturer. Det er en måte å reagere på forå få stress og tristhet og sinne og smerte ut av kroppen. Det føles bedre en stund. Somom jeg får kontroll og overtaket igjen. Og noen ganger tenker jeg at jeg ahr jo sex samme hva så jeg kan jo like godt få noe ut av det, men det er vel mest for å forsvare det jeg gjør kanskje.

Takk for at du svarte meg uten å dømme

[frika]

Det er ikke bare du som gjør dette. Jeg vet om flere andre. Du må snakke med noen om dette. For din egen del.

Ja jeg vet det men det er lettere sagt enn gjort. Det er så jævlig vanskelig å få ordene ut av munnen de sitter fast i halsen. Kanskje du vet hvordan det er.. Og dette er så mye skam i, mer enn overgrepene også for dette er jo noe jeg gjør selv og da er det jo bare min skyld. Så skammer jeg meg så mye at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne med å snakke og til hvem. Er vel på tide med en ny runde hos en psykolog men jeg gruer meg masse til å starte på nytt hos en ny person.

Takk for at du svarte meg. JEg synes det er helt utrolig at du kjenner flere med samme problemene!! MEn godt å vite at vi er flere

[Gjest dukke]

Tusen takk for at du svarte meg, du aner ikke hva det betyr å vite at det finnes andre. Lei for din skyld men glad allikevel for at jeg ikke er helt alene. Jeg var så kvalm etter at jeg hadde skrevet det innelgget, så fælt å se det svart på hvitt hva jeg har gjort (gjør). Heldigvis er jeg anonym her.

Kan jeg spørre om du gjorde noe spesielt for å bli kvitt "problemet" eller gled det bare over i sf helt av seg selv?

Tusen takk for svaret fra deg en gang til. Sender masse gode tanker o g håper at du kommer ut av problemene!!!! Vi skal klare det ikke sant?

Hei igjen:)

Vel,jeg fant en type jeg ble veldigpå tuppa etter,vi ble sammen,og vi gifta oss:)

(og vi skilte oss)men på den tiden vi var gift så laga vi engler.takk og lov for det,uten hadde jeg nok gidd enda mere faen i livet mitt.

Min sf var først att jeg ikke spiste,så glei den over til å spise alt jeg kom over.

Skal nå i mai starte på diett laget av kostholdsekspert.Får da oppfølging av lege,ekspert og psykolog.

Og du vennen,jeg forstår åssen det er å sitte å se det en har skrevet og føle kvalmen velte opp i en.Man sitter og lurer på om det der er virkelig en selv....

Jeg dreiv vel på med dette til jeg var det som kalles fornuftig nok til å vite hva jeg gjorde.

Jepp frika......dette skal vi klare skjønner du:))

Opp med hode og frem med humøret.

Verken du eller jeg eller noen andre som gjør eller har gjort slikt er ekkel,men vi elsker å ha KONTROLL!!!

Stå på vennen,og du ......vit jeg forstår deg så innmari godt!

masse gode hilsner og gode tanker fra meg

[Ritva]

Kjære frika,

jeg skjønner godt at du føler at dette er din største og svarteste hemmelighet. Håper det kan være til noe trøst, at det er veldig, veldig mange som har det som deg, men ikke tørr å helt komme ut med det. Det skyldes skyldighet, skamhet og flauhet bl.a.

Så du er ikke alene og langt i fra så alene som du tror. jeg tror ikke at det handler om så mye kontroll, men heller selvskading og selvfølelsen vi får ved å være brukt og tillatelse ved å la oss bruke. Så når du føler deg bra, så er det nok ikke kontroll, men en sånn bekreftelse at du ikke er verdt noe annet og kan ikke brukes til noe annet.

Din venninne kan sikkert helt ikke skjønne heller før du forteller henne ærlig hvordan du tenker og føler og om din fortid. Men før du gjør det og ber om hennes hjelp og støtte så må du tenke etter om hun er en venninne du kan stole på.

Det finnes mange flotte og flinke psyk'er så du må ikke gi deg - og hvis du føler at du ikke orker å begynne på nytt - det er da du skal orke - fordi du kan ikke løpe unna dette. Hvis du vil slutte med å plage deg selv - da må du erkjenne at du trenger hjelp - søke den - og ta i mot den..og det er bare tull at du ikke klarer å ta av masken f.eks. fordi du orker det du selv vil og ønsker....og da gjenstår det..hva ønsker du, hva vil du, hva vil du kjempe for...det hjelper ikke å drukne seg i alkohol og drugs...og det vet du.. ta deg selv i nakken nå...og bestem deg for at du vil og orker!

