Kan jeg jobbe med selvutvikling sammen med en psykiater eller er det ikke greit når man går offentlig?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg står på venteliste på Poliklinikken og vil trolig få tildelt en psykiater innen 2 ukers tid. Hovedgrunnene til at jeg ble henvist var 1) Justering av medisiner siden jeg har bipolar og 2) Få hjelp med å slutte med overspising og få ett normalt forhold til mat. Men en annen ting jeg også kunne tenke meg å benytte muligheten til å jobbe litt med er selvutvikling, altså "å bli den beste versjonen av meg selv". Spesielt mtp at jeg er veldig innadvendt og av flere grunner sliter med det sosiale og derfor ikke har noen venner f.eks, det er en av flere ting jeg ønsker å bli bedre på. 

Sees det på som greit å ta dette opp som ett tema og noe man kan jobbe med sammen med en psykiater i det offentlige, eller er det mer forventet at man må gå privat og betale 1500 kr per time om man skal jobbe med slike ting som sees på som uviktig? Hva er deres mening ift dette? 

Anonymkode: 977b8...957

[nachnoo]

Jeg mener at dette er naturlig å jobbe med sammen med de to andre problemstillingene. Dette kan du gjøre sammen med psykiateren. 

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (28 minutter siden):

Jeg mener at dette er naturlig å jobbe med sammen med de to andre problemstillingene. Dette kan du gjøre sammen med psykiateren. 

Ja, det har du nok rett i! Jeg har ikke tenkt på det på den måten før, så takk for at du svarte så jeg innså dette!

Anonymkode: 977b8...957

[Everybody]

Får man virkelig hjelp med sånne problemer på poliklinikken?

Trodde man fikk sykepleiere som spør hvordan søvnen er og om man er suicidal.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 minutt siden):

Får man virkelig hjelp med sånne problemer på poliklinikken?

Trodde man fikk sykepleiere som spør hvordan søvnen er og om man er suicidal.

Mener du det jeg nevnte om medisiner og overspising eller det siste med ønske om å selvutvikling? De to første vet jeg at jeg kommer til å få hjelp med, for det var jo det som sto i henvisningen, men siste vet jeg ikke.

Det er ingen sykepleiere som jobber som behandlere på Poliklinikken som jeg hører til i alle fall, de har bare psykologer og psykiatere, også LIS som holder på å utdanne seg til psykiatere da.

Anonymkode: 977b8...957

[Everybody]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mener du det jeg nevnte om medisiner og overspising eller det siste med ønske om å selvutvikling? De to første vet jeg at jeg kommer til å få hjelp med, for det var jo det som sto i henvisningen, men siste vet jeg ikke.

Det er ingen sykepleiere som jobber som behandlere på Poliklinikken som jeg hører til i alle fall, de har bare psykologer og psykiatere, også LIS som holder på å utdanne seg til psykiatere da.

Anonymkode: 977b8...957

Tenker på det siste med selvutvikling. Trodde ikke det var sånne problemer man fikk hjelp med på poliklinikken.

[AnonymBruker]

Everybody skrev (11 minutter siden):

Tenker på det siste med selvutvikling. Trodde ikke det var sånne problemer man fikk hjelp med på poliklinikken.

Altså, jeg skjønner jo selvfølgelig at jeg aldri hadde fått plass på Poliklinikken dersom det bare var selvutvikling jeg ønsket hjelp med. Men om man kan sette selvutvikling i sammenheng med det andre jeg sliter med (bipolar og overspising bl.a) slik som Nachnoo foreslo så vil jeg tro at jeg kan få hjelp til det også som en del av totalpakken? Det går jo ganske utover livskvaliteten det også. Altså har jeg ingen venner, har aldri hatt kjæreste eller romantisk forhold, synes det er vanskelig å ha en relasjon til kollegaer og sjefen min på jobb f.eks. Andre ting som går ganske mye utover livet mitt er at jeg har ett ganske stort selvhat og dårlig selvtillit og mener selv at jeg ikke fortjener noe bra eller å ha det bra i livet mitt og kan være ganske god på selvstraff f.eks.

