Flest selvmord hos kvinner skjer i alderen 45-74år

[AnonymBruker]

cilie skrev (1 minutt siden):

Ja, sånn fra 48- 70-ish, mens en mann på 50 nok tenker 35-50 maks… 

Menn på 50 burde gå etter 50 pluss 

Anonymkode: 78883...26a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Menn på 50 burde gå etter 50 pluss 

Anonymkode: 78883...26a

Biologien er ikke slik.

Anonymkode: 48b20...1d1

[AnonymBruker]

cilie skrev (23 minutter siden):

Ja, sånn fra 48- 70-ish, mens en mann på 50 nok tenker 35-50 maks… 

Ja og damene 50+ ender ofte opp med eldre menn som de må ta vare på etter en stund. 
 

Anonymkode: b2b8e...360

[Grendel]

Det er litt overraskende for meg at det stiger med alderen for begge kjønn. Jeg har hørt om selvmord blant eldre, men det er det ikke litt  underkommunisert?

Jeg fant mye her:

https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/samfunn/livskvalitet-i-norge/?term=

 Grafen under viser hvor mange som selv mener de har lav livskvalitet innenfor ulike områder.

Jeg tenker dette ikke handler om at det er trist å bli gammel, men at det er trist for noen gamle. Det er færre ensomme blant eldre enn unge, men uten skole, jobb, barn og helse blir man veldig ensom.

Endret onsdag kl 06:16 av Grendel

[Sokk]

Jeg tenker at noen selvmord blant eldre kan være forståelige. Jeg har sett enkelte sykdomsforløp i familien som jeg gjerne vil unngå å oppleve. Hvis jeg rammes av en slik sykdom i høy alder og føler meg ferdig med å leve livet mitt, tror jeg at jeg vil ha en beredskapsplan for å avslutte livet på egenhånd i tide. Det er kanskje brutalt, men det er også brutalt med seigpiningen som enkelte sykdommer kan gi deg. Dette betyr IKKE at jeg mener at andre bør gjøre det samme og jeg ville aldri i livet deltatt ved assistert selvmord, skulle det bli tillatt i Norge. Helt uaktuelt.

Jeg har også tro på utsagnet tidligere i tråden at det som holder folk tilbake fra selvmord er egne barn og særlig mindreårige barn. Når jeg har voksne barn som må ta vare på meg, er det lettere å konkludere med at selvmord er en akseptabel løsning. Så kommer jeg til helvete, men det fremstår uunngåelig uansett. 

[AnonymBruker]

Grendel skrev (1 time siden):

Det er litt overraskende for meg at det stiger med alderen for begge kjønn. Jeg har hørt om selvmord blant eldre, men det er det ikke litt  underkommunisert?

Jeg fant mye her:

https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/samfunn/livskvalitet-i-norge/?term=

 Grafen under viser hvor mange som selv mener de har lav livskvalitet innenfor ulike områder.

Jeg tenker dette ikke handler om at det er trist å bli gammel, men at det er trist for noen gamle. Det er færre ensomme blant eldre enn unge, men uten skole, jobb, barn og helse blir man veldig ensom.

Den grafen gir jo ingen mening og vitner om at de som har svart ikke har særlig selvinnsikt. 

At 18-24åringer er de som skårer høyest på lite mening i livet blir bare feil siden det er da man oftest går på skole, tar utdannelse og virkelig har en mening med dagene. Den aldersgruppen som burde skåret høyest her er pensjonistene. Eller ihvertfall 80+ (den alderen der man begynner å bli så skrøpelig at man ikke klarer å gå nesten eller komme seg på butikken selv. 

Anonymkode: 7e50d...332

[cilie]

Sokk skrev (44 minutter siden):

det er også brutalt med seigpiningen som enkelte sykdommer kan gi deg.

Ja, det samme med ren alderdom. Å bevitne to år med H på sykehjem, har i hvert fall gjort meg redd for å havne der. Ja, det fins mange flinke ansatte, men også (som seff i alle yrker) til det fullstendig udugelige og totalt uegnet i en sånn jobb. Snakke til (og over) eldre, syke mennesker som om de skulle vært enten et lite barn eller totalt tilbakestående. - En eldreomsorg som i stor grad preges av kun nødvendig stell og lite kos og passende aktivering.