Mvh

[Hawkwind]

Det skjer når jeg får nedturer. Det er en måte å reagere på forå få stress og tristhet og sinne og smerte ut av kroppen. Det føles bedre en stund. Somom jeg får kontroll og overtaket igjen. Og noen ganger tenker jeg at jeg ahr jo sex samme hva så jeg kan jo like godt få noe ut av det, men det er vel mest for å forsvare det jeg gjør kanskje.

Takk for at du svarte meg uten å dømme

Har tenkt ganske mye på ditt innlegg og ditt svar de siste dagene.

Jeg er vel ute på tynn is her; men noe av det første som slo meg i ditt reaksjonsmønster; er at denne reaksjonsformen din også er et forsøk på bearbeidelse av de negative opplevelsene.

At du ved selv å velge å oppsøke situasjoner, og ved selv å kontrollere hva som skjer; forsøker å ufarliggjøre det som skjedde før..?

Og at ettervirkningen av dette senere blir en forsterkning av de følelser av skyld og skam som skapte nedturen din i første omgang...?

Jeg har for lite kunnskap på dette området - men logisk sett er dette en forklaring jeg personlig synes virker fornuftig.

[girlunknown]

Ja jeg vet det men det er lettere sagt enn gjort. Det er så jævlig vanskelig å få ordene ut av munnen de sitter fast i halsen. Kanskje du vet hvordan det er.. Og dette er så mye skam i, mer enn overgrepene også for dette er jo noe jeg gjør selv og da er det jo bare min skyld. Så skammer jeg meg så mye at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne med å snakke og til hvem. Er vel på tide med en ny runde hos en psykolog men jeg gruer meg masse til å starte på nytt hos en ny person.

Takk for at du svarte meg. JEg synes det er helt utrolig at du kjenner flere med samme problemene!! MEn godt å vite at vi er flere

"Det er så jævlig vanskelig å få ordene ut av munnen de sitter fast i halsen. Kanskje du vet hvordan det er.."

ja, jeg vet akkurat hva du mener frika. det gjør så vondt og det er så fryktelig mye skam som ligger innvendig som en mur. jeg håper bare for din egen skyld at du oppsøker en person du kan snakke med ordentlig om de problemene du sliter med!

kommer til å tenke på deg. håper du gir lyd fra deg og forteller hvordan det går med deg fremover.

varme hilsener fra girlunknown

[frika]

Kjære frika,

jeg skjønner godt at du føler at dette er din største og svarteste hemmelighet. Håper det kan være til noe trøst, at det er veldig, veldig mange som har det som deg, men ikke tørr å helt komme ut med det. Det skyldes skyldighet, skamhet og flauhet bl.a.

Så du er ikke alene og langt i fra så alene som du tror. jeg tror ikke at det handler om så mye kontroll, men heller selvskading og selvfølelsen vi får ved å være brukt og tillatelse ved å la oss bruke. Så når du føler deg bra, så er det nok ikke kontroll, men en sånn bekreftelse at du ikke er verdt noe annet og kan ikke brukes til noe annet.

Din venninne kan sikkert helt ikke skjønne heller før du forteller henne ærlig hvordan du tenker og føler og om din fortid. Men før du gjør det og ber om hennes hjelp og støtte så må du tenke etter om hun er en venninne du kan stole på.

Det finnes mange flotte og flinke psyk'er så du må ikke gi deg - og hvis du føler at du ikke orker å begynne på nytt - det er da du skal orke - fordi du kan ikke løpe unna dette. Hvis du vil slutte med å plage deg selv - da må du erkjenne at du trenger hjelp - søke den - og ta i mot den..og det er bare tull at du ikke klarer å ta av masken f.eks. fordi du orker det du selv vil og ønsker....og da gjenstår det..hva ønsker du, hva vil du, hva vil du kjempe for...det hjelper ikke å drukne seg i alkohol og drugs...og det vet du.. ta deg selv i nakken nå...og bestem deg for at du vil og orker!

Mvh

Takk for at du svarte meg og jeg har tenkt mye på det du skrev!! Derfor har jeg ikke svart før heller for jeg har vært i tenkeboksen + at jeg har vært litt på fylla , Kanskje du har rett også for det er litt sånn som en befrielse å bare være "ingenting" en stund. Kanskje det er som du sier at man søker bekreftelse på det fordi man er vant til og trygg på å være en sånn ingenting. JEg går liksom inn i rollen også og gjør meg litt dummere enn jeg er og er ikke helt med, bare tømmer hodet og lar det stå til liksom. Og kanskje som hawkwind skriver også at man gjenopplever litt for å bearbeide ting og tang.