Anonymkode: 977b8...957

[Everybody]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Altså, jeg skjønner jo selvfølgelig at jeg aldri hadde fått plass på Poliklinikken dersom det bare var selvutvikling jeg ønsket hjelp med. Men om man kan sette selvutvikling i sammenheng med det andre jeg sliter med (bipolar og overspising bl.a) slik som Nachnoo foreslo så vil jeg tro at jeg kan få hjelp til det også som en del av totalpakken? Det går jo ganske utover livskvaliteten det også. Altså har jeg ingen venner, har aldri hatt kjæreste eller romantisk forhold, synes det er vanskelig å ha en relasjon til kollegaer og sjefen min på jobb f.eks. Andre ting som går ganske mye utover livet mitt er at jeg har ett ganske stort selvhat og dårlig selvtillit og mener selv at jeg ikke fortjener noe bra eller å ha det bra i livet mitt og kan være ganske god på selvstraff f.eks.

Anonymkode: 977b8...957

Samme problemer som meg da. Men jeg kan si at det har hjulpet å få riktige medisiner, det hjalp på de problemene du beskriver, men det er fortsatt ikke helt borte, bare bedre.

[Sokk]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså har jeg ingen venner, har aldri hatt kjæreste eller romantisk forhold, synes det er vanskelig å ha en relasjon til kollegaer og sjefen min på jobb f.eks. Andre ting som går ganske mye utover livet mitt er at jeg har ett ganske stort selvhat og dårlig selvtillit og mener selv at jeg ikke fortjener noe bra eller å ha det bra i livet mitt og kan være ganske god på selvstraff f.eks.

Det du beskriver her er reelle problemer som går ut over livskvaliteten din i stor grad, og som er en del av hele bildet av hva du sliter med. Det fremstår ikke som uviktig, et ord du bruker i hovedinnlegget. 

Når noen bruker ordet «selvutvikling» assosierer jeg det med folk som egentlig har det ganske bra, men som ser ett eller to områder de kan få enda bedre. 

[AnonymBruker]

Everybody skrev (1 time siden):

Samme problemer som meg da. Men jeg kan si at det har hjulpet å få riktige medisiner, det hjalp på de problemene du beskriver, men det er fortsatt ikke helt borte, bare bedre.

Så godt å høre at det har hjulpet deg å få riktige medisiner, kan jeg spørre deg hvilke medisiner du bruker? Og har du også bipolar eller?

Sokk skrev (4 minutter siden):

Det du beskriver her er reelle problemer som går ut over livskvaliteten din i stor grad, og som er en del av hele bildet av hva du sliter med. Det fremstår ikke som uviktig, et ord du bruker i hovedinnlegget. 

Når noen bruker ordet «selvutvikling» assosierer jeg det med folk som egentlig har det ganske bra, men som ser ett eller to områder de kan få enda bedre. 

Ja, det er jo helt sant det du sier. Du har jo også rett i at det ikke er uviktig, sånn egentlig. Ikke for meg som pasient i alle fall. Jeg bare tenkte at det kunne fremstå som uviktig for en behandler i psykiatrien i forhold til at de aller fleste pasientene de har sliter med ting som jeg tenker fremstår mye mer alvorlig enn det å slite sosialt og ikke ha venner osv, sånn som suicidalitet, psykose, alvorlig depresjon osv?

Ja, det er jo også sant. Hvis jeg skulle brukt ett annet ord enn selvutvikling hvilket ord ville du heller brukt i stedet da som beskriver det jeg ønsker hjelp med?

Anonymkode: 977b8...957

[Sokk]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja, det er jo også sant. Hvis jeg skulle brukt ett annet ord enn selvutvikling hvilket ord ville du heller brukt i stedet da som beskriver det jeg ønsker hjelp med?