Endret onsdag kl 08:16 av cilie

[laban]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Den grafen gir jo ingen mening og vitner om at de som har svart ikke har særlig selvinnsikt. 

Men sånn er det jo med egenrapporterte data, det er ikke alltid man svarer slik utenforstående observatører ville gjort.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At 18-24åringer er de som skårer høyest på lite mening i livet blir bare feil siden det er da man oftest går på skole, tar utdannelse og virkelig har en mening med dagene. Den aldersgruppen som burde skåret høyest her er pensjonistene. Eller ihvertfall 80+ (den alderen der man begynner å bli så skrøpelig at man ikke klarer å gå nesten eller komme seg på butikken selv. 

Det kan ha med forventninger å gjøre. Er man 20 år med nesa i andres vellykkethet på Instagram, er det ikke sikkert man er så fornøyd med å ha tilgang til studieplass og -lån. Pensjonister som har begynt å følge sine jevnaldrende til graven, men selv er friske og kan disponere dagene etter eget ønske, er ofte glade for det de har. 

Det er også begrenset hvor mange svar man får fra de aller eldste og skrøpeligste. Dette er egne svar på undersøkelser, det er ikke et team som er sendt ut for å vurdere hva folk "burde" føle ut fra bestemte kriterier. Så det er sannsynlig at det er de sprekeste og friskeste blant gruppen 80+ som har svart. Når det er sagt, er det ikke slik at alle over 80 er pleietrengende og bare venter på døden. 

[skogbrann]

cilie skrev (3 timer siden):

Ja, det samme med ren alderdom. Å bevitne to år med H på sykehjem, har i hvert fall gjort meg redd for å havne der. Ja, det fins mange flinke ansatte, men også (som seff i alle yrker) til det fullstendig udugelige og totalt uegnet i en sånn jobb. Snakke til (og over) eldre, syke mennesker som om de skulle vært enten et lite barn eller totalt tilbakestående. - En eldreomsorg som i stor grad preges av kun nødvendig stell og lite kos og passende aktivering.

Støtter deg i det. Jeg har jobbet på sykehjem og personlig vil jeg heller dø enn å havne dit. Man er for det første svært syk når man havner på sykehjem i dag, og de fleste sykehjem har alt for få ansatte og ressurser. Der jeg jobbet hadde vi rett og slett ikke tid til å gjøre noe utenom det helt nødvendigste. Vi sørget for at de eldre var rene og fikk i seg mat (gitt at de ikke nektet å spise), men utover det var det ikke mye vi fikk gjort.

Å sette seg ned for å ta en prat, gi emosjonell støtte, gi verdi eller innhold til dagene hadde vi ikke ressurser til. I tillegg var det flere av mine kollegaer som ikke støttet opp under den lille selvstendigheten noen av pasientene hadde fordi pasientene brukte for lang tid på å utføre oppgavene (f.eks. noe av stellet). Flere av mine kollegaer ble også også irriterte på pasientene fordi de var for trege. Så noen snakket som du sier «ned» til pasientene, gjorde oppgaver etc. pasientene selv kunne gjort pga. utålmodighet og var rett og slett irritable. Jeg hadde ikke samvittighet til å oppføre meg slik så det hendte jeg fikk tilsnakk av enkelte kollegaer fordi jeg brukte for lang tid. Men jeg syntes det hadde blitt alt for uverdig og nedverdigende å ikke tillate pasientene å opprettholde et minimum av selvstendighet en gang. Jeg måtte også bruke lunsjpauser eller bli lengre på jobb hvis noen av pasientene trengte støtte av noe slag. Skulle jeg f.eks. latt en pasient som nærmet seg døden sitte alene med tankene omkring dette? 

Mye av dette kunne blitt enormt mye bedre hvis det ble bevilget mer ressurser til eldreomsorg, men det kommer trolig ikke til å skje. I dag må man nesten «miste empatien» for å holde ut å jobbe på sykehjem. 

[Sokk]

skogbrann skrev (8 timer siden):

I dag må man nesten «miste empatien» for å holde ut å jobbe på sykehjem.

Det er i det hele tatt veldig nyttig å jobbe litt på sykehjem for å forstå at man bør lage en plan for egen alderdom.