Venninnen min kan jeg snakke med og har snakket med henne om ganske mye men absolutt ikke alt.. hun vet mer enn jeg har sagt tror jeg.. MEn hun sitter inne til utpå sommeren, hun har sine ting hun også¨som hun strever med. Jeg får ikke besøke henne for jeg har et par narko-dommer og slipper ikke inn i fengselet. Men hun kommer jo snart ut heldigvis og det gleder jeg meg til .

Jeg vet veldig godt at det ikke hjelper å dope seg og drikke. Skal slutte med det også, føler at verden blir litt lysere rundt meg nå og at jeg får lyst å kjempe igjen. Har vært hos legen i forbindelse med noe annet nå og fikk henvisning til psyk.. men må vente da..

[frika]

Har tenkt ganske mye på ditt innlegg og ditt svar de siste dagene.

Jeg er vel ute på tynn is her; men noe av det første som slo meg i ditt reaksjonsmønster; er at denne reaksjonsformen din også er et forsøk på bearbeidelse av de negative opplevelsene.

At du ved selv å velge å oppsøke situasjoner, og ved selv å kontrollere hva som skjer; forsøker å ufarliggjøre det som skjedde før..?

Og at ettervirkningen av dette senere blir en forsterkning av de følelser av skyld og skam som skapte nedturen din i første omgang...?

Jeg har for lite kunnskap på dette området - men logisk sett er dette en forklaring jeg personlig synes virker fornuftig.

hei igjen

Det høres veldig logisk ut det du skriver synes jeg. Det er kanskje riktig også for det er mye man gjør for å bvearbeide problemer. Men det er en dårlig måte å gjøre det på det er helt sikkert.. .

[frika]

"Det er så jævlig vanskelig å få ordene ut av munnen de sitter fast i halsen. Kanskje du vet hvordan det er.."

ja, jeg vet akkurat hva du mener frika. det gjør så vondt og det er så fryktelig mye skam som ligger innvendig som en mur. jeg håper bare for din egen skyld at du oppsøker en person du kan snakke med ordentlig om de problemene du sliter med!

kommer til å tenke på deg. håper du gir lyd fra deg og forteller hvordan det går med deg fremover.

varme hilsener fra girlunknown

hei igjen og takk for svar og varm hilsen!

Jeg har fått henvisning til psykolog igjen nå og er litt stolt av meg selv siden jeg turte. Men tenkte at jeg må sikkert vente litt og da er det like bra å komme på venteliste med en gang så kan jeg ta all veiing for og imot mens jeg venter. Det går jo an å trekke seg også, men jeg tror ikke at jeg kommer til å gjøre det.

Og jeg kommer sikkert til ågi lyd fra meg her fremover også. Er så glad jeg fant denne nettsiden

[frika]

Hei igjen:)

Vel,jeg fant en type jeg ble veldigpå tuppa etter,vi ble sammen,og vi gifta oss:)

(og vi skilte oss)men på den tiden vi var gift så laga vi engler.takk og lov for det,uten hadde jeg nok gidd enda mere faen i livet mitt.

Min sf var først att jeg ikke spiste,så glei den over til å spise alt jeg kom over.

Skal nå i mai starte på diett laget av kostholdsekspert.Får da oppfølging av lege,ekspert og psykolog.

Og du vennen,jeg forstår åssen det er å sitte å se det en har skrevet og føle kvalmen velte opp i en.Man sitter og lurer på om det der er virkelig en selv....

Jeg dreiv vel på med dette til jeg var det som kalles fornuftig nok til å vite hva jeg gjorde.

Jepp frika......dette skal vi klare skjønner du:))

Opp med hode og frem med humøret.

Verken du eller jeg eller noen andre som gjør eller har gjort slikt er ekkel,men vi elsker å ha KONTROLL!!!

