Må jeg bare godta at jeg ikke kan bli bedre enn dette?

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt litt på: Må jeg bare godta at jeg ikke kan bli bedre enn dette?

Jeg har slitt veldig mye psykisk de siste 8-9 årene spesielt og jeg har vært gjennom flere depresjoner, psykoser, suicidale tanker, selvmordsforsøk osv. Har vært mye innlagt eller bare hjemme lenket til sengen der jeg ikke har opplevd noe mening i livet og alle dager bare er ett sort hull og mye er borte fra hukommelsen fordi det skjer ingenting bra så dagene er bare det samme dritten hver dag. 

Men nå siste året så har flere ting falt veldig på plass for meg heldigvis, og jeg ser en mening med å komme meg ut av sengen hver dag og "leve livet". Jeg har en liten deltidsjobb og deltar litt på Fontenehuset så jeg kommer meg ut av huset nesten hver dag. Men så er det flere ting jeg skulle ønske var bedre i livet mitt. Som at jeg ikke var så psykisk og fysisk sliten hele tiden, at jeg hadde en venninne og en kjæreste og ett par andre småting. Men jeg føler at jeg er en så ødelagt person nå at det skal MYE til før jeg klarer å finne noen som vil ha meg som venn og som kjæreste. Jeg har aldri hatt kjæreste f.eks og tanken på at noen virkelig kan klare å elske meg er utenkelig, jeg klarer ikke å ha troen på at noen der ute kan faktisk klare å elske meg for den jeg er.

Så jeg tenker da: Må jeg bare godta at jeg ikke kan få det bedre enn jeg har det nå? Eller kan jeg klare å kjempe litt til og klare å endre på det som gjør det vanskelig for meg å skulle åpne meg og klare å få en venninne og en kjæreste blant flere ting? Hva mener dere andre her inne?

Anonymkode: fdf90...90e

[Everybody]

Du sier jo at ting har blitt bedre. Så hvorfor kan ikke ting bli enda bedre med tiden? Har du prøvd mye medisiner? Noen som har fungert bra?

Og hva er det som gjør at du tror det blir vanskelig å finne en venn og kjæreste? Sliter du med å være sosial?

[Trinity80]

Synes ikke livet er statisk på noe som helst tidspunkt. Lev dynamisk, prøv deg litt frem men med sikkerhet at din fysiske og psykiske tilværelse er stabil nok til at du trives.

Om du ikke har en venninne, så prioriter det. Gode venner er faktisk fint for psyken vår.

Om det går i orden og du kjenner at du orker teste å date litt. Så tar du det videre om du kjenner deg trygg nok i det.

Ta stegene fremover og kanskje tilbake. Lykke til!