Jeg vet ikke hvilket ord som vil være mest dekkende eller best beskrive det du trenger hjelp med. Jeg tror det beste er å være så konkret som du er i denne tråden.

Har du fått noe terapi i forbindelse med bipolar-diagnosen, eller bare medisiner? Jeg vet ikke hva du sliter mest med, men de tingene du ramser opp høres jo ut som ganske store risikofaktorer for depresjon, så  det må da gi mening å få jobbe med de tingene også?

Jeg tror også at du ikke skal undervurdere din problematikk sammenlignet med andre, det er ikke sånn at alle som får hjelp i det offentlige har mye mer alvorlige problemer enn det du har. Det er heller ikke bare akutthjelp mot suicidalitet, psykose, alvorlig depresjon etc. som tilbys, det er mulig å få terapi over tid også. Det er ikke opp til deg å bedømme om du er «verdt» å få et offentlig tilbud. Om du evt får nei kan du vurdere å gå privat. Men det er ikke ditt ansvar å nedprioritere deg selv. 

[Everybody]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Så godt å høre at det har hjulpet deg å få riktige medisiner, kan jeg spørre deg hvilke medisiner du bruker? Og har du også bipolar eller?

Tar Latuda, Seroquel og Efexor. Latuda og Seroquel er for psykose mens Efexor er for depresjon og sosial angst og angst generelt. Jeg har psykoselidelse, ikke bipolar. Siden du har bipolar er det noen som blir maniske av antidepressiva, men det kan du jo snakke med psykiater om.

[Trinity80]

Everybody skrev (2 timer siden):

Tenker på det siste med selvutvikling. Trodde ikke det var sånne problemer man fikk hjelp med på poliklinikken.

Selvutvikling i opprinnelig forstand utgår nok, med situasjonen innen psykisk uhelse i Norge for tiden. Lange køer og mange som trenger hjelp.

Til TS: på DPS jobber man konkret mot en diagnose. Man blir avsluttet raskt om det ikke er noe fremgang over tid, eller om bruker er passiv for lenge. Kommer selvfølgelig an på klinisk observasjon og problematikk. Så om man ikke bor ett sted med få som behøver hjelp og for mange helsepersonell så ville jeg hatt det i bakhodet ☺️

Og om diagnosen henger sammen med personlighetstrekk så jobber man gjerne med det. Så sånn sett så jobber man med personlig utvikling. Psykiatere i det offentlige jobber oftest med å stadfeste diagnose og dermed behandlingsforløp.

Hører gjerne om andres erfaring, så får man mer nyansert bilde. 

[Everybody]

Ja hvorfor bryr ikke psykiatrien seg om sånne problemer? Ingen venner, ingen kjæreste, lav selvtillit, selvhat, tyr ofte til selvstraff.

Dette er jo alvorlige problemer. Det eneste de bryr seg om er om du er suicidal, psykotisk eller manisk.

Det kan også ligge en depresjon der, som kan gjøre disse problemene bedre om man får behandling/medisiner. Altså å begynne med AD.

Endret 28. juni av Everybody

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Hovedgrunnene til at jeg ble henvist var 1) Justering av medisiner siden jeg har bipolar og 2) Få hjelp med å slutte med overspising og få ett normalt forhold til mat. Men en annen ting jeg også kunne tenke meg å benytte muligheten til å jobbe litt med er selvutvikling, altså "å bli den beste versjonen av meg selv". Spesielt mtp at jeg er veldig innadvendt og av flere grunner sliter med det sosiale og derfor ikke har noen venner f.eks, det er en av flere ting jeg ønsker å bli bedre på. 
 

Anonymkode: 977b8...957

Ofte henger overspising sammen med f.eks. innadvendthet, ensomhet, vansker med å få seg venner - og det er nå godt kjent at ensomhet er alt annet enn helsefremmende.