Stå på vennen,og du ......vit jeg forstår deg så innmari godt!

masse gode hilsner og gode tanker fra meg

Jeg merket meg noe du skrev om at du dreiv på med det til du var fornuftig nok til åvite hva du gjorde. Og først ble jeg litt fornærma da siden jeg ikke er så fornuftig Men så kom jeg på at jeg har egentlig aldri tenkt så mye på dette som jeg gjør nå! JEg har bare gjort det hvis du skjønner og ikke tenkt. Og når jeg har prøvd å slutte så har det bare vært fordi jeg har tenkt at det er jo ikke bra, det er jo feil, men jeg har ikke følt det sånn selv, det har bare vært fordi jeg har lært at det er feil. Men nå føler ejg mer og mer at det er veldig feil for meg selv. Spørsmålet er om jeg er glad nok i meg selv da.. Men kanskje jeg kan bli det..

Det forandrer sikkert veldgi mye å få barn for da må man jo ta seg sammen. Men jeg har akkurat tatt en abort jeg.. det der å få barn er ikke for meg, ikek gifte meg heller Jeg klarer alltid å skremme bort alle som bryr seg, og ikke klarer jeg å tro på at menn som sier de bryr seg gjør det heller..

[Ritva]

Takk for at du svarte meg og jeg har tenkt mye på det du skrev!! Derfor har jeg ikke svart før heller for jeg har vært i tenkeboksen + at jeg har vært litt på fylla , Kanskje du har rett også for det er litt sånn som en befrielse å bare være "ingenting" en stund. Kanskje det er som du sier at man søker bekreftelse på det fordi man er vant til og trygg på å være en sånn ingenting. JEg går liksom inn i rollen også og gjør meg litt dummere enn jeg er og er ikke helt med, bare tømmer hodet og lar det stå til liksom. Og kanskje som hawkwind skriver også at man gjenopplever litt for å bearbeide ting og tang.

Venninnen min kan jeg snakke med og har snakket med henne om ganske mye men absolutt ikke alt.. hun vet mer enn jeg har sagt tror jeg.. MEn hun sitter inne til utpå sommeren, hun har sine ting hun også¨som hun strever med. Jeg får ikke besøke henne for jeg har et par narko-dommer og slipper ikke inn i fengselet. Men hun kommer jo snart ut heldigvis og det gleder jeg meg til .

Jeg vet veldig godt at det ikke hjelper å dope seg og drikke. Skal slutte med det også, føler at verden blir litt lysere rundt meg nå og at jeg får lyst å kjempe igjen. Har vært hos legen i forbindelse med noe annet nå og fikk henvisning til psyk.. men må vente da..

Det er ikke så dumt å være i tenkeboksen i ny og ned og spesielt hvis man

har krefter til å være der litt - selv om det bli en fylletur etterpå eller

når det står på. Det viktigste er at du gjør det og at du tenker, føler - og vil

gjerne endre livet ditt som er nå/endre atferdsmønster - og fylle det med noe godt

og leve det livet du helt innerst ønsker og har lyst til. -Og det er absolutt ingen umulighet,

det er faktisk du som bestemmer det, men da må du stille degselv noen spørsmål om

degselv og din situasjon og hva du kan gjøre - for uansett, så bunner det ut i hva

du vil og kan gjøre. Se mulighetene og gripe dem. Hvem kan hjelpe og støtte deg og

hva er det jeg må tørre å akseptere.

Men da må du begynne å behandle deg litt penere og

snakke penere til deg selv. Fordi du er verdifull og du kan hvis du vil,

men da må du ikke tråkke på deg selv så mye. Det handler om å bli glad i seg selv

- stole på segselv - og kjenne og forstå at det finnes gode grunner til at

det ikke er din skyld at du har havnet på "galeien". Det å forstå at DU er verdt å bli glad

i fordi du er betydningsfull for degselv og for andre. Nå har du rømt lenge nok fra dette

og du er drita lei, redd og vil så gjerne annet - få orden på ting og tang - og som

tusenvis av andre så klarer du det, har vilje til det når du løfter hodet ditt og ser

hva du må gjøreselv, selv om det er tøft og vondt, men jeg lover deg at det er en god

investering til å leve fritt og godt - for det går faktisk an. Det er ingen som kan tvinge deg,

det er ingen som kan hjelpe deg - hvis du ikke selv vil og ønsker - men da må du også tørre og akseptere din fortid, bearbeide den og sette deg nye og positive mål fremover - og takle smerten og skammen på helt andre "kanaler" enn du gjør nå.

Håper at venninen og du kan felles finne krefter til å begynne noe nye og

godt - jeg føler meg overbevist om at dere fortjener det begge 2. Kjempeflott at

du har fått henvisning og at du føler at det er litt lysere rundt deg nå.

Stå-på-klem