Sliter med overspising, hva kan man gjøre for å unngå at det tipper over andre veien og man utvikler anoreksi i stedet for?

[AnonymBruker]

Jeg har i mange år hatt ett stort problem med overspising og er nå pga det alt for overvektig. Jeg har ikke fått diagnose enda da, men er klart det jeg sliter med når jeg leser diagnosekriteriene. Jeg hadde ok kontroll i starten så jeg var da fortsatt normalvektig, men nå er jeg i alvorlig fedme kategorien. Jeg er dårlig på å takle å være sulten, så stort sett gir jeg fort etter kjenner jeg på det. Og for det meste spiser jeg til og med lenge før jeg kjenner meg sulten også. 

Men nå har jeg endelig klart å snu det så jeg kan gå mange timer og være sulten og jeg kjenner veldig mestring ift det å kjenne på sult. At jeg er flink, at det har effekt å faste osv. Men jeg er jo likevel litt redd for at det kanskje skal snu andre veien? Altså at jeg ender opp med å spise alt for lite og ende opp med anoreksi i stedet for? Nå har jeg jo bare godt av å gå ned i vekt da, men vil jo helst unngå å få ett usunt forhold til mat. Hva tenker dere om dette som jeg skriver? Hva kan man/jeg/behandler gjøre for å unngå at det tipper over andre veien og man utvikler anoreksi i stedet for?

Anonymkode: eb21c...15d

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg spør føre var er at jeg har hørt at det er vanlig å gå fra en spiseforstyrrelse til en annen når man begynner behandling og forsøker endre adferd. Slik at for meg som sliter med overspising og sliter med at jeg spiser alt for mye så kan det være lett å gå for langt andre veien når jeg forsøker å spise mindre/normale porsjoner. 

Anonymkode: eb21c...15d

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har i mange år hatt ett stort problem med overspising og er nå pga det alt for overvektig. Jeg har ikke fått diagnose enda da, men er klart det jeg sliter med når jeg leser diagnosekriteriene. Jeg hadde ok kontroll i starten så jeg var da fortsatt normalvektig, men nå er jeg i alvorlig fedme kategorien. Jeg er dårlig på å takle å være sulten, så stort sett gir jeg fort etter kjenner jeg på det. Og for det meste spiser jeg til og med lenge før jeg kjenner meg sulten også. 

Men nå har jeg endelig klart å snu det så jeg kan gå mange timer og være sulten og jeg kjenner veldig mestring ift det å kjenne på sult. At jeg er flink, at det har effekt å faste osv. Men jeg er jo likevel litt redd for at det kanskje skal snu andre veien? Altså at jeg ender opp med å spise alt for lite og ende opp med anoreksi i stedet for? Nå har jeg jo bare godt av å gå ned i vekt da, men vil jo helst unngå å få ett usunt forhold til mat. Hva tenker dere om dette som jeg skriver? Hva kan man/jeg/behandler gjøre for å unngå at det tipper over andre veien og man utvikler anoreksi i stedet for?

Anonymkode: eb21c...15d

Løsningen kan være å følge en strukturert kostplan som inneholder tilstrekkelig næring og samtidig fører til en svært langsom vektreduksjon.  Fornuftig å spise "etter klokka" - dvs. ha ganske faste spisetider og en plan for hva måltidene skal inneholde.