 

Det du også bør være nysgjerrig på, er hvilken funksjon har overspisingen for deg? - det er ulikt fra person til person... Jeg vil tro at gjennom å ta tak i forholdet til mat, kan kanskje en del av det andre løse seg etter hvert.

 

Men, som @sokk sier, ville jeg ikke brukt ordet selvutvikling. I det offentlige helsevesenet er målet å få hverdagen til å fungere bedre, og det er i praksis det samme, men daglig fungering i hverdagen er relativt lav på en eller flere områder.. Det er inngangsbilletten til behandling. Jeg får en assosiasjon til de som jobber med egen selvutvikling, er daglig fungering relativt god fra før? Og en ønsker å få enda mer ut av noe som fungerer bra.

 

Jeg tenker at ordet selvutvikling kan raskt misforstås om du bruker det. Du må selv finne ut av hvilke ord som passer deg best. Kanskje du ønsker deg kontroll over maten - ikke den over deg og jobbe med hvilke følelser som trigger/setter i gang overspising. Være nysgjerrig på hvorfor du overspiser... Og spiller kanskje den bipolare lidelsen kanskje inn på når du overspiser?

 

Noen tanker... Det virker som du er motivert til behandling - det er bra!

[AnonymBruker]

Sokk skrev (13 timer siden):

Jeg vet ikke hvilket ord som vil være mest dekkende eller best beskrive det du trenger hjelp med. Jeg tror det beste er å være så konkret som du er i denne tråden.

Har du fått noe terapi i forbindelse med bipolar-diagnosen, eller bare medisiner? Jeg vet ikke hva du sliter mest med, men de tingene du ramser opp høres jo ut som ganske store risikofaktorer for depresjon, så  det må da gi mening å få jobbe med de tingene også?

Jeg tror også at du ikke skal undervurdere din problematikk sammenlignet med andre, det er ikke sånn at alle som får hjelp i det offentlige har mye mer alvorlige problemer enn det du har. Det er heller ikke bare akutthjelp mot suicidalitet, psykose, alvorlig depresjon etc. som tilbys, det er mulig å få terapi over tid også. Det er ikke opp til deg å bedømme om du er «verdt» å få et offentlig tilbud. Om du evt får nei kan du vurdere å gå privat. Men det er ikke ditt ansvar å nedprioritere deg selv. 

Jeg har gått på Bipolar kurset som Poliklinikken tilbyr, men jeg har ikke fått noe terapi ift bipolar i en-til-en samtaler med behandler. Burde jeg fått det? Ellers så er det gode poeng du har i det du skriver, jeg tar det med meg videre. Jeg tenker at jeg dropper å bruke ordet selvutvikling, men heller bruker litt lengre tid på å beskrive helt konkret hva det er jeg ønsker hjelp med og sliter med.

Everybody skrev (13 timer siden):

Tar Latuda, Seroquel og Efexor. Latuda og Seroquel er for psykose mens Efexor er for depresjon og sosial angst og angst generelt. Jeg har psykoselidelse, ikke bipolar. Siden du har bipolar er det noen som blir maniske av antidepressiva, men det kan du jo snakke med psykiater om.

Ja, jeg skal diskutere det med psykiater. Jeg bruker også seroquel nå, og har tenkt tanken på å kanskje legge til wellbutrin siden jeg har brukt den før og den gav god effekt. Jeg regner med seroquel er godt nok for å stoppe en eventuelt utvikling av hypomani man kan risikere å få av antidepressiva?

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Ofte henger overspising sammen med f.eks. innadvendthet, ensomhet, vansker med å få seg venner - og det er nå godt kjent at ensomhet er alt annet enn helsefremmende.

 

Det du også bør være nysgjerrig på, er hvilken funksjon har overspisingen for deg? - det er ulikt fra person til person... Jeg vil tro at gjennom å ta tak i forholdet til mat, kan kanskje en del av det andre løse seg etter hvert.

 

Men, som @sokk sier, ville jeg ikke brukt ordet selvutvikling. I det offentlige helsevesenet er målet å få hverdagen til å fungere bedre, og det er i praksis det samme, men daglig fungering i hverdagen er relativt lav på en eller flere områder.. Det er inngangsbilletten til behandling. Jeg får en assosiasjon til de som jobber med egen selvutvikling, er daglig fungering relativt god fra før? Og en ønsker å få enda mer ut av noe som fungerer bra.

 

Jeg tenker at ordet selvutvikling kan raskt misforstås om du bruker det. Du må selv finne ut av hvilke ord som passer deg best. Kanskje du ønsker deg kontroll over maten - ikke den over deg og jobbe med hvilke følelser som trigger/setter i gang overspising. Være nysgjerrig på hvorfor du overspiser... Og spiller kanskje den bipolare lidelsen kanskje inn på når du overspiser?

 

Noen tanker... Det virker som du er motivert til behandling - det er bra!

Jeg har jo f.eks lest "Få bukt med overspising" i håp om at jeg kanskje kunne klare å komme meg ut av det på egenhånd. Men jeg tror nok jeg har slitt med det i for mange år og i for stort omfang til at jeg klarer å komme meg ut av det helt på egenhånd nå uten hjelp fra behandler. Jeg har jo forsøkt mange ganger uten å lykkes. Så sånn sett er jeg veldig glad for at jeg kommer til å kunne få hjelp av psykiater. Jeg håper bare at han eller hun har god kunnskap om overspising siden jeg har hørt at kompetansen på overspising blant behandlere stort sett er ganske lav til tross for at det er det vanligste spiseforstyrrelsen. Jeg vet ikke helt hvorfor? Kanskje behandlere ikke syntes det er så interessant å lære om overspising som anoreksi og bulimi? 

Når det kommer til hvilken funksjon overspising har for meg så har jeg ikke klart å komme frem til ett klart svar på dette selv. Men kanskje det kan være lettere for meg å finne ut av det med hjelp av en behandler? Jeg har tenkt at det kanskje kan dreie seg om flere ting, kanskje aller mest det at jeg på en måte spiser følelsene mine. Så hvis jeg f.eks har en dårlig dag eller kjenner meg trist, mislykket eller andre negative følelser så bruker jeg mat til å døyve dette. Jeg tenker også at deler av forklaringen også kan være enklere ting som at jeg er veldig glad i mat og det er vanskelig å slutte å spise og at jeg har fått det som vane. Jeg hørte også nettopp på podcasten til ROS og der var det en dame som hadde slitt med overspising og hun forklarte det som at hun hadde ett stort, sort hull hun forsøkte å fylle og at hun følte seg som en gapende og skrikende fugleunge som hele tiden hadde nebbet åpent og bare fylte på og fylte på med mat og det ble aldri nok. Jeg synes det var en beskrivelse jeg kunne kjenne meg igjen i og som egentlig forklarte det på en god måte.

Anonymkode: 977b8...957

[psykedeliker]

Selvutviklingsbegrepet er veldig omfattende, så det er nok best å beskrive så presist så mulig både metodikk og mål.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (7 timer siden):

Selvutviklingsbegrepet er veldig omfattende, så det er nok best å beskrive så presist så mulig både metodikk og mål.

Hva mener du med metodikk? Metoden jeg ønsker å bruke for å jobbe med meg selv, eller? 

Anonymkode: 977b8...957

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Metoden jeg ønsker å bruke for å jobbe med meg selv, eller? 

Ja riktig. Du bør ha dialog med behandler om dette, slik at du ikke får en situasjon der behandlerens metodikk motarbeider din egen innsats.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (19 timer siden):

Ja riktig. Du bør ha dialog med behandler om dette, slik at du ikke får en situasjon der behandlerens metodikk motarbeider din egen innsats.

Ja, det er nok lurt så det skal jeg gjøre.

Anonymkode: 977b8...957